Covid-19: Vi som tror vi ikke kan hjelpe

Øyvind Stople Sivertsen Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Alexander Sunde
Om forfatteren

Etter å ha lest dette reflekterer jeg over hvorfor ikke man kan bidra som bærer av viruset eller «positiv».

Om man har som premiss at veldig mange av våre kolleger kommer til å teste positivt, og at de kun kommer til å oppleve milde symptomer (kanskje til og med asymptomatiske forløp), så kan de i teorien jobbe, for eksempel med tilpasset arbeidstid og etter evne. Man må også ha som premiss at en koronapositiv pasient ikke skades av å behandles av koronapositivt personale, og at en har en lav terskel for å ivareta de som jobber der i sanert sykehus om de skulle trenge mer intens behandling.

Legger vi dette til grunn, kunne man hatt et helt sykehus med koronasmittede – både personale og pasienter. Her kunne man for eksempel drevet triage/observasjon/iv. behandling, og etter hvert som flere helsepersonell testet positivt, ville man kunne øke bemanningen. Kanskje ville man kunne drive med mer avansert medisinsk behandling. Så hadde man ikke hatt følelsen av kuebiko som forfatter skildrer. Da kunne helsepersonell bli sendt til et behandlingssenter / lite sykehus / ombygd omsorgssenter med bare «positive» folk, istedenfor å sitte hjemme og tvinne tomler. En må selvsagt se på hva forskningen sier om re-smitte, immunitet, eventuelle mutasjoner og så videre. Italienerne hevdet at sykepleiere og leger jobbet når de var smittet, og at noen ble syke imens de var på jobb.

Mulig at denne hypotesen ikke er forsvarlig vitenskapelig. Hypotesen er jo så enkel at den trolig er utforsket tidligere? Det vet jeg ikke.

Rolf Kåresen
Om forfatteren

Takk for meget leseverdige refleksjoner. Som 79 år gammel lett hjertesyk kirurg har jeg selv kjent på kuebiko. Vet jo at min gamle arbeidsplass ville avvise meg dersom jeg forsøker å melde meg til tjeneste. Men det hjalp godt å bli forespurt om å være med i Sanitetsforeningen Frivillighetens koronatelefon. Plutselig var jeg litt til nytte. Min tanke er at dere aktive som tvinges inn i karantene, bør sørge for å komme i en posisjon hvor dere kan betjene pasientene enten per telefon eller Skype. Fra egen erfaring vet jeg at svært mange som ringer inn, egentlig kun trenger en å prat for enten å roe ned sin uro for å bli smittet og i verste fall dø av koronaviruset eller har praktiske spørsmål om karantene/isolasjon.