Akutt syke eldre i koronaens tid

Marius Myrstad, Anette Hylen Ranhoff Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Elisabeth Skaar
Om forfatteren

Takk for en viktig artikkel. De som står i front på sykehuset hos oss rapporterer om pasienter som angir at de ikke har noen pustevansker og gjerne vil reise hjem, tiltross for at de har betydelig hypoksi. Dette er beskrevet i en artikkel som nylig ble publisert: "Additionally, many patients that go on to develop respiratory failure had hypoxemia but without signs of respiratory distress, especially in the elderly patients (“silent hypoxemia”). Moreover, only a very small proportion of patients have other organ dysfunction (e.g., shock, acute kidney injury) prior to developing respiratory failure. These characteristics suggest that traditional methods such as quick sequential organ failure assessment (qSOFA) score and the new early warning score (NEWS) may not help predict those patients who will go on to develop respiratory failure." (1)

Ved den orginale NEWS skår vil man kunne ha en "takeffekt" hvor pasienten har metning under eller er lik 91% og hvor man ikke får med seg den respiratoriske forverringen ved isolert hypoksi. NEWS 2 synes bedre i denne sammenheng, hvor en også skårer lavere metning enn 91%.

Litteratur:

1) Xie, J., Tong, Z., Guan, X. et al. Critical care crisis and some recommendations during the COVID-19 epidemic in China. Intensive Care Med (2020). https://doi.org/10.1007/s00134-020-05979-7

Trygve Johannes Lereim Sævareid
Om forfatteren

Takk for en relevant og praksisnær artikkel som gir hjelp i en krevende tid. Artikkelforfatterne anbefaler at man i forbindelse med COVID-19 krisen tilbyr forhåndssamtaler til sykehjemsbeboere som en hjelp til å få en individuell tilnærming til behandling og beslutninger.

Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess som bidrar til at personer kan uttrykke verdier og ønsker for fremtidig medisinsk behandling, omsorg og pleie, kan diskutere disse med pårørende og med helsepersonell, og kan dokumentere og revidere disse ønskene om ønskelig (1). Forhåndssamtalene har utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?», og kan ta opp både fysiske, psykiske, sosiale, eksistensielle og åndelige sider ved livet.

Leger og sykepleiere kan være usikre og ukomfortable og dermed unnlate å gjøre slike samtaler. Det er imidlertid utviklet veiledere som kan være nyttige hjelpemidler for gjennomføring av forhåndssamtaler. For personer med kognitiv svikt og demens er det egne anbefalinger (2). Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, har laget en veileder for forhåndssamtaler på sykehjem (3). Den kan også være relevant for andre kontekster. Vanligvis anbefales at pårørende blir med i samtalene som støtte for personer med kognitiv svikt (4). Som følge av besøksrestriksjoner i COVID-19 krisen blir slik støtte vanskelig i praksis, men pårørende kan eventuelt kontaktes separat for å få informasjon om hva beboeren tidligere har uttrykt.

COVID-19 kan bidra til å komplisere beslutningsprosesser når livsforlengende behandling diskuteres. Forhåndssamtaler kan bidra til å forebygge konflikter, men det kan også være nyttig å minne om Helsedirektoratets nasjonale veileder som gir råd for gode beslutningsprosesser ved behandlingsbegrensning (5).

Det må presiseres at det ikke er likhetstegn mellom forhåndssamtaler og begrensning av livsforlengende behandling. Forhåndssamtaler handler om å styrke pasientens stemme. Det er ikke et verktøy for å legitimere behandlingsbegrensning.

Litteratur:

1. Rietjens JAC, Sudore RL, Connolly M, van Delden JJ, Drickamer MA, Droger M, et al. Definition and recommendations for advance care planning: an international consensus supported by the European Association for Palliative Care. Lancet Oncol. 2017;18(9):e543-e51.
2. Piers R, Albers G, Gilissen J, De Lepeleire J, Steyaert J, Van Mechelen W, et al. Advance care planning in dementia: recommendations for healthcare professionals. BMC Palliat Care. 2018;17(1).
3. Thoresen L, Lillemoen L, Sævareid TJL, Gjerberg E, Førde R, Pedersen R. Veileder. Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Universitetet i Oslo2017 [Available from: http://www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/forberedende-samtaler-....
4. Sævareid TJL, Førde R, Thoresen L, Lillemoen L, Pedersen R. Significance of advance care planning in nursing homes: Views from patients with cognitive impairment, their next of kin, health personnel and managers. Clin Interv Aging. 2019;14:997-1005.
5. Helsedirektoratet. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. 2. ed. Oslo: Helsedirektoratet; 2013.