Preben Aavitsland Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Gunnar Hasle
Om forfatteren

Preben Aavitsland, skriver i lederartikkel 29. januar 2020 at koronavirusepidemien vil ramme Norge. At det er sannsynlig at vi får tilfeller i Norge kan vi være enige om, men det er en rekke ting vi ennå ikke kan vite.

Først og fremst vet vi ikke om dette er et virus som lar seg stoppe med smitteverntiltak, slik vi så ved SARS-epidemien. Det spørsmålet får vi kanskje svar på innen et par uker, når vi begynner å se om tiltakene i Kina har effekt. Inntil videre må vi handle som om det er mulig å hindre spredningen av viruset.

Vi vet ikke om, eller i hvor stor grad, eventuelle smitteverntiltak virker. Folkehelseinstituttet er uklare i spørsmålet om munnbind vil ha effekt, og antyder at feil bruk kan øke smittefaren fordi man tar seg oftere til ansiktet (1). De skriver ikke noe om at riktig bruk kan redusere smittefaren. En ny randomisert studie (2) viste at helsepersonell som tok hånd om influensavaksiner ikke fikk mer influensa om de brukte kirurgiske munnbind enn om de brukte N95 masker. Folkehelseinstituttet har så langt ikke gått inn for rutinemessig febermåling på flyplasser hos folk som kommer fra områder med 2019-nCoV. Begrunnelsen er at det ansees som lite effektivt, blant annet fordi viruset synes å kunne smitte i inkubasjonsfasen. Situasjonen er imidlertid at vi ikke vet hvor effektivt det eventuelt er, og det er vanskelig å forestille seg at dette billige og ufarlige tiltaket på noen måte kan øke risikoen for smitteimport.

Vi vet ikke hvor farlig dette viruset er. Vi vet ikke hvor stor andel av de smittede som blir syke. Før vi får telt opp alle til slutt vet vi heller ikke hvor mange av de syke som dør. Det er ingen grunn til å skremme publikum, men når vi ser hvor alvorlig kinesiske myndigheter, som står midt oppi utbruddet, tar det, er det vel naturlig å uttrykke en viss grad av bekymring.

På Reiseklinikken får vi nå mange spørsmål om reiseråd. Folk har kjøpt og betalt reisen, og skal dra om kort tid. Vi svarer at så lenge Folkehelseinstituttet og UD sier at de kan reise vil ikke vi fraråde det. Det ser ut til at viruset ikke er veldig farlig for unge, friske mennesker, men man kan komme til å bli utsatt for strenge karantenetiltak. Inntil vi vet hvordan dette utbruddet utvikler seg vil det ikke være lurt å bestille en ny reise til et fjernt reisemål, men heller se an situasjonen.

Litteratur:

1. Folkehelseinstituttet. Nytt koronavirus (coronavirus) 2019-nCOV – fakta, råd og tiltak. https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/2019-ncov/fakta-om-nyt.... Lastet ned 30.1.20.
2. Loeb, M., Dafoe, N., Mahony, J., John, M., Sarabia, A., Glavin, V., ... & Webb, A. (2009). Surgical mask vs N95 respirator for preventing influenza among health care workers: a randomized trial. Jama, 302(17), 1865-1871.

Preben Aavitsland
Om forfatteren

Selvsagt er det for tidlig å konkludere om hvor covid-19-epidemien vil ende, og selvsagt mangler det fortsatt mye kunnskap om SARS-CoV-2-viruset og dets spredning. Likevel må vi også her i Norge hele tiden ha en strategi med mål og tiltak mot epidemien. Strategien må justeres hyppig basert på ny kunnskap og ny risikovurdering.

Vi regner med at epidemien vil nå Norge (1). Målet for strategien (per 12. februar) er å forsinke epidemien og bremse spredningen slik at helsetjenesten skal få forberedt seg på et økt antall pasienter med alvorlig sykdom. Tiltakenes nytte og ulemper er veid i lys av dette målet. Vi ønsker ikke tiltak som går urimelig ut over enkeltpersoner og samfunnslivet. Tiltakene (1) er a) tidlig oppdaging og isolering (i hjemmet eller på sykehuset, avhengig av klinisk bilde), b) oppfølging og symptom-monitorering av nærkontakter og c) økt håndhygiene og hostehygiene i hele befolkningen.

Febermåling av alle reisende som ankommer Norge er ikke aktuelt. Det har svært tvilsom nytte (ved influensa) ettersom den prediktive evnen er så lav (2). Sensitiviteten for covid-19 er enda lavere fordi feber ofte mangler i tidlig fase, og inkubasjonstida kan være opptil et par uker. De fleste reisende med SARS-CoV-2-infeksjon kan rett og slett ikke oppdages på denne måten (3). Spesifisiteten er lav fordi det er så mange mulige årsaker til feber, blant annet influensa. Samlet sett vil tiltaket ikke hindre innreise av smittede personer, men mange personer må testes og følges opp fordi de tilfeldigvis har feber av helt andre årsaker. Tiltaket vil trekke ressurser bort fra annet arbeid (2).

Munnbind brukt av den vanlige folk eller av pasienter ute i samfunnet ser ikke ut til å begrense spredningen av influensa (4). Vi antar at det samme gjelder covid-19. På Folkehelseinstituttets hjemmesider finnes råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr i helsetjenesten.

Jeg deler Gunnar Halses bekymring for covid-19-epidemien, takker for innspillene og oppfordrer Tidsskriftets lesere til å gi flere innspill til landets smittevern mot denne nye trusselen.

Litteratur:

1. Folkehelseinstituttet. Risikovurdering av og respons på 2019-nCoV-infeksjon i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/smitte/smittevern-i-hels... (12.2.2020)
2. Ryu S, Gao H, Wong JY et al. Nonpharmaceutical measures for pandemic influenza in nonhealthcare settings - international travel-related measures. Emerg Infect Dis 2020; https://doi.org/10.3201/eid2605.190993 (12.2.2020)
3. Gostic KM, Gomez AC, Mummah RO et al. Estimated effectiveness of traveller screening to prevent international spread of 2019 novel coronavirus (2019-nCoV). Manuscript 2020; https://kgostic.github.io/traveller_screening/ (12.2.2020)
4. Xiao J, Shiu EYC, Gao H et al. Nonpharmaceutical measures for pandemic influenza in nonhealthcare settings—personal protective and environmental measures. Emerg Infect Dis 2020; https://doi.org/10.3201/eid2605.190994 (12.2.2020)