Einar Vie Sundal, Lasse Melvær Giil Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Arne Vaaler
Om forfatteren

I Tidsskriftet 20. januar 2020 redegjør Sundal og Giil om terapeutiske utfordringer ved alvorlig GHB-abstinens (1). En ung pasient med kjent blandingsmisbruk inkludert GHB utviklet forvirring og uttalt agitasjon. Diazepam 225 mg i.v . hadde lite effekt, og narkose og intensivbehandling med flere preparater ble nødvendig.

GHB og GBL kan gi ulike typer abstinenssymptomer avhengig av hvor lenge stoffene er brukt. Ved «around-the-clock» bruk over noe tid vil cerebrale reseptornivåer bli nedregulert, og derav manglende klinisk effekt av benzodiazepiner selv i store doser.

Alvorlig GHB-abstinens er en livstruende tilstand. Behandlere i intensive enheter i psykiatri, rusmedisin og somatikk bør gjenkjenne tilstanden. Pasienten preges av uttalt agitasjon og uro kombinert med psykose, delirium og autonome symptomer (2). Benzodiazepiner i store doser er førstevalg. Ved terapiresistens er barbiturater, baklofen og propofol alternativer (2). Nederland har sparsomme, men gode erfaringer med medisinsk GHB.

Pasienter med blandingsmisbruk er spesielt utsatt for alvorlige komplikasjoner ved GHB abstinens. Ved innleggelse i akutt-enheter vil mange pasienter være påvirket av flere stoffer samtidig (3). Flere hundre nye rusmidler er registrert bare de siste år. Ved innleggelser intensivenheter kan både pasient og behandlere vil ha manglende oversikt over misbruket.

Intensivpasienter med alvorlige psykiatriske og somatiske komplikasjoner av rusmisbruk har ikke vært fokus i randomiserte kliniske studier. Internasjonalt er «expert consensus guidelines» utviklet for å bøte på kunnskapsmangelen. Der anbefales benzodiazepiner som trygge og effektive valg i de fleste kliniske akuttsituasjoner. Spesielt vil benzodiazepiner være trygt der rusmiddelabstinens har utløst alvorlige reaksjoner (4). Sundal og Giil har behandlet i hht til slike retningslinjer. Ved alvorlige GHB abstinens kan benzodiazepiner likevel ha mangelfull effekt. Mange klinikere vil da sannsynligvis velge antipsykotika. Det er en praksis som kan være forbundet med alvorlig fare for pasientene (4). Sundal og Giil har ett eksempel på hvordan det bør gjøres.

Flere land har en praksis hvor psykiatriske pasienter med alvorlig abstinens og agitasjon legges i narkose. Praksisen er knapt vitenskapelig evaluert, men det er en trygg behandling som muliggjør samtidig behandling av abstinens og kontroll av autonome symptomer.

Litteratur:

1. Sundal EV, Giil LM. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2020;140(2).
2. Kamal RM, van Noorden MS, Wannet W, Beurmanjer H, Dijkstra BA, Schellekens A. Pharmacological Treatment in gamma-Hydroxybutyrate (GHB) and gamma-Butyrolactone (GBL) Dependence: Detoxification and Relapse Prevention. CNS Drugs. 2017;31(1):51-64.
3. Mordal J, Holm B, Morland J, Bramness JG. Recent substance intake among patients admitted to acute psychiatric wards: physician's assessment and on-site urine testing compared with comprehensive laboratory analyses. J Clin Psychopharmacol. 2010;30(4):455-9.
4. Vaaler AE. Benzodiazepines are often a safe and effective choice. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2019;139(6).