Uttrykket medisinsk cannabis er utdatert

Trond Trætteberg Serkland, Thomas Pahr, Ingrid Anna Teigen, Jon Andsnes Berg Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Jørgen G. Bramness, Vigdis Vindenes
Om forfatterne

Vi takker Serkland og medarbeidere for et godt innlegg i språkspalten om medisinsk cannabis (1). Deres forslag om ikke å bruke begrepet medisinsk cannabis, men heller det kalle det cannabinoider har flere fordeler. Begrepet medisinsk cannabis er mangetydig (2). Noen bruker det om å få forskrevet en joint, for eksempel som den standardiserte Bedrocan, i stedet for legemidlene Sativex eller Epidiolex. Jeg hører folk si: «Sativex er ikke nok for meg, jeg må nok få medisinsk cannabis». En slik måte å bruke begrepet på er økende omfavnet av både smerteleger og forvaltningen.

Å bruke begrepet cannabinoider vil også være en god måte å medikalisere et felt som har vært for politisk. I USA er «medical marijuana» gjerne en bakvei til fri bruk. I Norge så vi tilløp til feiring blant dem som jobber for legalisering da Legemiddelverket godkjente Sativex. En medikalisering vil kunne hjelpe leger til et mer rasjonelt forhold til disse legemidlene, uten for stor skepsis eller for høye forhåpninger.

Serkland og medarbeidere foreslår å bruke samme tilnærming til bruk av begrepet cannabinoider som man har gjort for opioider (3), hvor opioider blir definert ut fra påvirkning på kroppens opioidreseptorer, uavhengig av stoffets kjemiske opphav eller molekylstruktur.

Det er imidlertid problemer med dette. I Roger R. Pertwees oppslagsverk om cannabis defineres cannabinoider som «stoffer fra Cannabis Sativa […] men også dets derivater og transformerte produkter», en definisjon som ikke vil omfatte syntetiske cannabinioder (4). For opioider brukes endingen –oid om substanser som ligner i virkningsmekanisme, men for cannabinoider bruker endingen om stoffer som har noenlunde samme opphav. Rent språklig kan Serkelands forslag være riktigere, men Pertwees definisjonen viser at begrepet brukes annerledes internasjonalt.

Heller ikke farmakologien taler for at begrepet cannabonoider kan brukes som begrepet opioider. Opioider brukes om opioid-reseptor agonister, vanligvis ikke om antagonister som naltrekson eller nalokson. Begrepet cannabinoider brukes om stoffer med mange ulike virkninger. Enkelte cannabinoider har ikke psykoaktive egenskaper, kun immunologiske. Tidligere studier har hevdet at cannabidiol (CBD), et anerkjent cannabinoid, er en invers agonist, mens nyere studier finner at CBD antagelig ikke virker via cannabisreseptorene i det hele tatt. Andre cannabinoider er antagonister (D-9-tetrahydrocannabivarin; THCV) (5). Heterogeniteten i virkningen av cannabinoider er med andre ord større enn for opioider.

Vi er enige i at begrepet medisinsk cannabis er tvetydig, misbrukt og kanskje gammeldags, men tror ikke cannabinoider vil kunne erstatte det helt.

Litteratur

1. Serkland TT, Pahr T, Teigen IA, Berg JA. Utrykket medisinsk cannabis er utdatert. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2019;139(12):1192-93.

2. Bramness JG. Cannabis som medisin. In: Bretteville-Jensen AL, Bramness JG, editors. Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget; 2019.

3. Westin AA, Hanseteen Strøm EJ, Slørdal L. Opiat eller opioid? Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2011;131:1320-1.

4. ElSohly M, Gul W. Contituents of Cannabis Sativa. In: Pertwee RG, editor. Handbook of cannabis. Oxford: Oxfor University Press; 2014.

5. Pertwee RG. The diverse CB1 and CB2 receptor pharmacology of three plant cannabinoids: delta9-tetrahydrocannabinol, cannabidiol and delta9-tetrahydrocannabivarin. British journal of pharmacology. 2008;153(2):199-215.