Klager fra pasienter må håndteres bedre

Anonym Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Lisbeth Homlong, Jan Fredrik Andresen
Om forfatterne

I et innlegg publisert 2. august 2019 i Tidsskriftet beskriver en lege hvordan det opplevdes da det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege. En av hans pasienter hevdet å ha vært utsatt for grenseoverskridende atferd under en konsultasjon en del år tilbake i tid og sendte inn en klage til fylkesmannen. Innlegget beskriver hvor stor personlig belastning en tilsynssak kan medføre for helsepersonellet.

Når det gjelder saker som omhandler forhold der utfallet har vært alvorlig for en pasient, eller der helsepersonellet risikerer en alvorlig reaksjon mot seg, så har vi i Statens helsetilsyn stor forståelse for at både involvert helsepersonell, pasient og pårørende kan oppleve saksgangen som tyngende.

I innlegget er det spesielt saksbehandlingstiden som trekkes fram som belastende. Vår målsetning er at saker skal behandles fortløpende og så raskt som mulig. Vi er enig i at saksbehandlingstiden i saken som er beskrevet var alt for lang og det beklager vi.
Tilsynsmyndighetenes samfunnsoppdrag er å medvirke til at helsetjenestene drives på en forsvarlig måte, og at svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp. Videre skal befolkningen ha tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Dette betyr at pasienter må ha anledning til å klage når de mener at de ikke har fått den behandlingen de har krav på. Samtidig må vi også ivareta helsepersonells rettsikkerhet.

Når fylkesmannen mottar en klage fra en pasient, skal de vurdere informasjonen som har innkommet. Fylkesmannen foretar nærmere undersøkelser og sørger for at saken opplyses best mulig. Helsepersonellet som er innklagd har rett til å uttale seg. De fleste tilsynssaker avsluttes hos fylkesmannen. Alvorlige saker skal oversendes til Statens helsetilsyn. Når Statens helsetilsyn mener at saken er godt nok utredet, fatter vi vedtak. Helsepersonellet har klageadgang til Statens helsepersonellnemnd.
Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, såkalt utredningsplikt, og skal påse at saken er så godt opplyst som nødvendig før det treffes en avgjørelse jf. forvaltningsloven § 17. Denne prosessen tilsier en viss saksbehandlingstid.
Vår praksis er at alvorlige saker der helsepersonellet risikerer suspensjon eller tap av autorisasjon skal prioriteres. Videre skal saker der barn har dødd eller fått en alvorlig skade prioriteres. I mindre alvorlige saker må man påregne noe lengre saksbehandlingstid. Vi vurderer fortløpende hvilke saker som skal prioriteres og hvilke saker som må vente.

Det kan være ulike grunner til at alvorlige saker likevel tar lang tid å behandle. Både for pasienten som klager og for helsepersonellet som er involvert, er det selvsagt ønskelig at saken blir behandlet så fort som mulig. I innlegget beskrives det at selve den faglige vurderingen i saken, når den først kom, var solid og grundig. Vi ser likevel at vi har et forbedringspotensial når det gjelder rask og effektiv saksbehandling.

Erlend Hem
Om forfatteren

Nylig skrev en lege i Tidsskriftet om hvordan det opplevdes at det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege (1). Belastningen var enorm – en belastning som strakte seg over 18 måneder mens saken ble utredet fra tilsynsmyndighetene, og som bl.a. innebar at den aktuelle legen var en hårsbredd fra å dø av et selvmordsforsøk.

Homlong og Andresen i Statens helsetilsyn skriver i en kommentar at de har forståelse for at både involvert helsepersonell, pasient og pårørende kan oppleve saksgangen som tyngende (2). En slik ordbruk er lite velvalgt, ettersom et så alvorlig selvmordsforsøk er langt alvorligere enn en «tyngende» opplevelse. Det er gjort en rekke studier av selvmord blant leger, og resultatene er forbausende samstemte: leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land (3, 4). Blant spesifikke risikofaktorer blant leger er nettopp tilsynssaker. Er dette kjent kunnskap i Statens helsetilsyn?

Homlong og Andresen skriver videre at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som nødvendig før det treffes en avgjørelse og at denne prosessen tilsier en viss saksbehandlingstid (2). Det forstår alle, men hva er akseptabel tid? Når man bruker 18 måneder på en oppgave som man angivelig har prioritert, hvor lang tid tar da andre saker?

Homlong og Andresen har rett når de skriver at Helsetilsynet har et forbedringspotensial når det gjelder rask og effektiv saksbehandling (2). Det ville vært interessant om de kunne redegjøre for a) hvilke kvalitetskrav Helsetilsynet har når det gjelder saksbehandlingstid, b) hvilke virkemidler Helsetilsynet vil iverksette for å nå målet, c) når Helsetilsynet forventer at målet vil bli nådd og d) hvordan Helsetilsynet kan forbedre kommunikasjonen med anmeldt helsepersonell når man ikke klarer å holde de oppsatte frister.

Dette er ikke den eneste saken hvor saksbehandlingen hos tilsynsmyndighetene har vært svært lang. Problemet har vedvart i mange år. Det reiser et spørsmål om hvorvidt Statens helsetilsyn alene vil kunne oppnå en tilfredsstillende forbedring. Saken burde være aktuell for ekstern vurdering, gjerne fra Sivilombudsmannen.

Litteratur

1. Anonym. Klager fra pasienter må håndteres bedre. Tidsskr Nor Legeforen 2019, doi: 10.4045/tidsskr.19.0356.
2. Homlong L, Andresen JF. Saksbehandlingstiden i tilsynssaker. Tidsskr Nor Legeforen 2019
3. Hem E. Selvmord og yrke – er det noen sammenheng? I: Ekeberg Ø, Hem E, red. Praktisk selvmordsforebygging. Oslo: Gyldendal akademisk, 2016: 51-9.
4. Hem E. Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 305.

Lisbeth Homlong, Jan Fredrik Andresen
Om forfatterne

I en kommentar publisert 14. oktober 2019 stiller Erlend Hem flere spørsmål til Statens helsetilsyn som gjelder saksbehandlingen i tilsynssaker (1). Som vi skrev i vårt innlegg av 19. september 2019, har vi fullt ut tatt innover oss at saksbehandlingstiden i den aktuelle saken omtalt i Tidsskriftet 2. august 2019 var altfor lang, og vi har beklaget det (2, 3). Det er vår praksis at alvorlige saker som denne skal prioriteres.

Vi er videre godt kjent med forskningen som omhandler forhøyet selvmordsrate hos leger og at tilsynssaker er en risikofaktor. Vår klare målsetning er å ivareta leger og annet helsepersonells rettssikkerhet i tilsynssaker, samtidig som vi utfører vårt samfunnsoppdrag.

Når det gjelder Hems konkrete spørsmål vedrørende vår saksbehandling, så kan vi svare følgende:
(a) Saksbehandlingstid er en sentral del av våre kvalitetskrav og framgår av forvaltningsloven (4). Stortinget bestemmer krav til saksbehandlingstid, og kravet til saksbehandlingstid fremgår hvert år av statsbudsjettet og embetsoppdraget til fylkesmannen. Fylkesmannsembetene og Statens helsetilsyn har som mål at median saksbehandlingstid ikke skal være mer enn henholdsvis 5 og 6 måneder. Enkelte saker kan likevel ta vesentlig lengre tid.
(b) I det løpende arbeidet med tilsynssaker har vi et kontinuerlig fokus på saksbehandlingstid. Ansvaret ligger på ledernivå i vår organisasjon. Ved hjelp av vårt elektroniske styringsverktøy holder vi oversikt over saksomfanget og i våre tertialrapporter er saksbehandlingstid alltid et sentralt tema. Våre saksbehandlere følges opp med regelmessige saksgjennomganger, og prioritering av saker er en sentral del av denne oppfølgingen.
(c) Vi tilstreber rask og effektiv saksbehandling og vår målsetning vil alltid være å overholde saksbehandlingsfristene som Stortinget har fastsatt. Per i dag er median saksbehandlingstid i samsvar med kravet fra Stortinget. I enkeltsaker kan imidlertid saksbehandlingstiden bli uforholdsmessig lang, noe som var tilfelle i saken omtalt i Tidsskriftet 2. august (3).
(d) Som hovedregel er saksbehandlingen i forvaltningen skriftlig. Helsepersonell skal varsles per brev når frister ikke overholdes. I våre brev oppgis navn og direkte telefonnummer til saksbehandlerne, og helsepersonell som får en tilsynssak mot seg, er velkommen til å ta kontakt per telefon ved behov for informasjon om saksgangen.

Når det gjelder alvorlige saker og saker der vi ser at saksbehandlingstiden kan bli uforholdsmessig lang, er det særlig viktig med god informasjon til involvert helsepersonell.

Referanser:

1. Hem E. En tyngende opplevelse? Tidsskr Nor Legeforen 2019.
2. Homlong L, Andresen JF. Saksbehandlingstiden i tilsynssaker. Tidsskr Nor Legeforen 2019, doi: 10.4045/tidsskr.19.0614.
3. Anonym. Klager fra pasienter må håndteres bedre. Tidsskr Nor Legeforen 2019, doi: 10.4045/tidsskr.19.0356.
4. LOV-2018-06-22-83. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10 Lest 7.11.2019.