For noen er rus medisin

Dagfinn Hessen Paust, Andreas Wahl Blomkvist, Sverre Eika Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Grete von der Kall
Om forfatteren

Forfatterne kritiserer LAR i Norge for sin manglende fleksibilitet. De kritiserer Mørland og Waal, som har uttalt seg tidligere i denne debatten (2), for å overse at en restriktiv forskrivning fremmer rusbruk.

Hessen Paust og co argumenterer med at andre land får det bedre til pga. «fleksibel medisinering». De viser bl.a. til et foredrag ved H. Haltmayer, en lege som jobber i et lavterskeltilbud i Wien. (3)
Haltmayer argumenterte for å snakke med pasientene og selv la de velge medikamentet sitt i LAR. Han kunne vise til at retensjonsraten i LAR på 75 % i Wien var relativt høy som konsekvens av denne fleksible holdningen. Til sammenligning har retensjonsraten i LAR i Norge ligget rundt 90 % de siste 10 årene. (3, 4). Antallet opioidavhengige mennesker med risikobruk, som får hjelp av LAR, er også en god del lavere i Østerrike sammenlignet med Norge: ca. 60 % i Østerrike i 2017 mot rundt 84 % i Norge i dag. (3, 4)
LAR i Norge når mange og klarer å holde mange i behandlingen sammenlignet internasjonalt. Men overdoseproblematikken består.

20 % av overdosene skyldes heroin. Dette er mennesker som kan hjelpes av LAR. Lav terskel for inklusjon i LAR og en tydelig innsats for å forhindre at man faller ut av LAR virker beskyttende. Det taler for en heller liberal forskrivning av både LAR medisiner og benzodiazepiner på pasientens premisser.
20 % skyldes Metadon, der en stor del antakelig har vært utskrevet i forbindelse med LAR, men som blir brukt utenfor LAR («lekkasje», videresalg). Resten av overdosene (60 %) skyldes foreskrevne opioidholdige medisiner utenfor LAR (ofte som smertebehandling), blandingsbruk av kodeinholdige legemidler, alkohol og benzodiazepiner utenfor LAR eller avhengighet til sentralstimulerende og hallusinogene midler, ofte kombinert med bruk av alkohol. (4) Tilgjengelighet av opioider og benzodiazepiner øker risikoen for slike overdoser i befolkningen og taler for en restriktiv forskrivning. (2,4)

Positiv effekt av liberal forskrivning kommer ikke uten en pris. Hessen Paust og co. viser til en artikkel skrevet av Pitt og co. (5) for å argumentere for liberal forskrivning. Men de vektla bare første del av deres budskap: «Det å la forskrivningen av vanedannende medisiner opphøre fører til mer illegal rusbruk...». Det gjenstår å fullføre budskapet i sin helhet: «..., men på lang sikt vil det generere positive helsefordeler.».

Vi må jobbe både kortsiktig og langsiktig – være liberale og restriktive avhengig av hvilket mål vi vil prioritere. Enkelt blir det ikke.

Litteratur:

1: Hessen Paust D, Wahl Blomkvist A, Eika S. For noen er rus medisin. doi: 10.4045/tidsskr.19.0300
2: Mørland J, Waal H. «Hele Felleskatalogen» i behandling av rusmiddellidelser. doi: 10.4045/tidsskr.18.0678
3: Fagrådet. Ruspolitisk Arena 2019: Flere legemidler i LAR? – Snakk med pasientene!
4: LAR statusrapport 2018
5: Pitt AL, Humphreys K, Brandeau ML. Modeling Health Benefits and Harms of Public Policy Responses to the US Opioid Epidemic. Am J Public Health 2018; 108: 1394-400.