Klimakrisen – vårt ansvar som leger

Gunnar Kvåle, Knut Mork Skagen, Lars T. Fadnes, John Gunnar Mæland Om forfatterne

Kommentarer

(6)
Næss Halvor
Om forfatteren

Forfatterne krever at leger går på barrikadene for å bekjempe klimaendringer. Jeg krever at forfatterne besinner seg. Klima, klimaendringer, årsak til klimaendringer, konsekvensen av klimaendringer, tiltak mot klimaendringer og effekten av slike tiltak er så komplekse problemstillinger at ingen med sunn fornuft kan påberope seg å ha løsningene. En teori er sann hvis den korresponderer med virkeligheten, og når det gjelder klimateoriene, er det fortsatt betydelig usikkerhet. Konsensus eller ungdommers meninger endrer ikke på dette.
Det er relativt stor enighet om at den globale gjennomsnittstemperatur har økt ca 1°C siden 1850 da jorden fortsatt befant seg i den Lille istid. Videre er det enighet om at CO2 innholdet i atmosfæren har økt fra 280 ppm på 1800 tallet til over 400 ppm i dag og at en del av dette skyldes menneskers aktiviteter. De fleste ser også ut til å være enige om at den globale gjennomsnittstemperatur har svingt av naturlige grunner gjennom tidene, og at temperaturen var så høy som i dag eller høyere i den romerske varmeperioden for 2000 år siden og i varmeperioden i middelalderen for 1000 år siden. Det er også enighet om at CO2 er en relativt svak drivhusgass mens vanndamp er en mye sterkere drivhusgass [1].

Så starter usikkerheten. Temperaturstigningen pga CO2 alene er beskjeden. Hypotesen er at denne beskjedne temperaturstigningen fører til mer vanndamp i atmosfæren, og at det er denne økningen av vanndamp som gjennom en vond sirkel fører til at temperaturen løper løpsk. Men denne hypotesen er høyst usikker. Mens mer vanndamp fører til temperaturstigning vil mer skyer kunne ha motsatt effekt og senke temperaturen. Det er foreløpig ingen enighet blant klimaforskere når det gjelder summen av bidraget fra vanndamp og skyer som følge av økt CO2 i atmosfæren. De empiriske studiene spriker. [2]

Innenfor klimavitenskapene er det også mange andre kontroversielle spørsmål som betydningen av endringer i solaktiviteten på jordens klima, hvorvidt det skjer en akselerert stigning av havnivået og om det er mer uvær enn tidligere. Det er ikke overbevisende vist at det nå er mer tørke, oversvømmelser, skogbranner, orkaner, hetebølger og andre værkatastrofer enn tidligere selv om forfatterne påstår det. De empiriske studiene spriker [3, 4].

Uansett om CO2 stigningen er bekymringsfull eller ikke, så gjenstår enda et kontroversielt område og det dreier seg om økonomi og eventuelle politiske tiltak. Uenigheten står mellom de som har tro på politiske løsninger, og de som med utgangspunkt i økonomisk teori er meget skeptiske til hva politiske løsninger kan utrette og frykter at konsekvensene av økonomiske innstramninger og grønn økonomi er langt verre enn konsekvensene av temperaturstigning. Det er viktig å huske at mer enn noe annet er det fossilt brennstoff som via markedsøkonomi har brakt en stor del av menneskeheten ut av fattigdom.

Hva vet ungdom eller for den saks skyld leger om ovenstående? Min mistanke og erfaring er at kunnskapen er forbløffende dårlig, og derfor er det vondt å se hvordan forfatterne her forsøker å skyve leger foran seg «i en av vår tids viktigste folkehelseoppgaver».

Litteratur:

1. Ruddiman, W.F., Earth's climate. Past and future. 2001, New York: W.H. Freeman and Company.
2. Scafetta, N., A. Mirandola, and A. Bianchini, Natural climate variability, part 1: Observations versus the modeled predictions. IJHT, 2017. 35: p. S9-S17.
3. IPCC, Climate change 2013. 2013, New York: Cambridge University Press.
4. Pielke Jr., R., The rightful place of science: Disasters & climate change. 2018, Tempe, AZ: Consortium for Science, Policy & Outcomes.

Lasse Pihlstrøm
Om forfatteren

"Nå må legene på nytt stå på barrikadene", skriver Gunnar Kvåle og medarbeidere i en høyst betimelig kronikk om legers rolle i klimakampen (1). Forfatterne bruker sterke ord, som "en helsekatastrofe av uante dimensjoner" og "vår tids fremste trussel mot folkehelsen". Likevel er det større grunn til å frykte at teksten blir møtt med taushet og passivitet enn med overbevisende motargumenter.

Kronikken pekte på Greta Thunbergs eksempel, og etter at denne ble sendt til Tidsskriftet i januar, har de unges engasjement fortsatt å trekke oppmerksomhet mot klimasaken. Sentralt i denne kampen er gapet mellom forskernes alarmerende virkelighetsbeskrivelse og den utilstrekkelige politiske responsen. Når kritikere forsøker å fremstille de unge aktivistene som umodne og naive, er det viktig å få frem at det faktisk er skolestreikerne som har de vitenskapelige realitetene på sin side. En stor gruppe forskere fra hele verden erklærte i april sin støtte til Thunberg og streikende ungdom i tidsskriftet Science (2).

En lederatrikkel i BMJ 1. mai argumenterer for at leger bør stille seg solidariske både med ungdom i skolestreik og med "Extinction Rebellion", en ikke-voldelig aktivistbevegelse som i påsken aksjonerte i London sentrum med krav om umiddelbar handling i klimapolitikken (3). I Storbritannia har British Medical Association, BMJ, Lancet og 13 andre organisasjoner dannet UK Health Alliance on Climate Change. Lederartikkelen er forfattet av sentrale personer i dette arbeidet, som likevel slår fast at helsearbeideres engasjement så langt har vært for svakt.

Legeforeningen fremstår dessverre helt usynlig i dette feltet nå. Jeg satt selv i foreningens utvalg for global oppvarming og helse frem til 2011. Vi jobbet hardt med en lang rekke saker i skjæringspunktet helse og klima, og vi skrev et ambisiøst grunnlagsdokument for Legeforeningens klimaengasjement, som nå ikke lenger er å finne på nettsidene. Vi hadde en naiv tro på at dette kunne bli et reelt satsningsområde for foreningen. Derimot ble utvalget først slått sammen med utvalg for global helse og siden lagt helt ned. Knut Mork Skagen etterlyste Legeforeningens klimaengasjement i Tidsskriftet i september (4). Han har ikke engang fått svar.

Det er å håpe at Legeforeningen våkner i klimasaken. Men om foreningens engasjement snarere fremstår svakere nå enn for noen år tilbake, hindrer det jo ikke enkeltleger i å delta i klimakampen med medisinsk innsikt og solidarisk profesjonsetikk. Det gjelder ikke minst når vi gjør vår borgerplikt på valgdagen, som lederartikkelen i BMJ også konkluderer: "We call on ... health professionals to vote only for representatives who prioritise climate change" (3).

Litteratur
1. Kvåle G, Skagen KM, Fadnes LT et al. Klimakrisen – vårt ansvar som leger. Tidsskr Nor Legeforen. doi: 10.4045/tidsskr.19.0081.
2. Hagedorn G, Kalmus P, Mann M et al. Concerns of young protesters are justified. Science 2019; 364: 139-140.
3. Stott R, Smith R, Williams R et al. Schoolchildren’s activism is a lesson for health professionals. BMJ 2019; 365: l1938.
4. Skagen KM. Hva skjer med Legeforeningens klimaengasjement? Tidsskr Nor Legeforen 2018. doi: 10.4045/tidsskr.18.0617.

Gunnar Kvåle, Knut Mork Skagen, Lars T. Fadnes, John Gunnar Mæland
Om forfatterne

Vi takker Lasse Pihlstrøm for hans treffende kommentar til vår artikkel (1). Pihlstrøm gir viktige tilleggsargumenter for at Legeforeningen og leger som enkeltpersoner bør engasjere seg sterkere i klimakampen. Han viser også til det viktige budskapet i en lederartikkel i BMJ fra 1. mai i år (2): “Now is the time for health professionals to share the demands of schoolchildren and Extinction Rebellion activists, to insist that all governments tell the truth about climate change, declare an ecological and climate change emergency, and act urgently to halt biodiversity loss and to reduce greenhouse gasses to carbon net zero by or before 2030.” Tidsskriftets redaktør, Are Brean, har også forbilledlig satt et tydelig fokus på klimaendringene som helseutfordring gjentatte ganger, sist i en minileder 27. mai der han oppfordrer til å støtte ungdommen som streiker for klimaet: “For deres fremtids skyld bør vi høre etter” (3).

Vi håper at Legeforingen vil følge i samme spor og gi arbeid mot klimaendringer den prioriteten det fortjener, som en av de aller viktigste sakene innen forebyggende helsearbeid i dag. Vi kan alle bidra til klimakampen - både som tydelig røst og i handling. For å oppnå Parisavtalens mål er vi likevel helt avhengige av krisetiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi oppfordrer Legeforeningen til å bruke posisjonen som helsepolitisk rådgiver for myndighetene ved å belyse helsekonsekvenser forbundet med Norges klima- og oljepolitikk.  Da kan vi sammen medvirke til at regjeringens veivalg ikke igjen øker landets klimagassutslipp, slik det ble i 2018 (4), men bidrar i dugnaden som er nødvendig for å oppnå raske utslippskutt globalt. Det kan få stor betydning for folkehelsen, både på kort og lang sikt (5).

Litteratur:

  1. Pihlstrøm L. Klimakrisen - når ekspektans er grovt medisinsk uforsvarlig. https://tidsskriftet.no/2019/06/kommentar/klimakrisen-nar-ekspektans-er-grovt-medisinsk-uforsvarlig#comment-11795
  2. Stott R, Smith R, Williams R et al. Schoolchildren’s activism is a lesson for health professionals. BMJ 2019; I365: 1938.
  3. Brean. A. Planeten de skal arve. Tidsskr Nor Legeforen, 27. mai 2019. doi:10.4045/tidsskr.19.09.01
  4. Statistisk Sentralbyrå. Utslipp til luft av klimagasser. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige. Lest 3.6.2019.
  5. Watts N, Amann M, Arnell N et al. The 2018 report of the Lancet Countdown on health and climate change: shaping the health of nations for centuries to come.Lancet 2018; 392: 2479–514.
John Gunnar Mæland, Gunnar Kvåle, Lars T. Fadnes, Knut Mork Skagen
Om forfatterne

Kollega Halvor Næss går i sin kommentar i mot vår oppfordring til leger og Legeforeningen om å engasjere seg mer i arbeidet mot global oppvarming. Næss uttrykker tvil om den pågående temperaturstigningen på jorden er menneskeskapt. Han plasserer seg dermed i den stadig mer marginale gruppen av klima-skeptikere og klima-fornektere. Mot disse står et overveldende flertall klimaforskere, som baserer sine konklusjoner på tusenvis av vitenskapelige studier. En nylig publisert artikkel konkluderte med at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte (1).

Næss avviser at leger har noe ansvar for klimaet. Vi mener derimot at leger har et spesielt ansvar for å opplyse om helsekonsekvensene av klimakrisen og arbeide for effektive forebyggende tiltak. Dette er parallelt til legers engasjement mot atomvåpen: vi er ikke eksperter i våpenteknologi, militærstrategi eller i sikkerhetspolitikk, men vi kan bedre enn andre uttale oss om de menneskelige konsekvensene for liv og helse av kjernefysisk våpenproduksjon og eventuell krigføring. Det var nettopp dette humanitære perspektivet som endret atomkrigstrusselen på 1980-tallet og som lå bak FN-avtalen om et forbud mot atomvåpen i 2017 (2).

En global temperaturøkning på tre grader eller mer i løpet av dette århundret – som er den mest sannsynlige projeksjonen, men med en betydelig risiko for enda verre utvikling – vil føre til betydelig folkedød og oppblussing av en lang rekke helseutfordringer, først og fremst i landene nær ekvator, men etter hvert også i de tempererte klimasonene. Allerede nå er det en klar økning i hetebølger som hindrer mennesker å utføre arbeid utendørs og som tar tusener av liv, og av andre ekstreme værsituasjoner (3). Kombinasjonen av tørke, flom- og vindskader, avlingsvikt, vannmangel, sviktende hygiene og utbredelse av vektor-bårne sykdommer vil tvinge millioner av mennesker på flukt, med konflikter, krig og ytterligere tap av menneskeliv som følge (4).

Klimakrisen er en varslet helsekatastrofe. Som leger må vi advare og være pådrivere for forebygging og skadereduksjon.

Litteratur

1. Santer, B.D., Bonfils, C.J.W., Fu, C., Fyfe, J.C., Hegerl, G.C. (2019) Celebrating the anniversary of three key events in climate change science Nature Climate Change 9: 180-182. DOI https://doi.org/10.1038/s41558-019-0424-x

2. Mæland, J.G., Akhtar, S.N., Hilt, B., Osen, K.K. (2018). Atomvåpenforbud, nobelpris og legers innsats Tidsskr Nor Legeforen doi: 10.4045/tidsskr.18.0452

3. Watts, N., Amann, M., Arnell, N., Ayjeeb-Karsson, S., Belesova, K. et. al (2018). The 2018 report of the Lancet Countdown on health and climate change: shaping the health of nations for centuries to come. Lancet 392: P2479-2514. DOI:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32594-7

4. European Academies' Science Advisory Council. The imperative of climate action to protect human health in Europe. EASAC policy report 38. German National Academy of Sciences Leopoldina. https://easac.eu/publications/details/the-imperative-of-climate-action-t...

Bård Eskeland
Om forfatteren

Ein treng diverre ikkje trekkja inn klimaet for å grunngje at lækjarar bør arbeida mot aukande CO2-utslepp.

Det finst fleire studiar som tyder på at hjerneverksemda blir råka allereie før CO2-nivået når 1000 ppm, som blir rekna som grensa for greitt inneklima (1, 2). Den grensa er nokså høgt sett; folk som er glade i frisk luft, luftar gjerne kring 700 ppm. (Kven som helst kan forresten skaffa seg ein CO2-målar og finna si eiga tolegrense. Ei natt med for høgt CO2-nivå gjev m.a. dundrande hovudverk dagen etter.)

CO2-nivået auka med over 3 ppm frå mai i fjor til mai i år. Det går berre éin veg, og det akselererer. Det er vel snautt omstridt. Med "business as usual" er all uteluft på jorda litt etter hundreårsskiftet som dårleg inneluft i dag (over 1000 ppm). Då er det uråd å lufta skikkeleg ut, men allereie om nokre tiår blir det vanskeleg.

Dette er vel og bra for plantelivet på jorda, men mennesket er ikkje evolvert under slike vilkår. I beste fall får vi naturleg utval, der dei som toler hete og ymse avfallsstoff best, formeirar seg meir.

Om det eg har nemnt ovanfor, stemmer, som eg vonar det ikkje gjer, er vi på veg inn i ein periode med jamt minkande intelligens på jorda. Det blir altså vanskelegare å finna løysingar på alle slags problem, medrekna dei medisinske.

Referanser:

1) Allen JG, MacNaughton P, Satish U et al. Associations of Cognitive Function Scores with Carbon Dioxide, Ventilation, and Volatile Organic Compound Exposures in Office Workers: A Controlled Exposure Study of Green and Conventional Office Environments. Environ Health Perspect. 2016 Jun. https://ehp.niehs.nih.gov/doi/full/10.1289/ehp.1510037

2) Lowe RJ, Huebner G M, og Oreszczyn T. Possible future impacts of elevated levels of atmospheric CO2 on human cognitive performance and on the design and operation of ventilation systems in buildings. Build Serv Eng Res Technol. 2018 Jul 39(6):698–711. https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0143624418790129

Bård Eskeland
Om forfatteren

Kommentaren ovanfor må byggja på ei forveksling.

Vonleg er CO2-nivå i inneklimasamanheng berre valt som ein praktisk peikepinn på oksygenmengd og luftkvalitet elles. Det treng då ikkje vera nokon direkte samanheng mellom sjølve karbondioksidet og den registrerte sløvinga av hjernen når nivået stig. CO2-nivået ute indikerer ikkje det same som nivået inne.

Men noko står ved lag: Svært mange menneske vel å ha lite lufting på soverommet, mellom anna fordi dei risikerer å bli vekte av støy når dei luftar. Begge delar kan på helsa laus.