Klimakrisen – vårt ansvar som leger

Gunnar Kvåle, Knut Mork Skagen, Lars T. Fadnes, John Gunnar Mæland Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Næss Halvor
Om forfatteren

Forfatterne krever at leger går på barrikadene for å bekjempe klimaendringer. Jeg krever at forfatterne besinner seg. Klima, klimaendringer, årsak til klimaendringer, konsekvensen av klimaendringer, tiltak mot klimaendringer og effekten av slike tiltak er så komplekse problemstillinger at ingen med sunn fornuft kan påberope seg å ha løsningene. En teori er sann hvis den korresponderer med virkeligheten, og når det gjelder klimateoriene, er det fortsatt betydelig usikkerhet. Konsensus eller ungdommers meninger endrer ikke på dette.
Det er relativt stor enighet om at den globale gjennomsnittstemperatur har økt ca 1°C siden 1850 da jorden fortsatt befant seg i den Lille istid. Videre er det enighet om at CO2 innholdet i atmosfæren har økt fra 280 ppm på 1800 tallet til over 400 ppm i dag og at en del av dette skyldes menneskers aktiviteter. De fleste ser også ut til å være enige om at den globale gjennomsnittstemperatur har svingt av naturlige grunner gjennom tidene, og at temperaturen var så høy som i dag eller høyere i den romerske varmeperioden for 2000 år siden og i varmeperioden i middelalderen for 1000 år siden. Det er også enighet om at CO2 er en relativt svak drivhusgass mens vanndamp er en mye sterkere drivhusgass [1].

Så starter usikkerheten. Temperaturstigningen pga CO2 alene er beskjeden. Hypotesen er at denne beskjedne temperaturstigningen fører til mer vanndamp i atmosfæren, og at det er denne økningen av vanndamp som gjennom en vond sirkel fører til at temperaturen løper løpsk. Men denne hypotesen er høyst usikker. Mens mer vanndamp fører til temperaturstigning vil mer skyer kunne ha motsatt effekt og senke temperaturen. Det er foreløpig ingen enighet blant klimaforskere når det gjelder summen av bidraget fra vanndamp og skyer som følge av økt CO2 i atmosfæren. De empiriske studiene spriker. [2]

Innenfor klimavitenskapene er det også mange andre kontroversielle spørsmål som betydningen av endringer i solaktiviteten på jordens klima, hvorvidt det skjer en akselerert stigning av havnivået og om det er mer uvær enn tidligere. Det er ikke overbevisende vist at det nå er mer tørke, oversvømmelser, skogbranner, orkaner, hetebølger og andre værkatastrofer enn tidligere selv om forfatterne påstår det. De empiriske studiene spriker [3, 4].

Uansett om CO2 stigningen er bekymringsfull eller ikke, så gjenstår enda et kontroversielt område og det dreier seg om økonomi og eventuelle politiske tiltak. Uenigheten står mellom de som har tro på politiske løsninger, og de som med utgangspunkt i økonomisk teori er meget skeptiske til hva politiske løsninger kan utrette og frykter at konsekvensene av økonomiske innstramninger og grønn økonomi er langt verre enn konsekvensene av temperaturstigning. Det er viktig å huske at mer enn noe annet er det fossilt brennstoff som via markedsøkonomi har brakt en stor del av menneskeheten ut av fattigdom.

Hva vet ungdom eller for den saks skyld leger om ovenstående? Min mistanke og erfaring er at kunnskapen er forbløffende dårlig, og derfor er det vondt å se hvordan forfatterne her forsøker å skyve leger foran seg «i en av vår tids viktigste folkehelseoppgaver».

Litteratur:

1. Ruddiman, W.F., Earth's climate. Past and future. 2001, New York: W.H. Freeman and Company.
2. Scafetta, N., A. Mirandola, and A. Bianchini, Natural climate variability, part 1: Observations versus the modeled predictions. IJHT, 2017. 35: p. S9-S17.
3. IPCC, Climate change 2013. 2013, New York: Cambridge University Press.
4. Pielke Jr., R., The rightful place of science: Disasters & climate change. 2018, Tempe, AZ: Consortium for Science, Policy & Outcomes.