Les mer om

Kasuistikker er gode kilder for læring

I rangeringen av vitenskapelige metoder innen klinisk medisin ligger kasuistikken nederst, og mange tidsskrifter publiserer ikke kasuistikker. Tidsskriftet publiserer gjerne kasuistikker, bl.a. fordi dette er populært lesestoff blant leger – slike artikler gir en nærhet og gjenkjennelighet til klinisk virkelighet som randomiserte studier og systematiske oversiktsartikler ofte mangler. Tidsskriftet har to former for kasuistikker: Kort kasuistikk, der diagnosen angis i tittelen, og Noe å lære av, der tittelen angir symptomer og funn ved starten av et langt, uventet og/eller komplisert forløp som leder frem til en diagnose man først ikke forventet. Slike kliniske erfaringer er viktige kilder for læring.

Leder: En brikke til puslespillet
Noe å lære av: En kvinne i 40-årene med bekkensepsis
Noe å lære av: En mann i 60-årene med smerte, parese og atrofi i armen
Noe å lære av: En tenåringsgutt med vekttap, tørste og nedsatt bevissthet
Noe å lære av: En ung jente med oppkast, vekttap og magesmerter

Vanndamp eller stripping ved åreknuter?

Målet for behandling av åreknuter er å oppheve overflatisk venerefluks og fjerne åreknutene. Dette kan oppnås ved stripping via lyskesnitt, noe som krever regional eller generell anestesi, eller ved endovenøs ablasjon, som oftest gjøres i lokalbedøvelse. Ved termisk endovenøs ablasjon brukes vanndamp, laser eller radiobølger som energikilder.

En ikke-randomisert behandlingsstudie ved St. Olavs hospital og Molde sykehus kan tyde på at vanndampbehandling koster mindre, gir raskere gjenopptakelse av dagligdagse aktiviteter og gir kortere sykefravær enn stripping.

Leder: Ny, bedre og billigere åreknutebehandling
Originalartikkel: Vanndampbehandling versus stripping av vena saphena magna ved åreknuter

Kirurgi ved komplekse medfødte hjertefeil

De fleste barn med komplekse medfødte hjertefeil overlever i dag til voksen alder. Ved Fontan-kirurgi av pasienter med univentrikulære hjertefeil er hensikten å skape et kretsløp der det funksjonelle hjertekammeret pumper blod til systemsiden, mens blodgjennomstrømningen til lungene skjer passivt. Behandlingen er livreddende, men er også et fysiologisk eksperiment, der pasientene etter hvert utvikler varierende grad og typer av multiorgansvikt. Nedsatt fysisk aktivitet, arytmi, leversykdom, lymfestase, proteintapende enteropati og plastisk bronkitt er mulige langtidskomplikasjoner.

Klinisk oversikt: Fontan-sirkulasjon ved univentrikulære hjertefeil

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler