Nyfødte barn og sårbare mødre

Malin Eberhard-Gran Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Hallvard Reigstad
Om forfatteren

Malin Eberhard-Gran, professor ved Universitetet i Oslo, advarer mot tidleg heimreise etter fødsel (1). Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus blir brukt som sannhetsvitne på at dette vil gå galt. Ho drar parallellar til USA i 1950-åra med uoppdaga alvorleg gulsott ved tidleg heimreise. Det er laga nasjonale retningsliner for barn som skal følgjast spesielt nøye med tanke på tidleg gulsott. Vi følgjer desse, også på barn som reiser tidleg heim etter fødsel.

Det blir også referert til ein studie frå Bergen med barn med alvorleg vekttap og hypernatremi (2). Viktigaste lærdommen, omtalt i referanselista i studien, er at også erfarent helsepersonell vanskeleg kan bedømme hydrering og vektutvikling hos nyfødde uten å bruke vekt. Derfor innførte vi rutinemessig vekt av nyfødde på dag tre. Etter dette har vi ikkje sett tilfelle med alvorleg vekttap og hypernatremi.
Det blir anført at barnelegar fryktar at kortare liggetid kan medføre at ein overser sjeldne, men alvorlege tilstandar med debut første dagane etter fødsel, som sepsis, hjertefeil og metabolske sjukdomar. Alle nyfødde blir undersøkt med pulsoksimetri før utreise, saman med god prenatal undersøkelse har dette høg sensitivitet med tanke på å oppdage hjertefeil. Det er såpass stort fødselstal ved Haukeland universitetssjukehus at vi årleg har fleire barn med tidleg sepsis. Med kortare liggetid har vi imidlertid ikkje opplevt at barn som er heimskrevne har fått forsinka behandling. Medfødde stoffskiftesjukdomar som debuterer i løpet av første leveveke er sjeldne, men vi har høg beredskap for å finne og behandle desse, og vi meiner å ha ei så god kontaktordning med utskrevne familiar at diagnostikk ikkje skal bli forsinka.

Svangerskaps- og barseldepresjon er nevnt som spesiell problemstilling. Dette er ein svært alvorleg tilstand og viktig å oppdage. Mange av desse debuterer i svangerskapet, nokre få dei første dagane etter fødsel, mange dei første månadene etter fødselen (3). Ved utvida liggetid frå fire timar til fem døgn vil ein sannsynlegvis finne svært få av desse.

Tidleg heimreise betyr ikkje at nybakte foreldre blir overlatt til seg sjølv. Vi har god erfaring med daglege besøk av jordmor, og det er enkel kommunikasjonsveg til fødeavdelinga og til barnelegar dersom foreldre eller jordmødre er bekymra. Mange foreldre etterspør tidleg heimreise, og dei aller fleste er godt fornøgde med dette, så lenge dei får god oppfølging.

Ikkje alle skal tidleg heim: Nokre mødre er for sjuke eller har for vanskelege sosiale forhold, nokre barn er for umodne eller for små. Men ved å spisse behandlinga mot dei som treng det, kan vi gi eit betre tilbod til riktige mødre og barn.

Litteratur
1.Eberhard-Gran M. Nyfødte barn og sårbare mødre Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0878
2.Tjora E, Karlsen LC, Moster D et al. Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatr 2010; 99: 654 – 7
3.Viguera A. Uptodate.com. Postpartum unipolar major depression: Epidemiology, clinical features, assessment, and diagnosis. https://www.uptodate.com/contents/postpartum-unipolar-major-depression-e... (28.12.2018)

Malin Eberhard-Gran
Om forfatteren

Fødslene i USA i 1950-årene skulle gå raskt og koste minst mulig. Det førte til flere reinnleggelser av mor og barn. Fra 1996 må derfor alle helseforsikringer i USA dekke utgifter for minst 48 timers opphold på barselavdelingen ved ukomplisert vaginal forløsning (1). Selv om forholdene virker å fungere upåklagelig i Bergen, har man andre steder sett at utilstrekkelig oppfølging kan få negative følger. Perinatalkomiteen i Helse sør-øst sendte høsten 2017 en bekymringsmelding til ledelsen om økt antall uheldige hendelser som følge av kortere liggetid (2). Hendelsene omfatter barn som viste vektnedgang, gulsott, infeksjoner og uoppdaget hjertefeil. For mor omfatter hendelsene alvorlige blødninger, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling, infeksjoner og depresjon. Et fullgodt oppfølgingsapparat mangler i mange kommuner. Norge har gode nasjonale retningslinjer for barselomsorgen, men mye tyder på at disse kun følges av et fåtall kommuner. Fylkesmannen i Trøndelag gjennomførte nylig et tilsyn som konkluderte med at svangerskaps- og barselomsorgstjenesten ikke var organisert i tråd med krav til forsvarlig tjenesteyting. En landsomfattende undersøkelse tyder på at kun omlag 1 av 10 barselkvinner får jordmorbesøk etter anbefalingen i retningslinjene (3). Majoriteten av kommunene oppga manglende ressurser som årsak. I de aller fleste kommuner kan barselkvinner bare få hjelp i helsestasjonenes åpningstider og tilgang til spesialisert hjelp er begrenset. Følgelig har ammehjelpen opplevd en kraftig økning i henvendelser.

I forbindelse med en fødsel skjer det store endringer i løpet av kort tid. Dette gjør kvinnene særlig sårbare. Allerede eksisterende problemer risikerer å bli verre. Det er riktig, slik Reigstad skriver, at en stor andel av barseldepresjonene debuterer under graviditeten. Men en depresjon som debuterer under svangerskapet er ikke mindre viktig å oppdage enn om den debuterer senere. Sjansen for at de som trenger hjelp og støtte får dette, er større jo tettere kontakt mor har med helsevesenet. Det er mulig at Haukeland med tilhørende kommuner har klart å tilfredsstillende implementere de nasjonale retningslinjene. Men i de fleste kommuner mangler mye før tilfredsstillende oppfølging av barselkvinner og nyfødte er på plass. Skal det nås, må det blant annet sikres god nok tilgang på jordmødre. Omtrent halvparten av landets kommuner mangler kommunal jordmortjeneste (4). Å ta ansvar for mor og barn kun timer etter fødselen krever et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell i kommunen. Vi bør også studere de kommunene som har fått til god overføring fra sykehus til kommune. Hvordan har de prioritert og organisert seg? Det er avgjørende å få forskningsbasert kunnskap om konsekvenser av en overføring av ansvar til kommunene. Vi kan ikke basere oss kun på subjektiv erfaring.

Litteratur
1. Newborns’ and Mothers’ Health Protection Act of 1996. Cms.gov. https://www.cms.gov/CCIIO/Programs-and-Initiatives/Other-Insurance-Prote... (2.1.2019)
2. Brev fra perinatalkomitéen Helse sør-øst, 20.8.2017. https://www.r-bup.no/cms/files/781/kort-liggetid-barsel.pdf (4.1.2019)
3. Ammehjelpen i Tromsø. Jordmor hjem etter fødsel - skjer det? https://ammehjelpen.no/upload/2018/02/27/2017-03-01.RapportKommuneunders... (4.1.2019)
4. Ssb.no. Kommunehelsetenesta. https://www.ssb.no/helse/statistikker/helsetjko/aar (4.1.2019)