Annonse
Annonse
Ketil Slagstad Om forfatteren

Kommentarer

(6)
Harald Nes
Om forfatteren

Redaktøren har her på lederplass skrevet en betraktning om kjønn med språkdrakt som et partsinnlegg. Det er en interessant og informativ orientering om variabiliteten innen det vi før trodde var enten eller, på samme måte som vi lærer stadig mer om relativiteten av syk eller frisk, kreft eller ikke kreft. Men her reises også en konfrontasjon mellom den vanlige kjønnsforståelsen og respekt for minoriteter samt biologisk kunnskap. Artikkelen viser til polemiske uttalelser fra flere autoritære aktører, men mon tro om ikke engasjerte partsinnlegg som dette nører opp om polarisering av denne debatten.
Både biologi og historie, naturvitenskap og samfunnsvitenskap, er tross alt preget av "hun" og "han" som grunnleggende begreper med solid basis i virkeligheten.
Det å kalle klassisk tokjønnsforståelse for en konstruksjon (noe som noen har funnet på), mens å innføre en tredje kjønnskategori foreslås som en løsning (ikke en konstruksjon?), bærer ikke preg av balansert omtale med åpning for ulike synsvinkler.
Ja til raus forståelse, ja til et samfunn der alle kan leve godt med sine kropper. Men konfliktpreget debatt med nedvurdering av andre parters synsvinkler bør vi unngå. Ellers havner vi fort i skyttergraver med "argumentkasting" i stedet for konstruktiv dialog.

Tor Martin Austad
Om forfatteren

Slagstad ser ut til å ha repetert den høyst misvisende Nature-artikkelen "Sex redefined" når han beskriver det biologiske kjønnet som et spekter, der mann og kvinne er ytterpunktene (1).
I biologisk forstand er det ganske strakt fram hvordan man definerer kjønnene - det er hann dersom man produserer sædcelle og hunn hvis man produserer eggcelle (små og store gameter) (2). Når kjønnsutviklingen blir forstyrret, vil det oppstå abnormaliteter, ikke et nytt kjønn. Det er viktig her å adskille biologisk kjønn fra kjønnsidentitet som blir en annen debatt.
Kroppens utviklingsprosess er kompleks, hvor avvik i naturen skjer hele tiden. Intersex - eller forstyrrelse i kjønnsutviklingen - er hovedsakelig når kjønnskromosomet ikke samsvarer med det fysiologiske kjønnsorganet eller når kjønnsorganet ikke kan sikkert klassifiseres som mannlig eller kvinnelig. Slike tilstander sies å oppstå i nærmere 1 av 5500 tilfeller, eller 0.018 % av befolkningen (3).
Tall som 1 av 100 får vi ved å utvide definisjonen av intersex ut over hva som anerkjennes av de fleste klinikere, og inkludere mer diskré anatomiske avvik; blant annet gutter som har relativt sett litt lavere sædproduksjon enn vanlig, og gutter som blir født med urinåpningen under penis i stedet for frampå, kalt hypospadi (4). Kjønnet er dog fremdeles entydig – gutt.
Slagstad mener også at skillet mellom kjønnene blir tåkete når f.eks. en stamcelle fra fosteret har migrert inn i blodet på moren. Det eneste som er tåkete er å inkludere dette som en type kjønn.
Vi kan si det eksisterer et spekter av ulike atypiske kjønnsorgan, men å beskrive biologisk kjønn som et spekter, tilsier en kontinuerlig fordeling av ulike kjønn som er villedende. Selv om vi utvider definisjonen av intersex i den grad at tallet blir 1:100, så er det feil å beskrive 99% av befolkningen som ytterpunkter i et kontinuum av kjønn.
Som Slagstad har mange andre brukt begrepet "kjønnsspekter" til politiske formål. Til tross for gode intensjoner må vi klare å skille politiske verdier fra biologiske realiteter, og skille det normative fra det deskriptive (5). De medfødte rettighetene - og respekten vi alle fortjener som likeverdige - gjelder uavhengig av biologiske betegnelser. Risikoen ved å la rettighetene til transpersoner hvile på et ustødig grunnlag av feil antagelser er at de kollapser i møte med realiteten. En mulighet som vil utnyttes av andre som ikke ønsker dem disse rettighetene.

LITTERATUR
1. Ainsworth C. Sex redefined. Nature 2015; 518: 288 - 91. [PubMed][CrossRef]
2. Store Norske Leksikon. Gameter. https://snl.no/gameter (10.12.2018)
3. Sax L. How common is Intersex? A respons to Anne Fausto-Sterling. The Journal of Sex Research Volume 39, 2003; 174 – 178.
4. NHI.no. Norsk Helseinformatikk. Hypospadi-urinrør som munner feil. https://nhi.no/sykdommer/barn/nyrer-urinveier-kjonn/hypospadi/ (10.12.2018)
5. Darwinist.no. Når vitenskap blir personlig. Tor Martin Austad. 14.05.2018. http://darwinist.wpengine.com/nar-vitenskap-blir-personlig/ (10.12.2018)

Ketil Slagstad
Om forfatteren

Hovedintensjonen med min lederartikkel «Ikke begge. Alle kjønn» var tredelt: å opplyse om ny kunnskap om kjønnsbiologiens kompleksitet, å forsøke å være tydeligere på hva vi mener når vi sier «biologisk kjønn» og endelig argumentere for en tredje juridisk kjønnskategori. Tor Martin Austad skriver at «i biologisk forstand er det ganske strakt fram hvordan man definerer kjønnene» og viser til produksjon av egg- og sædceller. Sett fra et reproduksjonsperspektiv er det riktig at det kun finnes to kjønn, ingen er uenige om at det trengs en eggcelle og sædcelle for å lage liv. Setningen «biologisk sett er vi alle på et spekter av kjønn der mann og kvinne er ytterpunktene» i artikkelen min kan misforstås. Med ytterpunkter har jeg ikke ment å si «sjeldnest».

Mitt poeng var imidlertid å peke på at kjønnsbiologi hos mennesker er mer enn kjønnsceller, og at kjønnsbiologien kommer til uttrykk i gener, kromosomer, indre og ytre kjønnsorganer, hormoner og gjennom sekundære kjønnskjennetegn. For mange sekundære kjønnskjennetegn er det overlapp mellom kjønnene. I tillegg har en del av oss kjønnsutviklingsvarianter (disorders/differences of sex determination, DSD), definert som atypisk utvikling og samsvar mellom kromosomer, gonader og genitalia. Dette er en svært heterogen gruppe, og estimater på forekomst varierer både som følge av at det er vanskelig å få gode epidemiologiske tall og fordi inklusjonskriteriene varierer. Austad skriver at «tall som 1 av 100 får vi ved å utvide definisjonen av intersex ut over hva som anerkjennes av de fleste klinikere». Han velger dermed å overse konsensusdefinisjonen fra 2006 (1, 2). Austad gir ingen argumenter for hvorfor personer med ulike grader av virilisering og feminisering av genitalia er irrelevant i diskusjonen om forståelse av kjønnsbiologi. Han gir heller ingen argumenter for hvorfor Nature-artikkelen fra 2015 er «høyst misvisende». Det er fristende å minne om at Nature nylig skrev følgende på lederplass: «The research and medical community now sees sex as more complex than male and female, and gender as a spectrum that includes transgender people and those who identify as neither male nor female.» (3) Tidsskriftet har altså ikke inntatt noen «ekstremposisjon» i forståelsen av kjønn.

Austad skriver at «det er viktig her å adskille biologisk kjønn fra kjønnsidentitet som blir en annen debatt». Det er en oppsiktsvekkende påstand. Mener Austad at kjønnsidentitet kan skilles fra vår biologi? Det er helt ukontroversielt å hevde at kjønnsidentiteten vår er påvirket av en rekke biologiske faktorer. Igjen har mitt poeng vært at vi må være mer presise når vi snakker om «biologisk kjønn»: Vi må skille mellom den historisk funderte kategorien «kjønn», dvs. hvordan vi har forstått og definert kjønn, og vår økende kunnskap om at kjønnsbiologien ikke er dikotom.

Litteratur
1. Lee PA, Houk CP, Ahmed SF et al. Consensus statement on management of intersex disorders. International Consensus Conference on Intersex. Pediatrics. 2006 Aug;118(2):e488-500.
2. Arboleda VA, Sandberg DE, Vilain E. DSDs: genetics, underlying pathologies and psychosexual differentiation. Nat Rev Endocrinol. 2014 Oct;10(10):603-15. doi: 10.1038/nrendo.2014.130
3. Nature. US proposal for defining gender has no basis in science. Nature. 2018 Nov;563(7729):5. doi: 10.1038/d41586-018-07238-8.

Avi Ring
Om forfatteren

Ett fåtal biologiska parametrar predikerar med storleksordning 99-99.8% träffsäkerhet ett av endast två biologiska kön vid det Slagstad kallar "ytterpunkter av ett spektrum". Användningen av spektrum av kön här ger därför helt fel budskap. Hos människa är avvikelser i utvecklingen av det biologiska könet sällsynta. Det finns så vidt jag vet inga data som visar att de har ett samband med upplevt kön (gender) hos de med könsdysfori, och avviken är heller inte relevanta för definitionen av normen för biologiskt kön (sex). Biologiska avvikelser i andra sammanhang (t ex antal fingrar) definierar heller inte ett "spektrum" i normen.

Fred Andersen
Om forfatteren

I denne artikkelen anvendes uttrykk som religiøs fundamentalisme, nasjonalkonservatisme samt autoritære heteroseksuelle, aldrende menn" som karakteristikk av personer eller miljøer som er kritiske til det ideologiske bidraget enkelte forskningsmiljøer gir til populistisk kjønnspluralisme. Artikkelen redegjør for nylig identifiserte genetiske markerer på Y-kromosomet (SRY-genet) og deres bidrag til utviklingen av gonader og til samspillet mellom genetiske mekanismer ved kjønnsutviklingen. Kunnskapsutviklingen på dette feltet er viktig, men når det sammenblandes med ideologiske føringer, er det problemet oppstår.

Misdannelser av indre og ytre kjønnsorganer har vært kjent gjennom hele menneskets historie. I Norge fødes det 10-12 barn per år med uklare kjønnskarakteristika (1). Det er først de siste årene den bakenforliggende årsak gradvis avdekkes idet det er identifisert epigenetiske avvik i markører for dannelsen av anatomiske kjennetegn for kjønn (2).

Artikkelen berører ikke hvor problemet med kjønnspluralisme egentlig ligger. Den sier ingen ting om det er noen sammenhengen mellom de nylig identifiserte epigenetiske mekanismene for kjønn og seksuell legning. Kan det tenkes at seksuell legning er betinget av genetiske markører som overstyrer kjønnskromosomene? Er det i så fall en ønsket kunnskap? Dersom ulike typer seksuell legning er genetisk betinget, da vil det være mulig å sjekke seksuell legning via fosterets DNA i mors blod tidlig i svangerskapet (NIPT - non-invasive prenatal testing) (3). Vi er ikke der ennå. Det vil eventuelt ta tid å utvikle slike tester, men hvis det skjer, står vi overfor et nytt genetisk syndrom som kan «sorteres bort» før uke 13. For det kan kanskje være foreldrepar som kun ønsker barn der det er sammenheng mellom seksuell legning og fysiognomi, foreldre som er religiøse fundamentalister, nasjonalkonservative eller autoritære heteroseksuelle. Vil man i så fall, som liberal populist – eller som transhumanist (4) –, kunne legge til rette for en slik anvendelse av NIPT-testen? Bare tanken er hårreisende, men den illustrer en annen side ved den dagsaktuelle populistiske trenden, nemlig hvilke uhyrlige konsekvenser tidlig NIPT-test kan få.

Det artikkelen i virkeligheten handler om er epigenetiske mekanismer som kan medføre misdannelser av genitalia, ikke en genetisk dokumentasjon på forekomsten av flere enn to kjønn. Det er ikke fra den lille gruppen med fysiske misdannelser i kjønnsorganene det massive kravet om kjønnspluralisme kommer. Derfor er det faktisk irrelevant av medisinsk redaktør i Tidsskriftet å sette ideologisk kjønnspluralisme inn i en biologisk sammenheng.

Litteratur
1. Diseth TH. Barn født med uklare kjønnskarakteristika. Tidskr Nor Legeforen 2008; 128: 576-80
2. Skinner MK, Gurerrero-Bosagna C, Haque MM et al. Epigenetics and the evolution of Darwin's Finches. Genome Biol Evol. 2014 Jul 24;6(8):1972-89. doi: 10.1093/gbe/evu158.
3. Salvesen KÅB. På tide å innføre fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0066
4. Bøhn ED. Hva er galt med transhumanismen? Forskning.no. 24.4.2017. https://forskning.no/blogg/akademiet-yngre-forskere/hva-er-galt-med-tran... (4.2.2019)

Ketil Slagstad
Om forfatteren

Takk til Fred Andersen for kommentar til min artikkel om vår økende kunnskap om kjønnsutviklingens kompleksitet og at kjønnsbiologien ikke er binær (1). Andersen bringer inn et nytt moment i diskusjonen, nemlig en frykt for at ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) en gang i fremtiden skal kunne brukes til å identifisere seksuell orientering hos fosteret i svangerskapet. NIPT-testen reiser viktige medisinske, praktiske og etiske problemstillinger (2, 3), men jeg er redd Andersens innlegg bidrar mer til forvirring enn opplysning.

Først en liten oppklaring: Andersen skriver at jeg anvender «uttrykk som religiøs fundamentalisme, nasjonalkonservatisme samt ‘autoritære heteroseksuelle, aldrende menn’ som karakteristikk av personer eller miljøer som er kritiske til det ideologiske bidraget enkelte forskningsmiljøer gir til populistisk kjønnspluralisme». Dette er en upresis gjengivelse av hva jeg skrev. Setningen refererte eksplisitt til tre autoritære statsledere (Donald Trump, Jair Bolsonaro og Victor Orbán) som diskriminerer minoriteter og fornekter økt kunnskap om kjønnsbiologiens variasjon og at kjønn er mer enn mann og kvinne, for å tekkes konservative velgere.

Andersen skriver at artikkelen min ikke sier noe «om det er noen sammenheng mellom de nylig identifiserte epigenetiske mekanismene for kjønn og seksuell legning» og «dersom ulike typer seksuell legning er genetisk betinget, da vil det være mulig å sjekke seksuell legning via fosterets DNA i mors blod tidlig i svangerskapet», men viser ikke til noen studier for å belegge påstandene. Er det noe vi i økende grad har blitt klar over siden det humane genom ble ferdigsekvensert for snart to tiår siden, er det at det svært sjelden er enkle sammenhenger mellom komplekse menneskelige karaktertrekk eller sykdomsdisposisjoner og gener. Gener interagerer med hverandre og med miljøet (4), og for komplekse menneskelige fenomener (som seksualitet) spiller trolig epigenetikk og sosiale og kulturelle faktorer også en vesentlig rolle. Selv om det er hevet over enhver tvil at seksualitet har et biologisk grunnlag, har det vært vanskelig å identifisere hva dette grunnlaget består i (5). Andersen skriver at det er avdekket «epigenetiske avvik i markører for dannelsen av anatomiske kjennetegn for kjønn», og viser til en studie hvor blodprøver av fugler (finker) på Galapagos ble analysert. Det er uklar for meg hvordan dette opplyser diskusjonen.

Endelig frykter Andersen at «foreldrepar som kun ønsker barn der det er sammenheng mellom seksuell legning og fysiognomi», en gang i fremtiden skal kunne nyttiggjøre seg NIPT-testen for å selektere bort fostre. Setningen er for meg uforståelig; det er uklart hva Andersen mener med «sammenheng» og «fysiognomi» og hvilke tilfeller han sikter til.

Jeg er enig i at vi åpent bør diskutere fordeler og ulemper med NIPT-testen, men diskusjonen er vanskelig nok om vi ikke skal komplisere den med hypotetiske fremtidsscenarioer basert på sviktende vitenskapelig grunnlag.

Litteratur
1. Slagstad K. Hvorfor vi er mer enn mann og kvinne. Aftenposten. 12.12.2018. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qnl1Eo/Hvorfor-vi-er-mer-en... (3.2.2019)
2. Slagstad K, Hofmann B. Ny fostertest ble svaret, men hva var spørsmålet? Nytt Norsk Tidsskrift, 2017, 2, 150-164
3. Hofmann B, Slagstad K. Fostertest som prøvestein og brekkstang. Tidsskr Nor Legeforen 2017; doi: 10.4045/tidsskr.17.0097
4. Fu W, O'Connor TD, Akey JM. Genetic architecture of quantitative traits and complex diseases. Curr Opin Genet Dev. 2013 Dec;23(6):678-83. doi: 10.1016/j.gde.2013.10.008.
5. Balthazart J, Court L. Human Sexual Orientation: The Importance of Evidentiary Convergence. Arch Sex Behav. 2017 Aug;46(6):1595-1600. doi: 10.1007/s10508-017-0997-2