Barn og unge må beskyttes mot energidrikker

Kaja Lund Iversen, Erik Arnesen, Helle Margrete Meltzer, Anne Lise Brantsæter Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Ketil Størdal, Elisabeth Selvaag, Margrethe Greve-Isdahl
Om forfatterne

Norske barneleger har merket seg at forbruket av energidrikker øker blant barn og unge, og at tenåringer blir gjenstand for aggressiv markedsføring med smart og positiv ordbruk. Butikkjeder har på eget initiativ begrenset salget til unge, og produsentene hevder de unngår å henvende seg til barn i markedsføringen. Da er kanskje det økte forbruket utilsiktet?

Kaja Lund Iversen med medforfattere etterlyser i en kronikk i Tidsskriftet et forbud mot salg av energidrikker til barn og unge (1). Forbud er et kraftig virkemiddel, som bør brukes når skadepotensialet har et visst omfang. Et forbud med aldersgrense vil sidestille energidrikk med tobakksprodukter og alkohol. Å utvide listen over skadelige stoffer må også ta hensyn til hvilke signaler dette sender: Vil tobakk bli oppfattet som mindre farlig dersom energidrikker settes i samme klasse?

Energidrikk handler om mer enn koffeineffekter, slik forfatterne påpeker. Dette er vist for eksempel gjennom effekter på QT-tid og blodtrykk, som ikke sees ved inntak av kaffe alene. Muligens gir sukkerstoffer, andre virkestoffer og koffein samlet en større effekt enn tilsvarende mengde kaffe, slik en studie gir inntrykk av (2).

Vi kjenner til akutte og alvorlige forgiftninger, også i Norge. Slike episoder vil oppstå så lenge produktene er tilgjengelige. Vi tror det er disse akutte forgiftningene vi har størst grunn til å være bekymret over. Grensen for toksiske effekter av energidrikk er ikke etablert, og ekstrapolering av koffeindose er ikke relevant på grunn av de nevnte cocktail-effektene. Merking av boksene er neppe tilstrekkelig til å unngå forgiftninger: Bare en tredjedel av brukerne i Forbrukerrådets spørreundersøkelse var klar over advarselsmerking (3).

I undersøkelsen oppga sju av ti mellom 16-18 at de drakk energidrikk. To av tre brukere drakk imidlertid dette 1-2 ganger i måneden eller sjeldnere. Høyt forbruk var mindre vanlig, tre prosent totalt anga daglig bruk. Det er grunn til å anta at storforbrukere også har andre risikofaktorer for uheldige helseutfall: Lite fysisk aktivitet, mye tid foran skjermen og lav sosioøkonomisk status. Det kan derfor være vanskelig å skille hva som skyldes energidrikk og hva som kan forklares av andre faktorer. Tverrsnittsundersøkelser er i denne sammenhengen problematiske for å fastslå årsakssammenhenger.

Vitenskapskomiteen for matsikkerhet har ikke oppdatert sin rapport siden 2009. Barnelegeforeningen imøteser derfor en ny gjennomgang av skadeeffekter av energidrikkene, slik det nå skjer i flere land. Først da kan vi ta stilling til om forbud er riktig vei å gå.

Forfatterne sitter i styret av Norsk barnelegeforening, og kommentaren er skrevet på vegne av foreningen.

Litteratur
1. Iversen KL, Arnesen E, Meltzer HM et al. Barn og unge må beskyttes mot energidrikker. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0585
2. Fletcher EA, Lacey CS, Aaron M et al. Randomized controlled trial of high-volume energy drink versus caffeine consumption on ECG and hemodynamic parameters. J Am Heart Assoc 2017; 6: e004448.
3. Energidrikk, barn og unge. Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2018. Oslo: Forbrukerrådet, 2018. https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2018/08/rapport-2018-en... (3.9.2018)

Kaja Lund Iversen, Erik Arnesen, Helle Margrete Meltzer, Anne Lise Brantsæter
Om forfatterne

Barnelegeforeningen erkjenner at det økende forbruket av høy-koffeinholdige energidrikker hos barn og unge er et problem, og er enige i at tilfeller av alvorlige akutte forgiftninger gir stor grunn til bekymring. Den vil likevel vente på en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø før den tar stilling til om forbud mot salg av energidrikker til mindreårige er riktig tiltak.

Barn og unge er i en svært sårbar fase av livet, både fysisk, mentalt og sosialt. Statistikken viser tydelig at dagens regulering i Norge ikke hindrer barn og unge i å bruke energidrikker. Både advarselsmerking og den tilfeldige selvreguleringen som skjer i dagligvarebutikkene, er ineffektive virkemidler. Myndighetene har et ansvar for å beskytte sårbare grupper og legge til rette for at barn og unge tar gode valg.

Ingen er uenig i at det trengs mer kunnskap om skadeeffektene av energidrikker, men vi er forpliktet til å handle ut fra den kunnskapen vi har. Dette fastslår også presidenten for The Royal College of Paediatrics and Children's Health i en kommentar i tidsskriftet BMJ nylig (1), der han gir uforbeholden støtte til myndighetenes forslag om å innføre aldersgrense for kjøp av energidrikker i Storbritannia (2). Barnelegeforeninger i en rekke andre land har uttalt at barn og unge ikke bør bruke energidrikker. I Nederland har barnelegeforeningen fremmet forslag om innføring av 18-årsgrense (3). Vi håper den norske barnelegeforeningen vil følge etter og støtte dette som et nødvendig tiltak.

Litteratur
1. Viner R. Ban on sale of energy drinks to children. BMJ 2018; 362:k3856.
2. UK Government. Public asked for views on banning energy drink sales to children. https://www.gov.uk/government/news/public-asked-for-views-on-banning-ene... (27.09.2018).
3. Nederlandse Vereniging voor Kindergeneeskunde. Factsheet energiedranken. 2017. https://www.nvk.nl/Portals/0/Kwaliteit/Factsheet%20energiedranken.pdf (27.09.2018).