Norsk mat er ikke vårt største klimaproblem

Olav Reksen Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Tanja Kalchenko, Nina Cathrine Johansen
Om forfatterne

Olav Reksen, professor ved Veterinærhøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skaper inntrykk av at det å produsere mindre kjøtt- og melk, av hensyn til klima, kan føre til dårligere matforsyning og matsikkerhet i Norge. Den nyeste landbruksforskning og offentlige tall viser det motsatte: Hvis man produserer mindre kjøtt og melk i Norge, vil man totalt kunne produsere mer mat til mennesker, både i Norge og resten av verden (1,2). Det viktigste er uansett at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse (3). Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrket mark, inkludert to tredjedeler av matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr (4). Også Norsk institutt for bioøkonomi skriver at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot)» (5). Det anslås også at dyrkning av erter, såkalte proteinvekster, kan mangedobles. I tillegg importeres enorme mengder mat som kunne blitt menneskeføde, til å lage husdyrfôr. Landbruksdirektoratets statistikk viser at norske drøvtyggere til sammen forbruker mer kraftfôr enn fjørfe og svin (2). Mengden importert soya som går til å lage norsk husdyrfôr kan alene dekke proteinbehovet til alle nordmenn i et helt år. Norsk utmark er dekket med snø store deler av året. Beitesesongen er derfor kort, to til fire måneder i året, og mesteparten av det norske kuer spiser, enten kraftfôr eller gressfôr, kommer fra dyrket mark.

Ingen husdyr kan produsere mer næring enn det de selv forbruker. Dersom vi hadde dyrket plantekost fremfor husdyrfôr ville det gitt mer mat per dekar jord målt i kalorier og protein (1). Dagens omfattende norske kjøttproduksjon er derfor sløseri med matressurser.
Vi som er opptatt av folkehelsen, vet at mengden kjøtt og mettet fett i norsk kosthold bør reduseres. Dagens høye inntak øker risikoen for noen typer kreft, hjerte- og kar- og andre sykdommer. Dette er helsemyndighetene svært tydelige på i sine kostråd. Helsedirektoratet har i tillegg regnet ut at lavere kjøttforbruk kan spare samfunnet for noen milliarder skattekroner (3).
Svaret på Reksen sitt spørsmål om norske myndigheter bør satse på en storstilt reduksjon av norsk kjøtt- og melkeproduksjon, er derfor klart "ja". Gitt at Reksens kunstige motsetning mellom lavere kjøttproduksjon og god matforsyning hadde vært sann, måtte uansett norske husdyrindustrier løse sine utfordringer på egen hånd, uten at det gikk på bekostning av liv og helse. Det er synd at en forsker ved et av Norges største universiteter har en annen mening.

Litteratur
1. Vangelsten BV. Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018.
2. Landbruksdirektoratet.no. Statistikk. Råvarer brukt i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr 2017 (tonn).
3. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. 2016 tabell 3.1 s. 27. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-.... 8.10.2018
4. Regjeringen.no. Jordvern. https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendo... (8.10.2018)
5. Mittenzwei C. Milford AB, Grønlund A. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NBIO. 2017, s.10-11.

Olav Reksen
Om forfatteren

Kalchenko og Johansen mener norske myndigheter bør satse på en storstilt reduksjon av kjøtt- og melkeproduksjonen. De slår fast at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse, mens andre beretter om negative helseeffekter ved ensidig plantebasert kosthold, og anbefaler et variert kosthold (1).

Man må gjerne være uenig i prinsippet om å spise kjøtt, men dette er nå imidlertid en viktig næringskilde for store deler av verdens befolkning. Vi forsøker å gjøre dette med best mulig dyrehelse og dyrevelferd og med et lavt klimaavtrykk. Dette står ikke i kontrast til at det tilrettelegges for mer og bedre grønnsakproduksjon i Norge. Med den forventede befolkningsøkningen vil det være behov for mer av begge deler. Vi importerer i dag halvparten av de grønnsakene vi forbruker (2), og skal vi ha mer må vi øke importen eller endre landbrukspolitikken. Hvis målsetningen er det siste, så må sammenhengen mellom matkvalitet, mattrygghet og matforsyning også inn i debatten.

Kalchenko og Johansen peker på forbruket av korn til drøvtyggere. Drøvtyggere kan imidlertid godt fôres med langt mindre korn og soya enn vi gjør i dag (3), men da må vi velge en annen landbrukspolitikk enn den vi for tiden følger, og vi må tåle noe større utslipp av klimagasser for å produsere den samme mengden med jodrik og sunn melk (4). Siden kun 8% av klimagass utslippene kommer fra landbruket og 92% kommer fra andre og mindre vesentlige kilder for vår eksistens, så bør vi kanskje koste på oss det? (5) Å kombinere melk- og kjøttproduksjon er for øvrig en svært klimaeffektiv produksjon av animalske proteiner (4).

Vi må også spørre oss hvor stor vekt man skal legge på forbrukerpreferanser. Forbruket av fisk har gått ned parallelt med at helsemyndighetene har hatt en uttrykt målsetning om det motsatte. Hvilken garanti har Kalchenko og Johansen for at nordmenn setter fra seg melkeglasset og legger fra seg kjøttgaffelen bare for at de mener det bør være slik?

Litteratur
1. Torheim LE, Meltzer HM. Bør vi alle bli vegetarianere. https://www.aftenposten.no/viten/i/e1Lzv9/-Bor-vi-alle-bli-vegetarianere
2. Utviklingen i norsk kosthold 2016. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. IS-2609. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1291/Utvikl...(14.10.2018).
3. Reksen O, Gröhn YT, Havrevoll Ø et al. Influence of Concentrate Allocation and Energy Balance on Postpartum Ovarian Activity in Norwegian Cattle. Journal of dairy science. 2001;84(5):1064-8.
4. Grønlund A, Briseid T, Garmo T et al. Bioforsk Rapport, Vol. 3 Nr.9 2008. Klimagasser fra landbruket
5. Miljøstatus.no. Klimagassutslipp fra jordbruk. http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassut...(14.10.2018).