Retningslinjer for behandling av sepsis

Erik Refsland Kaspersen, Johan Ræder, Vegard Dahl Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Jon Henrik Laake
Om forfatteren

Erik Refsland Kaspersen, Johan Ræder og Vegard Dahl til orde for at praksisen med å lage lokale retningslinjer for behandling av sepsis bør opphøre til fordel for at innsatsen heller rettes mot utvikling av nasjonale retningslinjer.

I en lederartikkel av professor Per Olav Vandvik får forfatterne støtte i dette synet (1). Samtidig påpeker Vandvik at eksisterende sepsisretningslinjer ved norske sykehus står mye tilbake for hva som er best tilgjengelige empiriske evidens. Han trekker fram tre eksempler som gir grunn til bekymring: væsketerapi, der flere sykehus fortsatt anbefaler bruk av stivelse; vasoaktive medikamenter, der dopamin fortsatt inngår i repertoiret, tross sterk evidens for at noradrenalin er å foretrekke; og aminoglykosider som tillegg til betalaktamer, tross flere gode metaanalyser der det ikke kan påvises gevinst, men heller økt fare for nefrotoksistet og terapisvikt.

Vandvik peker på retningslinjer som utgår fra den nordiske anestesiforeningen (SSAI) som eksempler på anbefalinger som oppfyller kravene til retningslinjer vi kan ha tiltro til. Disse er fritt tilgjengelige på foreningen sin hjemmeside (http://www.ssai.info/guidelines/).

Litteratur
1. Vandvik PO. Har vi troverdige retningslinjer for klinisk praksis i Norge? Tidsskr Nor Legeforen 2018 DOI: 10.4045/tidsskr.18.0102

Ingvild Nordøy, Lutro Olav, Jørn-Åge Longva, Gry Kloumann Bekken, Hans Erling Simonsen
Om forfatterne

Vi ser med bekymring på helsemyndighetenes manglende evne til å sørge for oppdaterte retningslinjer.

Erik Refsland Kaspersen og medarbeidere har publisert en studie om bruk av retningslinjer for behandling av sepsis i Norge (1). De konkluderer at man må stille spørsmål ved bruk av lokale retningslinjer. Hovedargumentet var at disse retningslinjene ikke ble oppdatert regelmessig. Videre ble det angitt at man hadde gode nasjonale (og internasjonale) retningslinjer som ble oppdatert. Hva våre nasjonale retningslinjer om antibiotika i sykehus angår er imidlertid dette feil.

I 2013 ble de første nasjonale retningslinjer for antibiotika bruk i sykehus publisert (2). Disse ble til etter et stort dugnadsarbeid blant infeksjonsmedisinere, mikrobiologer og en del andre spesialister med interesse for infeksjoner. Helsedirektoratet var oppdragsgiver, men arbeidet ble utført stort sett på fritiden av de involverte. Etter dette har vi med uro registrert økt forekomst av resistente mikrober, særlig globalt. Regjeringen har laget en ambisiøs plan om å redusere antibiotika bruk i Norge, nettopp for å unngå unødig bruk av resistensdrivende midler (3). For å nå disse målene har man blitt sterkt oppfordret til å bruke den norske veilederen, ettersom den tok mest hensyn til våre epidemiologiske forhold. Bruken av veilederen er økende, men i dagens versjon er det i flere kapitler direkte feil anbefalinger.

Disse retningslinjene er ikke oppdatert siden de ble utgitt i 2013. Det angis imidlertid på Helsedirektoratets nettsider at de sist ble revidert 8. januar 2018 (2). Ingen av de som var med på å skrive disse retningslinjene i 2013 har imidlertid deltatt i revisjonsarbeidet, og vi kan ikke se at det faglige innholdet på noe vis er revidert. Vi er mange i det infeksjonsmedisinske miljøet i Norge i dag som ser med bekymring på helsemyndighetenes manglende evne til å sørge for at det faglige innholdet er oppdatert.

Styret i Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFIM) har i vinter etterlyst en plan og tidsramme for ny revisjon og ikke minst for hvordan fortløpende revisjon av retningslinjene skal ivaretas framover. Det skal nå være planlagt et forprosjekt hvor arbeidet skal være ferdig 1.12.18. Styret i foreningen ser fram til fortgang i dette viktige arbeidet. Vi anser oppdaterte retningslinjer som et viktig redskap i arbeidet mot resistens. Men dagens retningslinjer er dessverre ikke det.

For styret i Norsk forening for infeksjonsmedisin

Litteratur
1. Kaspersen ER, Ræder J, Dahl V. Retningslinjer for behandling av sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.17.0493
2. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Helsedirektoratet.no. 8.1.2018. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus (9.10.2018)
3. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020. Regjeringen.no. 23.6.2015. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-mot-antibioti... (9.10.2018)