Kosthold, mettet fett og epigenetikk

Tor-Erik Widerøe Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Baard Ingegerdsson Freberg
Om forfatteren

Jeg leste med interesse Tor-Erik Widerøes innlegg.

Som leger i Forsvaret selekterer vi ut soldater til oppdrag i utlandet med risiko for potensiell posttraumatiske komplikasjoner. Hvis det er slik at epigenetiske forandringer kan arves videre til barn og muligens også til flere generasjoner, blir jeg urolig. Gitt at en militær traumatisk eksponering gir epigenetiske forandringer, kan det tenkes at "uskyldige" ofre som barn av vedkommende soldat påføres epigenetiske forandringer som igjen kommer til uttrykk i dårligere helse (1). Har jeg som militærlege rett til å påføre ”uskyldige” etterkommere av en soldat en dårligere helse?

Litteratur
1.Brubaker CR, Milner J. The epigenetics of Post-Traumatic Stress Disorder in women and PTSD in women veterans: implications for health policy. DNP Forum 2015; 1, nr. 1, art 7.

Tor-Erik Widerøe
Om forfatteren

Takk for en kort, men utfordrende kommentar til min artikkel (1). Du stiller spørsmål som jeg ikke kan gi et helhetlig svar på, men jeg kan gi noen generelle betraktninger som kan være opplysende.

Epigenetikken forandrer ikke genene, men er kjemiske endringer som biologisk sett ikke er permanent og derfor kan defineres som reversible. Disse reaksjonene utløses av de omgivelser og opplevelser vi utsettes for. Det gjør at biblioteket av inaktive gener aktiveres og aktive gener inaktiveres. Genuttrykket endres. Nyere forskning viser imidlertid at uten målrettete tiltak kan genuttrykket overføres til neste generasjon og kan være permanente gjennom flere slektsledd (2, 3). Prenatalt vil miljøet i mors liv endres ved stress, panikk, angst og mors livsstil. Denne ”epigenetiske arven” kan være avgjørende for barnets psykiske helse (2) og intellekt (4) etter fødselen. Psykolog Roar Foss skrev i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening ”ingen gener for psykiske lidelser” (5). Kanskje er psykisk helse miljøavhengig og epigenetisk. Kvinner er mer påvirket av krigsstress sammenlignet med menn, slik som du viser til. Spesielt etter fødselen kan også den biologiske far påvirke barnet epigenetisk.

Dere sitter inne med opplysninger om psykisk helse på personer som har vært ute i krigsområder. Som du har vist til, er det gjort epigenetisk forskning på veteraner fra Vietnamkrigen og på flere slektsledd etter Holocaust (3).

Epigenetikk er påvirkbar av psykoterapi, men også av et ivaretagende miljø for eksempel lystbetont fysisk aktivitet. Miljøet påvirker mennesker forskjellig, og en nøye vurdering av personlighet og psykisk helse før og etter eksponering er viktig og nødvendig. Her ligger mye av ansvaret.

Avslutningsvis vil jeg nevne asylsøkere. Faglig sett inngår de i problemstillingen. De kan være sterkt preget av krigsopplevelser, stressbelastning under flukt og under integrering. Muligens danne det grunnlag for eventuell kriminalitet, sykdom og tidlig død. Psykisk syke lever 20 år kortere (6). Det kan bli vårt ansvar gjennom flere generasjoner.

Litteratur
1. Widerøe T-W. Kosthold, mettet fett og epigenetikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018; nr. 3:222.
2. Champagne, FA and Curley J P. Epigenetic mechanisms mediating the long­term effects of maternal care on development. Neuroscience and Biobehavioral Reviews 2009; 33: 593-600.
3. Yehuda R, Daskalakis NP, Bierer M. Holocaust Exposure Induced Intergenerational Effects on FKBP5 Methylation. Biological Psychiatry, 2016; 80: 372-380
4. Deary IJ, Penke L and Johnson W. Review: The neuroscience of human intelligence differences. Neuroscience 2010; 11: 201-11
5. Foss R. Ingen gener for psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2009; 46: 596-600
6. Lien L, Huus G, Morken G. Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; nr.3:246-8