Annonse
Annonse

Prøveforelesningens hensikt undergraves – fortsatt

Petter Gjersvik Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Hilde Nebb
Om forfatteren

Petter Gjersvik tematiserer at Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, de senere årene stadig oftere aksepterer at bedømmelseskomiteene velger et oppgitt emne for prøveforelesningen ved disputas som er sammenfallende med emnet for avhandlingen. Vi er takknemlig for tilbakemeldinger som gjør at vi kan forbedre og kvalitetssikre dagens doktorgradsprogram. Kvalitetshevende tiltak for å bedre forskerutdanningen av våre doktorgradskandidater er høyt prioritert, og det sittende dekanat har gjennomført flere ulike kvalitetshevende grep de siste årene.

Vi er kjent med at bedømmelseskomiteene enkelte ganger velger et oppgitt emne for prøveforelesningen som kan ligge for nært inntil avhandlingens emne. Dette har vi fulgt opp med en veiledning til alle komitéledere, der det blir understreket at prøveforelesningens tema skal ligge innenfor kandidatens fagområde, men ikke tett opp til avhandlingens innhold. Dette ligger også beskrevet i oversendelsesdokumentene til bedømmelseskomiteen: «The trial lecture is an independent part of the PhD examination. The purpose is to test the candidate's ability to acquire knowledge of matters beyond the thesis topic, and to impart this knowledge in a lecture setting.” Tilsvarende formulering er tatt inn i de utfyllende regler.

Dette er også presisert på våre websider (https://www.med.uio.no/forskning/phd/avhandling-bedommelse/bedommelsesko...).

Det er altså iverksatt tiltak, men det tar tid å endre etablert praksis. Med 1400 ph.d.-kandidater på doktorgradsprogrammet og 200 disputaser årlig er kvalitetssikring av vårt program en viktig prioritering for Det medisinske fakultet. Vårt mål er at gjennom forskerutdanningen skal kandidatene utvikles til å bli forskere med fokus på forskningskvalitet. De skal lære å tenke innovativt, kritisk og nyansert om dagens og morgendagens forskning, samtidig som de arbeider under forståelsen av god forskningsetisk standard. Vi utdanner ph.d.-kandidater som er ettertraktet til stillinger innenfor forsknings-, utdannings- og utviklingsvirksomhet på nasjonalt og internasjonalt nivå

Med dette takker vi for anledningen til å løfte temaet bredere inn mot våre fagmiljøer via Tidsskrift for den Norske Legeforeningen.

Eli Drivdal
Om forfatteren

Hensikten med en prøveforelesning er beskrevet slik ved UiO, Det medisinske fakultet: «Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og har som hensikt å prøve kandidatens evne til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Normalt legges forelesningen opp slik at studenter, personer uten spesialkunnskaper og den opplyste allmenhet skal ha utbytte av den.» (1)

Etter å ha hørt på en del prøveforelesninger er konklusjonen at mange kandidater viser dårlig evne til formidling. Noen ganger har jeg vurdert prøveforelesning så dårlig at den burde kvalifisere til stryk. Men det ser ikke ut som dette får noen konsekvens for kandidaten eller komitéens bedømmelse av doktorgradsprøven.

Spørsmålet blir da om dette er en øvelse som gjøres av gammel vane, eller om målet er å oppfylle hensikten med prøveforelesningen og også bedømme denne delen av prøven. Det sies at ph.d.-kandidater er ettertraktet innen utdanningsvirksomhet. Da bør formidlingsevnen være til stede.

Litteratur
1. UiO. Det medisinske fakultet. Oppgitt emne for prøveforelesning. http://www.med.uio.no/forskning/phd/skjemaer/forslag-til-oppgitt-emne.pdf (21.2.2018)