Kosthold og folkehelse i et generasjonsperspektiv

Elisabet Rudjord Hillesund, Frøydis Nordgård Vik, Nina Cecilie Øverby Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Tetyana Kalchenko
Om forfatteren

Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag.
Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser for mye kjøtt (3). 80 % spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt (1). Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd om kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året (4).
Samtidig er staten tungt engasjert i reklame for kjøtt og meieriprodukter. Omsetningsloven pålegger alle bønder å betale omsetningsavgift for varene sine, noe som brukes på å finansiere opplysningskontorene for egg, kjøtt, melk og meieriprodukter (5).I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt bare brukte 19 millioner (5).
Skolefaget mat og helse er en viktig folkehelsearena. Dessverre er det det samme opplysningskontoret for egg og kjøtt som har lagd lærebøker i faget. Opplysninger om at kjøttprodukter og smør er matvarer som staten råder å spise mindre av, fordi disse blant annet kan føre til kreft, hjerneslag og overvekt, er fraværende i læreboken deres Matopedia. Hva om oljeindustrien hadde lagd lærebøker i natur- og miljøvernfagene?
Staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av livsstilssykdommer. Potensialet her er heldigvis (eller dessverre?) enormt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Ved å lovfeste generisk kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontorene, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid.
Som lege som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, mener jeg at staten bør trekke seg ut av all kjøttreklame. Høyre-FrP-regjeringen har allerede foreslått dette, og saken blir snart behandlet på Stortinget (5). Jeg krysser fingrene!

Litteratur
1. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011.
2. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), side 22. København: Nordic Council of Ministers, 2014.
3. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
4. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Tabell 3.1, side 27.
Oslo: Helsedirektoratet, 2016
5. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139.

Tor-Erik Wderøe
Om forfatteren

Å trekke kjøtt fra markedet vil være et inngripende tiltak og kan bare forsvares med bakgrunn i sikre forskningsresultater. Det er et internasjonalt og nasjonalt ansvar å finne effektive måter å formidle og investere i bedre ernæring for å minske unødvendige livsstilssykdommer og forskjeller i sosial og økonomisk belastning.

Når det gjelder sammehengen mellom kjøtt og tykk- og endetarmkreft er det vist en sannsynlig sammenheng mellom risiko og kost, fedme og sedat livsstil (1). Noen av disse sammenhengene vil være falske. Spesielt miljø og livsstil kan være konfundere i denne sammenhengen (2). Jeg har tidligere vist til at det i etterkant av en internasjonal workshop i Oslo i november 2013 ble det publisert en «state of the art»- artikkel i tidsskriftet Meat Science (3). Forfatterne skrev at det er vanskelig å finne sikre forskjeller i forekomst av tarmkreft hos vegetarianere og kjøttspisere. Likeledes at samer som spiser mye rødt reinsdyrkjøtt, har lavere forekomst av tarmkreft enn referansepopulasjonen fra samme region. Gode forskningsanalyser konkluderer med at insidensraten for tykktarm- og endetarmkreft sannsynligvis kan være relatert til endringer i livsstil inkludert kostholdet, men sier at dette ikke er godt nok dokumentert (3, 4).

Verdens helseorganisasjon har hevdet at epidemiologiske studier viser en direkte sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft (5), men en usikker sammenheng med rent rødt kjøtt. Fra menneskets opprinnelse har rødt kjøtt vært den viktigste delen av næringskjeden, men evolusjonært også påvirket av fysisk aktivitet ved jakt og fiske.

Sammenlignet med mange andre land i den vestlige verden har Norge et moderat kjøttforbruk, men har blant de høyete insidensrater av tykktarmskreft, noe vi ikke kan forklare.

Foreløpig kan det være riktigere å påvirke dyrefor og oppdrett og i henhold til norske retningslinjer begrense kjøttkonsumet til 500 gr. ukentlig.

Litteratur
1. Arnold M, Sierra MS, Laversanne M et al. Global patterns and trends in colorectal cancer incidence and mortality 2016. Gut 2016;0:1–9. doi:10.1136/gutjnl-2015-310912
2. Thoresen M. Konfundering - et tilbakevendende problem. Tidsskr Nor Legeforen 2018 DOI: 10.4045/tidsskr.17.0795
3. Oostindjer M, Alexander J, Amdam GV et al. The role of red and processed meat in colorectal cancer development: a perspective. Meat Sci. 2014 Aug;97(4):583-96. doi: 10.1016/j.meatsci.2014.02.011.
4. Bray F, Wibe A, Dørum LMR et al. Tykktarms- og endetarmskreft I Norge – epidemiologi. Tidskr Nor Legeforen 2007;127; 2682-7
5. Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ et al. Carcino- genicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol 2015; 16: 1599–600.