Lave språkkrav til leger fra utlandet

Tone Greve Gedde Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Bergljot Holm Årstad
Om forfatteren

Tone Greve Gedde, tidligere lektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, skriver om for lave språkkrav til leger fra utlandet.

Fra 1982 til 2014 var det et kurs i norsk medisinsk fagspråk som i praksis ble bare for leger. Senere forsvant språkkravene for leger som kom fra EU. Sykehusene skulle selv avgjøre hvilket nivå i norsk de ville kreve av legene de ansatte. Det nye språkkravet fra 1. januar 2017 gjelder bare for leger med utdanning utenfor EU/EØS, og kravet er bestått eksamen i B2 på Europarådets nivåskala for språk.

Greve Gedde er lingvist, og hun vurderer at kravet er for lavt fordi mange kandidater med bestått B2 ikke består eksamen i det obligatoriske kurset i nasjonale fag for leger. Dette kurset består av oppbygning og organisering av helsetjenesten, helse- og sosialrett, kulturforståelse, nasjonale satsningsområder og legemiddelhåndtering. Deretter følger en mer omfattende muntlig og praktisk fagprøve som koster 49.000 kr for hvert av tre tillatte forsøk.

Greve Gedde spør imidlertid ikke hvorfor eksamen i B2 er utilstrekkelig for leger for å bli god nok i norsk for kommunikasjon med pasienter og kollegaer. Det er flere mulige forklaringer.

For det første er språkkursene B1 og B2 som nå tilbys, felles for leger og andre flyktninger utenfra EU/EØS, og inneholder selvsagt ikke medisinske fagspråk.

For det andre er teksten i lærebøkene som blir brukt, langt mer enn en språkopplæring. Omtalen av det norske samfunnet er meget detaljert. Ivar Aasen skal leses, moderne dikt analyseres. Enkelte avsnitt er på nynorsk. I læreboken “Stein på stein” (1) er det diskriminerende og oppdragende avsnitt som at barn skal gå i barnehage. Man får inntrykk av at legene og flyktningene skal indoktrineres i norske regler og litteratur. Læreboken “Her på berget” (2) inneholder dessuten lange og kompliserte setninger ispedd fremmedord.

Et tilleggsproblem for fremmedspråklige leger er fornorskingen av det medisinske fagspråket. Her snakkes det om fugler: grå stær (cataract), grønn stær (glaucom), og dyr: røde hunder (rubella). Sykdommer har ofte norske navn: kyssesyke (mononucleose) og vannkopper (varicella). Inngrep fornorskes: utskrapning (abrasio, revisio). Anatomien er hyppig fornorsket: Hvor er trommehinnen (menbrana tympani), livmoren (uterus) og hovedpulsåren (aorta)?

Min påstand er at flere norske leger ville hatt problemer med å bestå B2-eksamen uten å ha fulgt kurset.

Litteratur

  1. Ellingsen E, Mac Donald K. Stein på stein. Oslo: Cappelen Damm forlag, 2016
  2. Ellingsen E, Mac Donald K. Her på berget. Oslo: Cappelen Damm forlag, 2016
Tone Greve Gedde
Om forfatteren

Takk til Bergljot Holm Årstad for kommentar!

Det er riktig at jeg vurderer språknivået B2 som lavt for personer som skal avlegge eksamen i nasjonale fag, men mine uttalelser gjaldt først og fremst det som kreves for å bestå Fagprøven. Fagprøven gjeninnføres fra høsten 2017 og vil altså koste 49 000 pr forsøk (1). I tillegg kommer kursene i nasjonale fag som også koster tid og penger. Men jo svakere språklig grunnlag kandidatene har, jo større er faren for at de ikke klarer prøvene.

Når det gjelder årsaker til at nivået B2 er for lavt, mener jeg å ha redegjort for dette, om enn kort, under avsnittet «Legespråk er fagspråk». Ett av mine poeng, som også Bergljot Holm Årstad framholder, er at språkkursene som tilbys, er generelle kurs og at det ikke finnes egne kurs for leger. Men leger trenger solide grunnleggende norskkunnskaper, så egne kurs for leger må bygge videre på de allmenne kursene.

Lærebøkene følger Læreplanen for norsk med samfunnsfag og skal bidra til å gjøre studentene kjent med det samfunnet de har kommet inn i og skal arbeide i. Når det brukes litterære tekster, gir det studenten et utvidet bilde av virkeligheten og tilgang til flere måter å bruke språket på. Holm Årstad konstaterer at «Læreboken «Her på berget» (2) inneholder (..) lange og kompliserte setninger ispedd fremmedord.» Det anser jeg som helt nødvendig for at legene skal bli de avanserte språkbrukerne de trenger å være.

Erfaringsmessig opplever mange av de utenlandske legene at dialekter og sidemål er vanskelig, så ideelt sett burde de lære mer om de ulike språklige variantene de vil møte. Det samme gjelder ulike sider ved det norske samfunnet. Jeg er ikke enig i at tekster om barnehager eller andre forhold som er vanlige hos oss, nødvendigvis er diskriminerende eller indoktrinerende. Det som er mest fremmed, er kanskje det vi aller mest trenger å lese om og diskutere.
I mitt innlegg skrev jeg ikke mye om det norske medisinske fagspråket, men dette er et vesentlig element i det utenlandske leger må tilegne seg, så her er Bergljot Holm Årstad og jeg helt enige. Det kurset vi underviste i mange år, hadde da også dette i navnet (3).

Jeg tror ikke norske leger vil ha problemer med å oppnå nivå B2. Jeg tror ikke de ville ha kommet inn på det medisinske studium uten å ha langt mer enn B2.

Litteratur
1. UiO. Det medisinske fakultet. Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits. https://www.med.uio.no/studier/fagproven/ (2.11.2017)
2. Ellingsen E, Mac Donald K. Her på berget. Oslo: Cappelen Damm, 2016
3. Gedde TG. Kurs i norsk språk og kommunikasjon for utenlandske leger 1983 – 2014. Michael 2015; 12: 431 – 47.
4. Golden A, Hvenekilde A. Rapport fra prosjektet lærebokspråk. Oslo: Sentret for språkpedagogikk, Universitetet i Oslo, 1983