Kjære allmennpraksis, jeg slår opp!

Catherine Elde Isaksen Om forfatteren

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
tore dag schjerven
Om forfatteren

Kjære allmennmedisin ! Det er hyggelig at kollega Cathrine Edle Isaksen sin fortvilelse får stor oppmerksomhet (TfDnlf 9/2017 mv). Håper at dette ikke er opptakten til den tragedien det blir dersom primærlegetjenesten ikke blir ivaretatt videre. Selv er jeg nå pensjonist som minnes med glede 1970-årenes pamflett «Tanker om morgendagens primærlegetjeneste», som ga generasjonene den gang et stort løft. Efter dette kom i 1984 Lov om kommunehelsetjenesten (dels som ledd i Reformer i lokalforvaltningen, og de statlige distriktsleger ble til kommunale leger). Og driftstilskuddsordningen kom for primærlegene – i tre klasser avhengig av «kontorpraksiskvaliteten». Dette ble avløst av Forskrift om fastlegeordningen (i 2011/12). Med tillegg fra 1/3.2017 om at det nå skal kreves å være spesialist i allmennmedisin for å kunne få kommunal avtale som fastlege. I den spesialistutdannelsen kreves jo et toårig utdanningsprogram i veiledergruppe. Som veileder i en slik gruppe på slutten av 1980årene fikk jeg med Arne Lie i Dnlf strukturert og godkjent regler for at denne gruppen (og forsåvidt andre grupper) kunne danne godkjent kollegagruppe, med godkjente timer i etterutdannelsen/fornyelsen av spesialistkompetansen. Flere i gruppen mente de ville ha forlatt allmennmedisin dersom det ikke var for slik veileder/kollega-gruppe.
Med hensyn til økonomisk trygghet – så fungerte jo SOP den gang – før den i stedet for å sikre tilgang på midler til å opprettholde sine forpliktelser mht bl.a. rimelig alderspensjon, reduserte denne til en ubetydelighet.