Rett medisin

Are Brean Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Andreas ANB Bjørndal
Om forfatteren

Redaktør Are Brean viser i sin minilederartikkel til en sak i USA der legemiddelmyndighetene har registrert over 400 tilfeller av bivirkninger av homøopatiske piller hos barn, deriblant dødsfall. Men Brean refererer upresist. Det stemmer ikke at saken dreier seg om vanlige homeopatiske midler. Det dreier seg primært om et produkt kalt "Baby Teething Tablets" fra to ulike produsenter som opererer på det Amerikanske markedet. Dette er kompleksmidler satt sammen av ulike midler og ikke homeopatiske midler slik de selges i Norge. Det er altså ikke produkter vi trenger å bekymre oss om at selges på våre apotek.

I minilederen henvises det til at ti dødsfall skyldes homeopati. Dette er upresist. Det er riktignok konstatert belladonna i nanograms størrelse og innenfor trygge nivåer i produktet, men det er ingen påvist sammenheng. Denne mengden belladonna er også mye lavere enn det som har vært vanlig å bruke i urtemedisin i Europa (1). Ti dødsfall er mistenkt knyttet til disse produktene og produktene er trukket tilbake for å være på den sikre siden. Skulle det være de påviste mengder belladonna som er årsaken, vil dette måtte informere både bruk og produksjon av alle produkter som eventuelt inneholder belladonna. I så fall vil det kunne bli aktuelt å se på produkter solgt også i EØS området.

Dette er ikke første gangen man har hevdet at homeopatiske midler kan være dødelige. Professor Harry Boström hevdet i sin tid som leder for Svenska läkarsällskapet å ha påvists seks dødsfall av homeopati (2). En av helsekostens forkjempere og professor i ortopedisk kirurgi Olov Lindahl tilbakeviste samtlige av tilfellene og konstaterte at flere var iatrogene (3). Med de mikroskopiske mengder utgangsstoff som er i homeopatika bør enhver som leser om dødsfall mistenkte andre muligheter. Trine Stub viser i sin doktorgradsavhandling "Pasientsikkerhet ved behandling hos homeopat - Førstegangsforverringer, bivirkninger og trygghet" (4) at det ikke er påvist noen stor risiko knyttet til bruken av homeopatiske midler.

Brean avslutter med at "vi kan ikke risikere at medisiner har biologiske effekter". Det vi ønsker er vel heller at all medisin skal ha biologisk effekt. Den som ønsker vitenskapelig, saklig og oppdatert informasjon om effekten av homeopati henvises til Homeopathy Research Institute sin nettside (hri-research.org). Leger i Storbritania som arbeider med homeopati har også en godt oppdatert forskningsside (facultyofhomeopathy.org/research). Homeopatika er i EØS definert som legemidler, selges kun på apotek, er regulert gjennom samme EU-direktiver som alle legemidler til bruk hos mennesker. Produksjonen er også regulert etter samme standarder GMP (Good manufacturing practices) og GLP (Good laboratory practice) som produksjon av andre legemidler. Spesielt for homeopatika er å kvalitetssikre overholdelse av grensen for konsentrasjon av toksiske stoffer slik at de er trygge i bruk. Dette er gjort ved å sette en grense med et løsningsforhold 1:1000 i EØS. I Norge er den foreløpig 1:1 000 000. Dette betyr at ved mistanke om toksiske effekter må man først rette søkelyset på mulig kontaminering og feil i produksjonsprosedyrene.

Litteratur
1. Belladonna. Henriette's Herbal Homepage. http://www.henriettes-herb.com/eclectic/felter/atropa-bell.html (10.3.2017)
2. Boström H. Biverkningspanorama vid alternativmedicinsk verksamhet. Volum 98. Utgave 1. Svenska läkaresällskap, 1989
3. Lindahl O. Vem skall man lita på? Hälsorörelsens lekmän eller det medicinska etablissemanget. Hälsoguiden, 1989
4. Stub T. Safety of Treatment Provided by Homeopaths Homeopathic Aggravations, Adverse Effects and Risk Assessment. Doktoravhandling. Universitetet i Tromsø, 2014

Stefan Agewall
Om forfatteren

Det var svært spennende å lese Andreas Bjørndals kommentar om homeopatisk behandling. Bjørndal skriver at homeopatiske midler ikke kan være toksiske ettersom konsentrasjonen av toksiske stoffer er så lav. I Norge er det angivelig en grense med et løsningsforhold 1:1 000 000. Bjørndal mener da att en så fortynnet løsning ikke kan være farlig.

På Norske Homeopaters hjemmeside (nhl.no) kan man lese at “homeopatiske medisiner fremstilles gjennom en prosess som kalles potensering. Dette innebærer at medisinene gradvis (trinnvis) blir fortynnet, og i hvert trinn av denne prosessen blir medisinene sterkt ristet. Erfaringen er at denne ristingen bidrar til å beholde effekt av medisinene, samtidig som konsentrasjonen av det opprinnelige stoffet reduseres. Det er dette som gjør at homeopatiske medisiner i utgangspunktet er trygge å bruke for mennesker i alle aldre, også små barn og gravide.” Således blir den homeopatiske medisinen mer potent når man fortynner den (potensering).

På samme side fremgår att homeopati kan brukes ved de fleste sykdomstilstander inklusive akutt førstehjelp (f.eks. blødninger, hjernerystelse, brudd/skade på tennene, benbrudd og forgiftninger) og hjertekarsykdommer.

Det er vanskelig å få denne argumentasjon til å være rimelig. På ene siden mener Bjørndal at homeopatiske medisiner ikke kan være farlige då de er så fortynnet. På andre siden er homeopatiske medisiner mer potente når den aktive substansen blir mer fortynnet i følge behandlingsprinsippene, det vil si at en substans med konsentrasjonen 1:1 000 000 er mer potent en samme substans i høyere konsentrasjon.