Erik Ekker Solberg Om forfatteren

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Pavels Mustafins
Om forfatteren

Spørsmålet er om hva som er kunnskapsbasert idrettskardiologi, og ikke praksis basert på erfaring, tradisjon eller som er politisk inspirert.
For eksempel har omfattende forebyggende tiltak inklusive kardiologisk screening av idrettsutøvere (inklusive EKG-tolkning) vært i bruk i flere østeuropeiske land i over 60 år samt i Italia i over 30 år (1, 2). IOC og FIFA har i senere årene ansett tiltakene som delvis nødvendige, etter lange diskusjoner. Disse er ikke i bruk i Norge; de mangler vitenskapelig grunnlag inklusive kostnad-nytte beregninger.
Meldonium, som er brukt av millioner av hjertepasienter, er nylige inkludert i WADAs dopingliste, uansett doseringen, grunnet angivelig prestasjonsfremmende effekt. Selektive betaagonister har stått på listen lenge, med maksdoseringen for visse preparater. Begge to har åpenbart sammenlignbar vitenskapelig dokumentasjon om ev. prestasjonsfremmende effekter hos friske personer (hvis noen).
Anbefalingene om fysisk aktivitet inklusive grønn resept blir etter min erfaring brukt i for liten grad, til tross for slike tiltak er godt dokumentert (3).
På sekundærforebyggingsfronten, er de europeiske anbefalingene om fysisk aktivitet i hjerterehabilitering i bruk i rehabiliteringssentre i Norge.
Hva kan vi støtte oss til? Vi har Helsedirektoratets aktivitetshandbok de svenske anbefalingene (4,5). Spesialisering i idrettsmedisin finnes ikke i Norge, til forskjell fra en del andre land. Det bør kanskje innføres?
 
Literatur
1. Makarova GA, Gurevic TS, Ackasov EE et al. Electrocardiogram of a sportsman: norm, pathology and potentially dangerous zone. Artikkel på russisk. Moscow, 2018.
2. Corrado D, Schmied C, Basso C et al. Risk of sports: do we need a pre-participation screening for competitive and leisure athletes? Eur Heart J. 2011 Apr;32(8):934-44. doi: 10.1093/eurheartj/ehq482
3. ACSM’s Guidelines for Exercise Testing and Prescription. Ninth edition, American College of Sports Medicine. 2014.
4. FYSS 2008 : fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling / Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA). Statens folkhälsoinstitut. Stockholm. 2008
5. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet I forebygging og behandling. Helsedirektoratet. 2009.