Vi skal alle gjøre feil

Petter Gjersvik Om forfatteren

Kommentarer

(4)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Nina Dølvik Brochmann
Om forfatteren

Semesterstart er som kjent tiden for de store, høytsvevende visjoner. Denne gangen er det Petter Gjersvik som er ute og svinger pennen (1). Han har selvfølgelig rett når han skriver at "tilbakemeldinger på egne prestasjoner og handlinger er avgjørende for god læring." Problemet er at han fremstiller det som om vi studenter ikke ser verdien av kritikk, eller for å bruke hans ord, at vi foretrekker "passiv mating av fakta."

Realiteten er at vi tørster etter flere og bedre tilbakemeldinger på studiet. De er nemlig tilnærmet fraværende.

Da vi startet på medisinstudiet ble vi overrasket over hvor udelt positive legene var til våre famlende forsøk på anamnese og undersøkelse. Vi tenkte at det ville endre seg utover i studiet, at vi etterhvert ville bli behandlet som voksne mennesker som tålte ærlige tilbakemeldinger, på godt og vondt. At vi ville bli stilt krav til.

Fem år senere har vi fortsatt til gode - med noen få hederlige unnta - å oppleve dette. Å stille uforberedt til undervisning er ikke noe problem ved medisinstudiet i Oslo. Underviserne er så redde for å tråkke på studentenes tær, at man slipper unna med tilnærmet hva som helst. Det motiverer ikke, og det fremmer ikke faglig utvikling.

Det er tydelig at Gjersvik og fakultetet har fått med seg at vi trenger mer tilbakemeldinger. Problemet er bare at løsningen deres er helt feil. Tendensen til å innføre stadig flere obligatoriske presentasjoner for studentene er kun et behagelig blindspor for underviserne. Når studentene klager over at det kaster bort tiden vår, er ikke det fordi vi er late, det er fordi vi lærer lite av det. Å lese opp fire forberedte setninger om veneriske sykdommer gjør oss ikke til bedre leger.

Karakterer er fakultetets andre svar. Det kan godt hende at vi vil lese mer, men våre kliniske kommunikasjonsferdigheter, vår undersøkelsesteknikk og vår evne til kritisk resonnering rundt komplekse sykdomsbilder, blir ikke bedre. Det er bare tilbakemeldinger i klinisk praksis som kan fylle dette tomrommet. Kanskje skulle både studenter og undervisere hatt opplæring i hvordan man gir og mottar konkret og berettiget tilbakemelding (2).

Kjære fremtidige kolleger. Fortell oss hva vi kan bli bedre på, og si ifra når det vi gjør ikke er godt nok. Vi ønsker å kjenne på skammen og flauheten ved å få påpekt feil. Vi vil kjenne på det så mange ganger, at den dagen vi faktisk gjør en feil som teller, så er vi leger nok til å innrømme det.

Litteratur

1. Gjersvik P. Vi skal alle gjøre feil. Tidsskr Nor Legeforen (2016): 136:1179

2. van de Ridder JM, Stokking KM, McGaghie WC et al. What is feedback in clinical education? Medical Education 2008; 42: 189-97.

Petter Gjersvik
Om forfatteren

Gjersvik P. svarer:

Takk til Brochmann og medarbeidere for et tankevekkende innlegg. De har et klart og utvetydig budskap til oss lærere: Vi svikter studentene når vi ikke gir dem tilbakemeldinger i undervisningen. Dette er kritikk vi må ta på alvor. Her har lærere og fakultetsledelse en jobb å gjøre.

Når det gjelder opplegget med studentforberedt undervisning, som vi har praktisert i faget hud- og veneriske sykdommer i Oslo de siste årene, er det mer uklart hva de mener. Deres utsagn om «å lese opp fire forberedte setninger om veneriske sykdommer» er ikke representativt. Vi har faktisk aldri brukt et venerologisk emne til denne undervisningen.

At studenter og lærere har ulikt syn på eksamen og karakterer, er ikke noe nytt. Man kan mislike det, men det er liten tvil om at eksamen og karakterer i stor grad er styrende for studentenes studieatferd. Og eksamen skal ikke bare teste kunnskap, slik Brochmann og medarbeidere synes å mene, men også evnen til kommunikasjon, pasientundersøkelse og klinisk resonnement.

Brochmann og medarbeidere foreslår at studenter og undervisere bør få opplæring i hvordan man gir og mottar tilbakemeldinger. Dette er et godt forslag som studieledelsen ved fakultetene bør vurdere.

Svein Zander Bratland
Om forfatteren

Gjersvik sin formulering "vi skal alle gjøre feil" (1) møter tittelen på en skjellsettende artikkel fra 1999 om samme tema: "To Err Is Human" (2). Verken Gjersvik eller forfatterne av artiklene om undervisning i samme utgave av Tidsskriftet (3,4) møter imidlertid problemets kjerne. Hvorfor er det få indikasjoner på at tiltak for å redusere feil gir resultater?(5)

I 2007 viste Tamblyn og medarbeidere (6) at ensidig fokus på kunnskap ikke forebygger feil. Mer enn 3000 leger ble fulgt i inntil 12 år etter eksamen. Leger som skåret dårlig på testing av beslutningsevne hadde høyest risiko for å pådra seg klagesaker. Tilsvarende resultat ble avdekket for kommunikasjonsferdigheter, mens høyt kunnskapsnivå ikke forebygget medisinske feil. En norsk studie fra 2006 (7) ga grunnlag for en tilsvarende konklusjon: Manglende erkjennelse av tilstandens alvorlighetsgrad var kjennetegnende for tilsynssaker som endte med vedtak om advarsel. Tilstrekkelig anamneseopptak og undersøkelse av pasienten sikret ikke mot reaksjon. Beslutningsfellen har vært omtalt som fallgruven (8).

Nederlandske studier har vist betydningen av at undervisning suppleres med observasjoner av og tilbakemelding på hvordan kunnskap benyttes (9,10). Resultatene er i tråd med funnene til Tamblyn og medarbeidere (6). Gjersvik omtaler simulering (1), men anvendelse i undervisningssammenheng er ikke omtalt (2,3). Gevinsten og kompleksiteten i dette er beskrevet i en nylig publisert studie fra Nederland (10).

Litteratur

1. Gjersvik P. Vi skal alle gjøre feil. Tidsskr Nor Legeforen (2016): 136:1179

2. Kohn LT, Corrigan JM, Donaldson M. To Err Is Human: Building a Safer Health System. Washington, DC: Institute of Medicine, 1999

3. Brekke M. Vi må utdanne de legene samfunnet trenger. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1180

4. Stabbursvik J, Solberg IL, Lockert O. Oslo 2014 fra studentenes perspektiv. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1191

5. Landrigan CP, Parry GJ, Bones CB et al. Temporal Trends in Rates of Patient Harm Resulting from Medical Care N Engl J Med 2010; 363: 2124-2134

6. Tamblyn R, Abrahamowicz M, Dauphinee D et al. Physician scores on a national clinical skills examination as predictors of complaints to medical regulatory authorities. JAMA 2007; 298: 993-1001

7. Bratland SZ, Hunskår S. Medisinsk-faglige vurderinger i tilsynssaker mot allmennleger. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 166 - 9

8. Bratland SZ. Feil og klagesaker. I: Holm Hansen E, Hunskår S. red. Legevaktarbeid. Oslo: Gyldendal, 2016: 336-340

9. Dankbaar MEW, Siegers-Jager KM, Baarveld F et al. Assessing the assessments in emergency care training. PLoS One. 2014 Dec 18;9(12):e114663

10. Dankbaar MEW, Alsma J, Jansen EE et al. An experimental study on the effects of a simulation game on students’ clinical cognitive skills and motivation. Adv Health Sci Educ Theory Pract. 2016; 3:505-21

Petter Gjersvik
Om forfatteren

Gjersvik P. svarer:

Jeg takker Bratland for et interessant innlegg, der han kort redegjør for studier om effekten av tiltak for å redusere feil i helsevesenet. Mitt budskap var imidlertid et annet: at feil ikke bare er negativt. Feil er også en gylden anledning til å lære.