Martine Rostadmo Om forfatteren

Kommentarer

(6)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Tord Helsingeng
Om forfatteren

Det er visst flere sider av denne studien som ikke kommer fram i artikkelen, jf. intervju med studieleder med denne canadiske nettsiden (1):

“According to the Canadian study, when out-of-hospital births are integrated into the healthcare system and there are regulations in place for how to select women for out-of-hospital births, I think it can be a safe option," said Jonathan Snowden of the Oregon Health and Science University in Portland. “In our Oregon study we found that, absent a lot of these systems, there were small but slightly increased risks of neonatal mortality in the out-of-hospital setting." The lead author of the Canadian study, Dr. Eileen K. Hutton from McMaster University, says there is a major factor in Canada’s better record: the presence of midwives. “When studies are well designed and carried out, the data consistently find that when women with midwives in a system of well integrated home and hospital birth care give birth at home, outcomes are similar."

Litteratur

1. Studies suggest Canada much safer for home births than the U.S. Cantech letter. http://www.cantechletter.com/2015/12/studies-suggest-canada-much-safer-for-home-births-than-the-u-s/ (12.04.16)

Dag Bratlid
Om forfatteren

Det er min erfaring at antallet hjemmefødsler har økt noe i løpet av de siste årene. Det kan være ulike årsaker til dette. Mediedekninger av hjemmefødsler blant enkelte kjendiser kan kanskje hatt en betydning, kanskje også den fokuset på et enklere liv nærmere naturen i enkelte grupper. Henvisning til Nederland hvor hjemmefødsler utgjør en betydelig andel av alle fødsler er ikke relevant for Norge, på dette området er organiseringen av fødselsomsorgen og nærhet til sykehus med fødselsberedskap helt forskjellig.

Det er derfor på sin plass at Tidsskriftet referer den ferske studien fra USA som entydig viser at planlagt hjemmefødsel var assosiert med høyere perinatal dødsrate og høyere odds for indusert fødsel, instrumentell forløsning og keisersnitt, i tillegg til lav Apgar skåre og kramper hos barnet (1).

Jeg har i mange år diskutert denne problemstillingen med mine amerikanske kolleger, og fått det klare inntrykk at dette lenge har vært en vanlig oppfatning. Å føde heter på amerikansk "to deliver" (å levere, direkte oversatt). En av kollegene uttrykte sitt syn ganske klart på følgende måte: "Home deliveries? - pizzas only!". Når jeg tidligere diskuterte denne problemstillingen med studentene syntes det som om denne enkle formuleringen ble klart forstått - det vil den antagelig også bli av mødre som vurderer hjemmefødsel.

Litteratur

1. Rostadmo M. Er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:530

2. Snowden JM, Tilden EL, Snyder J et al. Planned out-of-hospital birth and birth outcomes. N Engl J Med 2015; 373: 2642-53

Ellen Blix
Om forfatteren

Bratlid har kommentert en amerikansk studie som fant at fødsler utenfor sykehus (i fødestuer og hjemmefødsler) var forbundet med økt neonatal dødelighet og sykelighet (1, 2).

Det er flere forhold som gjør at det er vanskelig å overføre resultatene fra denne studien til Norge: For det første er fødsler i fødestuer i Norge en integrert del av det offentlige tilbudet. Hjemmefødsler er riktignok ikke en del av det offentlige tilbudet og ivaretas av privatpraktiserende jordmødre, men vi har nasjonale faglige retningslinjer for hjemmefødsler, med kriterier for seleksjon og for når overflytting til sykehus anbefales (3). Dette er ikke tilfellet i USA hvor fødsler utenfor sykehus ikke er en integrert del av helsetilbudet, og hvor det kan være vanskelig å overflytte til sykehus dersom det oppstår tegn til komplikasjoner i fødselsforløpet.

For det andre var det ikke nødvendigvis autoriserte jordmødre som bisto ved fødslene, og de som var autoriserte kan ikke alltid sammenliknes med norske jordmødre. I Norge utdannes og autoriseres jordmødre i følge krav fra EØS-avtalen. I USA er det ikke like strenge krav, man kan for eksempel gå i lære hos en jordmor og bli autorisert på grunnlag av det, uten å gjennomgå et formelt utdanningsløp. I Norge er det bare autoriserte jordmødre som bistår ved hjemmefødsler, og de fleste av dem arbeider samtidig i det offentlige helsevesenet.

Forfatterne av studien diskuterer dette, og skriver at studier fra Europa har vist at planlagte hjemmefødsler er et trygt alternativ (2).

Kvinner som overveier hjemmefødsel skal ha saklig informasjon i følge Helsedirektoratets retningslinjer. De skal informeres om at planlagt hjemmefødsel er forbundet med færre inngrep og komplikasjoner i fødselsforløpet, at i Norge blir en tredel av de førstegangsfødende og seks prosent av flergangsfødende overflyttet til sykehus i fødselsforløpet eller like etter fødselen. De skal også informeres om at de fleste overflyttingene skjer på grunn av langsom fremgang og er helt udramatiske, men at det kan oppstå situasjoner hvor mor eller barn trenger medisinsk hjelp raskt. Kvinner som velger hjemmefødsel og der forholdene ligger til rette for det, skal støttes i valget - uansett hvilke personlige meninger jordmor eller lege har om hjemmefødsler.

Litteratur

1. Bratlid D. Re: Er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen. 2016;136:785.

2. Snowden JM, Tilden EL, Snyder J, Quigley B, Caughey AB, Cheng YW. Planned Out-of-Hospital Birth and Birth Outcomes. The New England Journal of Medicine. 2015;373:2642-53.

3. Helsedirektoratet. Retningslinje for hjemmefødsel. Svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.

Tilde Østborg
Om forfatteren

Gjengivelsen av NEJM-artikkelen vedrørende hjemmefødsel i Tidsskriftet er dessverre svært unyansert og mangelfull. I materialet var det mangelfull seleksjon til hjemmefødsel, sammenliknet med europeiske forhold: Kvinner med preeklampsi, svangerskapsdiabetes, tidligere sectio og overtidige svangerskap fødte hjemme, og majoriteten ble forløst av personell som ikke anses forløsningskompetente etter norsk/europeisk standard, derunder "direct entry/lay midwives" og "naturopathic doctors".

Videre var det ingen forskjell i utfall før overflytninger ble omklassifisert som hjemmefødsel, noe som kan tyde på at sen overflytning/mangelfull integrering av hjemmefødsel i helsehjelpen er en sterkt bidragende faktor til uheldige utfall.

I gruppen som hadde planlagt sykehusfødsel ble hele 24% av kvinnene forløst med keisersnitt, noe som er uttrykk for en betydelig overbehandling.

Cathrine Trulsvik
Om forfatteren

Takk til Ellen Blix og Tord Helsingeng for deres kommentarer. Mitt anliggende er å kommentere Bratlids manglende forståelse av kvinners rett til å bestemme selv hvor og med hvem de ønsker å føde. Dette er slått fast i så vel norsk lov som i menneskerettighetene. Bemerkningen om at det kun er pizza som skal leveres hjemme, og at denne holdningen er noe han faktisk formidler videre til sine studenter, er hårreisende - ord har makt!

Kvinner føder sitt barn, og jordmødrene bistår kvinnene. De bistår med faglig og menneskelig kunnskap om akkurat denne kvinnen og dette barnet, tilegnet gjennom kontinuitet gjennom svangerskapet, fødselen og i tidlig barseltid.

Leger "leverer", eller som det sies på vårt språk, forløser barn. Som i Monty Pyton-filmen der kvinnen på fødestua uttaler "Is there anything I can do? ", hvorpå legen svarer "No, madame, you're not qualified".

At hjemmefødsler øker i Norge kommer av økt kunnskapsnivå og refleksjon hos kvinner samt at tilgjengeligheten på hjemmefødselsjordmødre har økt. Hjemmefødsler er trygt, og derfor logisk at en del ønsker å velge det. Problemet er at objektiv og forskningsbasert kunnskap om emnet ikke kommer ut til kvinnene med mindre de søker det selv. Bare der brytes loven: Helsepersonellloven viser til helsepersonellls plikt til å informere, og deres ansvar er å gjøre informasjonen tilgjengelig og forståelig. Det er altså ikke kvinnenes ansvar etter loven å finne ut av dette selv

Dag Bratlid
Om forfatteren

I Tidsskriftet nr. 12-13 kommenter Ellen Blix og Cathrine Trulsvik min kommentar til den redaksjonelle omtalen i Tidsskriftet nr. 6 av en amerikansk studie av hjemmefødsler (1). Trulsvik mener jeg mangler forståelse for kvinners rett til å bestemme selv hvor og med hvem de ønsker å føde (2). Det har jeg ikke skrevet. Selvfølgelig må kvinnen sammen med barnefaren kunne bestemme om de ønsker en fødsel på fødeavdelingen eller i hjemmet. Vordende foreldrene har imidlertid krav på å kunne treffe sitt valg på et så informert grunnlag som mulig. Da hører det med å orientere om at en hjemmefødsel er mer risikofylt enn en sykehusfødsel. Dette synes jeg formidles enkelt gjennom mine amerikanske kollegers formulering "home deliveries - pizzas only" (3).

Blix påpeker også i tråd med mitt syn, at kvinner (og den vordende far) som overveier hjemmefødsel skal ha saklig informasjon, ikke bare om fordeler, men også om ulemper og risiko ved hjemmefødsel (4). I våre dager er de fleste førstegangsfødende og har derfor ingen erfaring å bygge på. Helsepersonellet som skal bistå har derfor heller ingen tidligere fødselsanamnese å sammenlikne med, noe som generelt er uheldig. Et større fagmiljø på en fødeavdeling rundt den fødende, vil kunne oppveie noe av dette. Dessverre har enkelte kjendiser på en ukritisk måte argumentert for hjemmefødsler. Det er imidlertid ikke alle som kan føde på hytta med et helikopter med helsepersonell på vakt tvers over sundet og økt beredskap ved det lokale sykehuset.

I gamle dager var det ikke stor forskjell mellom hva den lokale lege eller jordmor kunne gjøre ved en hjemmefødsel som gikk galt i forhold til hva man kunne tilby på sykehuset. I dag er situasjonen en helt annen. I min tid som neonatolog har jeg sett nok eksempler på at det som var antatt å bli en normal fødsel fikk uventede komplikasjoner med livstruende konsekvenser for barnet, av og til også for mor, komplikasjoner man aldri ville fått kontroll over ved en hjemmefødsel. Etter min oppfatning vil slike hendelser for mange være en altfor høy pris å betale for å oppleve en såkalt "naturlig" fødsel.

Litteratur

1. Rostadmo M. Er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 530.

2. Trusvik C. Re: er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1062-3.

3. Bratlid D. R: er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 785.

4. Blix E. R: Er det trygt å føde hjemme? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1062.