Mot en nasjonal delprøve i medisinstudiet

Eivind A. Valestrand, Tobias S. Slørdahl, Anders Bærheim, Henrik Schirmer, Stine Andersen, Hanne-Guro Aabelvik, Jan Frich Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Per Vaglum
Om forfatteren

Både pasienter, pårørende og leger er enige om at kommunikasjonen mellom partene er svært viktig for å stille riktig diagnose, skape tillit, trygghet og håp, og å sikre en god etterlevelse av behandling. Vi ble derfor svært bekymret da vi så innholdet i den kommende nasjonale prøve som skal avholdes ved avslutningen av den medisinske grunnutdanningen (1). Prøven skal, med elektroniske spørsmål, identifisere eventuelle forskjeller på fakultetenes resultater hva gjelder studentenes kunnskaper og resoneringsevne, og gi grunnlag for en tilbakemelding til den enkelte student. Men prøven er rent teoretisk, og mangler en vurdering av studentenes faktiske ferdigheter i klinisk kommunikasjon (observasjonsundersøkelse). Heller ikke en spørreundersøkelse av studentenes holdninger til og kunnskaper om klinisk kommunikasjon er inkludert.

Å ikke inkludere en observasjonsundersøkelse av kliniske ferdigheter, begrunnes med at det vil kreve for store ressurser (1). Men kan det være et avgjørende argument når vi vet at uten god kompetanse i å kommunisere med pasienter, kan teoretisk kunnskap være lite verdt? Og pasienter og pårørende, når de får høre om dette, vil med rette kunne reagere. Det er viktig å identifisere fakulteter som bør skjerpe seg!

Vi har tidligere gjennomført en nasjonal studentundersøkelse (EKKO prosjektet (2,3,4,5), som omfattet både en observasjonsundersøkelse og en surveyundersøkelse av klinisk kommunikasjon. Fordi denne kan brukes som en modell for en nasjonal prøve, vil vi kort redegjøre for den.

Survey-studien (spørreskjemaundersøkelse) gikk til alle medisinstudenter ved alle fire fakulteter. Studentene i Trondheim og Tromsø skåret signifikant høyere på positive holdninger til å lære kommunikasjonsferdigheter enn studentene i Oslo og Bergen ved studieslutt. På kunnskapstesten skåret Oslo og Trondheim signifikant høyere enn Bergen og Tromsø etter første studieår.

Observasjonsundersøkelsen omfattet også studenter ved alle fire fakulteter(N=111) og med fire skuespillerpasienter som var instruert i den samme pasientrollen. Alle gjennomførte et vanlig allmennmedisinsk intervju. Skuespillerpasientens medisinske diagnose var ukjent (menoragi). Konsultasjonene ble video-filmet og skåret med en veletablert metode. Reliabiliteten var tilfredsstillende.

Ferdighetsnivået varierte signifikant mellom fakultetene med Trondheim og Bergen best og Oslo og Tromsø dårligst. Gjennomsnittet i de to sistnevnte lå under akseptabelt nivå. Da observasjonsstudien ble gjentatt ved avslutningen av de samme studentenes turnustjeneste, skåret skuespillerpasientene tilfredshet med legens gjennomføring. Deres vurdering hadde en prediktiv verdi på .74 i forhold til video-observerte ferdigheter (5), og kan eventuelt brukes til å spare resurser til evaluering av videoopptakene.

EKKO-undersøkelsen skilte signifikant mellom fakultetene, og ga et godt grunnlag for individuelle tilbakemeldinger. Det var et tilfredsstillende samsvar mellom rangeringen av fakultetene i observasjonsundersøkelsen og i surveyen. En tilsvarende survey i Bergen og Trondheim i 2015 viste samme forskjell i holdninger som i 2004. Denne type undersøkelser demonstrerer således høy validitet og kan derfor inkluderes i en nasjonal eksamen. Pasientene (og legene) er utvilsomt best tjent med leger som forener gode teoretiske kunnskaper med et velfungerende legepasientforhold.

Litteratur

1. Valestrand EA, Slordahl TS, Baerheim A et al. Mot en nasjonal delprøve i medisinstudiet. Tidsskr Nor Laegeforen 2016 Mar;136(5):390-1.

2. Anvik T, Grimstad H, Baerheim A et al. Medical students' cognitive and affective attitudes towards learning and using communication skills - a nationwide study. Med Teach 2008;30:272-9.

3. Baerheim A, Hjortdahl P, Anvik T et al. Factors influencing knowledge of communication skills in medical students. BMC Medical Education 2007;7(35.).

4. Gude T, Vaglum P, Anvik T et al. Do physicians improve their communication skills between finishing medical school and completing internship? A nationwide prospective observational cohort study. Patient Educ Couns 2009;76(1):207-12.

5. Gude T, Grimstad H, Holen A et al. Can we rely on simulated patients' satisfaction with their consultation for assessing medical students' communication skills? A cross-sectional study. BMC Med Educ 2015;15:225.

Jan Frich
Om forfatteren

Forfatterne svarer:

Vi takker Per Vaglum og Tore Gude for kommentarer (1) til vår artikkel om nasjonal delprøve i medisinstudiet (2). I artikkelen gjør vi rede for vurderingene som er gjort under arbeidet med å konkretisere innretningen på en nasjonal delprøve i medisin. Arbeidsgruppen har jobbet innen rammen av tydelige føringer fra det nasjonale utdanningsmøtet i medisin (3). Delprøven skal ikke være en erstatning for kliniske og muntlige eksamener, hvor ferdigheter innen kommunikasjon kan bli gjenstand for vurdering. I enkelte land, slik som i USA, med lengre tradisjon for nasjonale eksamener og prøver, kombinerer man testing av teoretisk kunnskap med testing av kliniske og kommunikative ferdigheter. Det er mulig at vi på sikt også vil se en slik utvikling i Norge, og forskningen Vaglum & Gude viser til vil være verdifull i en slik sammenheng (1). Vi er i startgropen av et viktig nasjonalt samarbeid, og i denne omgang er målet å gjennomføre og etablere en digital delprøve for å teste teoretiske ferdigheter i klinisk resonnement. Vaglum & Gude har helt rett i at både pasienter og leger er best tjent med leger som forener gode teoretiske kunnskaper med et velfungerende lege-pasient-forhold. Valg av format på delprøven må derfor ikke tolkes som uttrykk for at utdanningsmøtet eller arbeidsgruppen mener kommunikative eller andre kliniske ferdigheter er av mindre betydning for leger.

Litteratur

1. Vaglum P, Gude T. RE: Mot en nasjonal delprøve i medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 0000-0000.

2. Valestrand EA, Slørdahl TS, Bærheim A et al. Mot en nasjonal delprøve i medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 390-1.

3. Nasjonal delprøve i medisin. http://www.med.uio.no/om/prosjekter/nasjonal-delprove-medisin/ (19.4. 2016).