Frekkhet fører til feil

Martine Rostadmo Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Mirjam Olsen
Om forfatteren

Er det frekkhet som er undersøkt her, eller er det negativ forventning? Vi kjenner dette fenomenet godt fra pedagogikken. Elever som opplever at læreren har tro på hva de får til, presterer bedre enn elever som møter negativ eller likegyldig forventning. Når "eksperten" ikke er imponert over sykehusets kompetanse, er det ikke overraskende at de ansatte ikke søker hjelp, de vil vise at personen som dømte dem tar feil.¨Kunne derfor vært interessant å få et større kontekstuelt bilde av denne studien før konklusjonen ble gitt. Men det går selvfølgelig an å lese selve artikkelen.

Gudjon Gunnarsson
Om forfatteren

Jeg leste med interesse innslag og artikkel om ad frekkhet fører til feil (1). Studien er vel utført og resultatet ikke uforventet eller ubekjent. Negativ kritikk fører blant annet til dårligere prestasjoner og økt stress belastning og frustrasjon(2). Stress fører så til sykdom. Hvordan kunne det være annerledes i en belastet arbeidsdag i helsevesenet? Vi tilhører et yrke hvor hverdagen består av stress og uforventete hendelser. Leger er ledende individer og ledes av andre ildsjeler globalt og fremskritt i faget skjer fort.

Ledelse er ettertraktet egenskap, men ledelse i helse Norge er blitt snudd opp ned. Og i stedet for ledelse har vi dirigering. Helsearbeidere styres ikke lenger av kollegaer som verner om deres velvære på jobben. I tillegg til hverdagen vår som allerede er belastet av kritik fra folk i nød skal vi dirigeres til økt produksjon og ukritisk lydighet over for fort voksende styre som eneste formål er å få årets budsjett og regnskap til å stemme. Vi er opplært til å møte kritikk fra folk i nød med forståelse, men settes de i førersetet med svekket dømmekraft går det utover helsearbeiderens egen helsa og fører til økt feil. Tvert imot hensikten.

Pasientens helsevesen styres ikke av pasienten eller pasientombud, det styres av økonomi og økonomi alene med pasentens beste hensikt som skjold. Helseforetakene har snudd underskuddstall til overskudd og satser høyt. For å drive et overskudd på offentlig helsevesen som vi betaler med våre egne skatter skal man enten snyte de ansatte, de syke eller begge to. Produksjon er ikke et helsebegreb. Og gevinsten beregnes ikke i virksomheten, men i helseøkonomiske sammenheng selv om det er mange forskjellige budsjetter. Pasientens helsevesen trenger ikke økt styre og monitorering men rekruttering av flere ledende fagpersoner med erfaring og visjon i spesialisert helsefag. Færre og sterkere fagledere som verner om å skape arbeidsvilkår til sine medansatte for trivsel og helbred for alle. Ja alle, ikke minst også de ansatte. Da presterer vi også best. Er ikke det snart på tide å stå opp.

1. Riskin A, Erez A, Foulk TA et al. The impact of rudeness on medical team performance: A randomized trial. Pediatrics 2015; 36: 487 – 95.

2. Baron RA. Negative effects of destructive criticism: impact on conflict, self-efficacy, and task performance.J Appl Psychol. 1988 May;73(2):199-207.