Klimaavtalen bra for folkehelsen

Ellen Juul Andersen Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Astor Reigstad
Om forfatteren

Som leger har vi fått en ny forpliktelse skal vi tro Knut Erling Moksnes, som blir referert av Tidsskriftets Ellen Juul Andersen i nr. 03/2016 (1). Vi er altså forpliktet til å kjenne til sammenhengen mellom forbrenning av fossilt drivstoff, klimaendringene og sekundære negative helseeffekter. Siden utgangspunktet for artikkelen er klimamøtet i Paris, går jeg ut fra at det dreier seg om en menneskeskapt global temperaturøkning på omtrent 2 C° eller mer som vi i første omgang må passe oss for. Siden vi nå er pålagt denne forpliktelsen av Moksnes, kunne det være greit om han konkret redegjorde for hvilke sykdommer vi som bor her i Nord-Europa vil pådra oss med et slikt varmere klima, og hvordan vi som leger skal planlegge tiltak mot disse.

Historisk har menneskene i Europa hatt erfaring med vel så høy temperatur som den de teoretiske temperaturmodellene til FN´s klimapanel forespeiler oss. Tilfeldigvis falt denne varme perioden sammen med en usedvanlig sosial og geografisk fremgang i Norden for vel 1000 år siden. Tilbakegangen kom i «Den lille istid» som varte ved til ut på 1800-tallet (2). Hvis Moksnes eller andre i hans gruppe har historiske sykdomsdata som viser at helseproblemene var størst i den varme perioden og mindre under «Den lille istid», burde Tidsskriftets lesere bli informert. I våre dager kan vi registrere at dødeligheten er 20 - 24 % høyere om vinteren enn om sommeren (3).

Innlegget har en meningsløs sammenblanding av miljøproblemer og klimagassutslipp som om det dreier seg om sammenfallende problemstillinger. Generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon påstår at 7 millioner mennesker dør av luftforurensning hvert år. Ifølge direktøren vil investeringer i klimagassreduserende tiltak gi bedre luftkvalitet (1). Det er enighet om at vanndamp og CO2 som utgjør 98 % av klimagassene, ikke påvirker den lokale luftkvaliteten. Derimot påvirkes den av NOx fra dieselbiler som har relativt lavt CO2-utslipp og partikler fra vedfyring og svevestøv fra veitrafikk. Problemstillingen er aktualisert i Oslo ved at den nye byregjeringen vil forby kjøring med dieselbiler på enkelte kalde dager, men tillate vedfyring i indre bydeler.

Sikker kunnskap om årsakene til klimaendringene foreligger fortsatt ikke, og leger har neppe mer kompetanse til å uttale seg om dette enn folk flest. I artikkelen oppfordres likevel Legeforeningen og leger i samfunnsmedisinske stillinger - på ryggmargsnivå - å snakke om helsekonsekvensene av klimagassutslipp, slik man gjør mot røyking. Jeg har vanskelig for å se at det foreligger noen medisinsk dokumentasjon som bør føre til at Legeforeningen engasjerer seg i disse spørsmålene.

Litteratur

1. Andersen EJ. Klimaavtalen bra for folkehelsen. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:280 – 1

2. Guhnfeldt C. Da klodens vær ble snudd på hodet. Kronikk i Aftenposten. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Da-klodens-var-ble-snudd-pa-hodet--Cato-Guhnfeldt-8362305.html (24.02.16)

3. Kvam M. Dødelighet og årstid. Norsk helseinformatikk. http://nhi.no/forside/dodelighet-og-arstid-41662.html (24.02.16)

Knut Erlig Moksnes
Om forfatteren

Beregninger viser at klimaendringene allerede fra syttitallet til årtusenskiftet globalt har forårsaket 150.000 dødsfall og tap av 5,5 millioner leveår justert for funksjonshemming (DALYs) (1). Den britiske legeforeningen (BMA) som fører an på klima og helse, skriver at direkte sannsynlige helsekonsekvenser av klimaendringene i Storbritannia er dødsfall, sykdom og skade som følge av ekstremvær (hetebølger, oversvømmelser, storm), økt spredning av infeksjoner, redusert matvaresikkerhet, sterkere eksponering for UV-stråling (bl.a. hudkreft) og hjerte-karsykdom som følge av redusert luftkvalitet og mere pollen (1). Historiske sykdomsdata fra tidligere varmere perioder antar jeg ikke finnes og regnes ikke relevant i denne sammenheng, da mennesker tidligere hadde en annen levestandard og en annen ytre miljøpåvirkning.

Det er som oftest en intuitiv og åpenbar sammenheng mellom lokale miljøproblemer og klimagassutslipp. For eksempel gir forbrenning av fossilt drivstoff i biler og industri helseskader lokalt, samtidig som det bidrar til global oppvarming (2). Kullkraftverk bare i Europa gir negative helseeffekter og helseutgifter til en beregnet verdi av 43 milliarder euro i året (3). Det oppsiktsvekkende med mange klimatiltak er det som internasjonalt beskrives som "co-benefits", på norsk "dobbeltfordeler". Kutt i klimagassutslipp gir samtidig positive helseeffekter. Om man for eksempel velger aktiv transport som sykkel i stedet for å kjøre bil drevet av fossilt drivstoff, gir dette minst fire fordeler: Mindre lokal luftforurensing, lavere klimagassutslipp, bedre egenhelse og sekundært mindre negative helsekonsekvenser av global oppvarming.

Derfor er det helt nødvendig at leger og andre helsearbeidere bidrar med helsekunnskap og helseperspektiv i det grønne skiftet. Vi, som leger i Norge, kan la oss inspirere av Verdens legeforening WMA (4), Den britiske legeforeningen BMA (5), våre naboer i Sverige (6) eller legeforeningens eget grunnlagsdokument om helse og global oppvarming godkjent av sentralstyret etter høring i 2009 (7).

Litteratur

1. British Medical Association. Why does climate change matter to doctors? http://www.bma.org.uk/working-for-change/international-affairs/climate-change/why-does-climate-change-matter-to-doctors (15.03.16)

2. World Health Organization. Burden of disease from ambient air pollution for 2012. Genève: WHO, 2014

3. HEAL. The Unpaid Health Bill. http://www.env-health.org/IMG/pdf/heal_report_the_unpaid_health_bill_-_how_coal_power_plants_make_us_sick_finalpdf.pdf (15.03.16)

4. WMA. Health and Climate. http://www.wma.net/en/20activities/30publichealth/30healthenvironment/10climate/index.html (15.03.16)

5. BMA. Doctors for climate. http://www.bma.org.uk/working-for-change/international-affairs/climate-change (15.03.16)

6. The Sweidsh Medical Association. Policy Climate and Health. http://slf.se/Pages/82076/Policy_climate_and_health.pdf (15.03.16)

7. Legeforeningens engasjement i klimaendring https://www.regjeringen.no/contentassets/83adf487100e4415ac9ff73127be565a/den_norske_legeforening_vedlegg.pdf (15.03.16)

Astor Reigstad
Om forfatteren

Med støtte i en britisk rapport (1) hevder Knut Erling Moksnes (2) at klimaendringene fra 1975 til 2000 skal ha forårsaket 150000 dødsfall i verden. De konkrete årsakene til helseproblemene skal være økt spredning av infeksjoner, redusert matvaresikkerhet, UV-ståling og hjerte- og karsykdom på grunn av redusert luftkvalitet og mer pollen. Rapporten som ligger ute på hjemmesiden til BMA, har ingenting med medisinsk vitenskap å gjøre. Den er et 69-siders opprop som ligner mest på uttalelsene som kommer fra de mer ekstreme miljøorganisasjoner. Hvordan den konkrete sammenhengen skulle være mellom klimaendringene og dødsårsakene, er det ikke gjort rede for, og for meg er det nytt at pollen gir hjertedødsfall.

På tross av det påståtte ekstremværet og dets helsemessige konsekvenser har folkehelsen gradvis bedret seg i mange land, noe som blant annet demonstreres av en stor reduksjon i dødeligheten i Norge og en tilsvarende økning i forventet levealder på henholdsvis 5,9 og 8,3 år for kvinner og menn de siste 40 år (3). Nedgangen i antall årlig trafikkdrepte fra 560 i 1970 til 123 i 2015 på tross av en formidabel økning i tallet på biler og kjørelengde er bare ett eksempel på fremgangen (4). Ansvarlige myndigheter og helsearbeidere i Norge har slik sett mye å være stolte over både når det gjelder medisinsk behandling og forebygging. Jeg tror legene og de som styrer med helse fortsatt er på trygg vitenskapelig grunn når det blant annet fokuseres på fedmeepidemien, kosthold, tobakk, ulykkesprofylakse og mosjon fremfor skremselskampanjer som bygger på udokumenterbare sammenhenger mellom helse og beskjedne endringer i klima.

Det er en intuitiv sammenheng mellom lokale miljøproblemer og klimagassutslipp skriver Moksnes for å forvare sin sammenblanding av disse fenomenene. Ifølge fremmedordboken betyr adjektivet intuitiv noe som ikke skyldes erfaring eller refleksjon, men intuisjon. Hans oppfordring til bidrag fra legene om «helsekunnskap og helseperspektiv i det grønne skiftet» må vel også tolkes som noe intuitivt som passer best i den alternative helsebevegelsen.

Litteratur

1. British Medical Association. Why does climate change matter to doctors? http://www.bma.org.uk/working-for-change/international-affairs/climate-change/why-does-climate-change-matter-to-doctors.

2. Moksnes KE. Re: Klimaavtalen bra for folkehelsen. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 590.

3. Statistisk Sentralbyrå. http://ssb.no/befolkning/statistikker/dode/aar (26.04.16)

4. Trygg Trafikk. Statistikk. https://www.tryggtrafikk.no/tema/ulykkesstatestikk/ (26.04.16)