Bare psykisk

Are Brean Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Arve Fahlvik
Om forfatteren

Takk! Det er vel dette mange terapeuter innen alternativ medisin hevder. For eksempel er det ingen tilfeldighet at personer med visse psykiske lidelser også sliter med høyt syrenivå. Det finnes mange og komplekse sammenhenger i kroppen som fortsatt ikke er utforsket. Spesialisering er et tveegget sverd.

Jørgen Valeur
Om forfatteren

I julenummeret av Tidsskriftet har sjefredaktøren en lesverdig lederartikkel om «det kunstige skillet mellom kroppen og dens beboer» (1). Det er vanskelig å være uenig i at dualismen burde avlives. Det er imidlertid verdt å minne om at kroppen har ganske mange beboere - anslagsvis 39 trillioner, ifølge nye beregninger (2). Disse innbyggerne benevnes gjerne samlet sett som «mikrobiomet», og inngår i en lang rekke fysiologiske og patofysiologiske prosesser, i samspill med både psyke og soma.

Mikrobiomet representerer et komplekst økosystem av selvstendige livsformer som dels konkurrerer og dels samarbeider om å overleve, blant annet ved å påvirke verten. Mikrobene kommuniserer både med hverandre og med vertens celler ved hjelp av en lang rekke signalsubstanser (3). De viktigste effektene utøves nok av mikrobesamfunnet i fordøyelseskanalen, hvor tarmfloraen har god tilgang til å påvirke tarmveggens kontrollsystemer - både immuncellene, de enteroendokrine cellene og de enteriske nervecellene (4). Tarmfloraen kan også kommunisere med sentralnervesystemet, ikke minst via afferente fibre i vagusnerven (5). Rekkevidden og konsekvensene av tarmfloraens «endokrine» aktivitet er foreløpig uklar, men kommunikasjonen har potensielt stor betydning (6).

I lederartikkelen skrev Brean at «den menneskelige hjerne er den mest komplekse struktur vi kjenner til» (1). Med bakgrunn i moderne gastroenterologi er det fristende å hevde at tarminnholdet og dets interaksjon med tarmens immunsystem, hormonsystem og nervesystem er langt mer intrikat. Hjernen er ikke lenger alene, og slik sett burde dualisme erstattes av pluralisme. «En integrert forståelse av mennesket» (1) krever anerkjennelse av alle partnerne i «le ménage à trois»: psyke, soma og flora.

Litteratur:

1. Brean A. Bare psykisk. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 2127.

2. Sender R, Fuchs S, Milo R. Are we really vastly outnumbered? Revisiting the ratio of bacterial to host cells in humans. Cell 2016; 164: 337-40.

3. Hughes DT, Sperandino V. Inter-kingdom signalling: communication between bacteria and their hosts. Nat Rev Microbiol 2008; 6: 111-20.

4. El Aidy S, Dinan TG, Cryan JF. Gut microbiota: the conductor in the orchestra of immune-neuroendocrine communication. Clin Ther 2015; 37: 954-67.

5. Forsythe P, Bienenstock J, Kunze WA. Vagal pathways for microbiome-brain-gut axis communication. Adv Exp Med Biol 2014; 817: 115-33.

6. Wu H, Tremaroli V, Bäckhed F. Linking microbiota to human diseases: a system biology perspective. Trends Endocrinol Metab 2015; 26: 758-70.

Are Brean
Om forfatteren

Forfatteren svarer:

Takk til Jørgen Valeur for en god kommentar, og en viktig påpekning: Mennesket er ikke alene i egen kropp. Vi er et vandrende økosystem av gjensidig avhengige organismer. Men vi samhandler ikke bare med våre egne mikroorganismer, vi påvirkes av, og påvirker, hele vårt eksterne og interne miljø. Det gjør oss ikke bare til et "ménage à trois", men til et helt menasjeri av gjensidig avhengighet. Som nevrolog vil jeg sette hjernen i sentrum for menasjeriet, men slik "nevrosentrisitet" kan ha godt av å bli utfordret av en gastroenterolog!