Arvelige perifere nevropatier diagnostisert ved dypsekvensering

Helle Høyer, Øyvind L. Busk, Øystein L. Holla, Linda Strand, Michael B. Russell, Camilla F. Skjelbred, Geir J. Braathen Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Nils Jakob Brautaset
Om forfatteren

Det er et imponerende arbeid Høyer et al presenterer om genetisk diagnostikk av arvelige perifere nevropatier i Tidsskriftet nr. 20 (1). Genetisk årsak ble påvist hos 34 % av pasientene. Charcot-Marie-Tooths sykdom, den hyppigst forekommende av disse tilstandene, har en prevalens på 40-80 per 100 000. Diagnosen Charcot-Marie-Tooths sykdom stilles på bakgrunn av anamnese, samt klinisk og elektrofysiologisk undersøkelse og kan med nåværende kunnskap ikke avkreftes ved DNA-sekvensering.

Hva er forfatternes syn på indikasjon for dypsekvensering på denne pasientgruppen? Hvilken praktisk nytte kan hver enkelt pasient/familie ha av å få avdekket DNA-feilen som er årsak til sykdommen? Jeg kan ikke se at slik diagnostikk med dagens kunnskap kan gi terapeutiske konsekvenser. Genetisk veiledning vil selvsagt stå på sikrere grunn med kjent genetisk diagnose, men etter min erfaring er Charcot-Marie-Tooths sykdom i de aller fleste tilfelle ikke så alvorlig at pasientene vil velge bort å få barn selv der familieanamnesen taler for dominant arvegang. Det er vel i praksis den enkeltes fenotype og ikke genetisk diagnose som vil ligge til grunn for slikt valg. Og hvor mye faktureres NAV eller rekvirerende avdeling for undersøkelsen? Er den kliniske nytten av undersøkelsen så stor at det ressursmessig kan forsvares å bruke den som rutine i utredning av slike pasienter, eller er analysen ved Charcot-Marie-Tooths sykdom i dag mest å betrakte som forskning?

Litteratur

1. Høyer H. et al. Arvelige perifere nevropatier diagnostisert ved dypsekvensering. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1838 – 43

Helle Høyer
Om forfatteren

H. Høyer og medarbeidere svarer:

Tusen takk til Nils Jakob Brautaset for et meget konstruktivt innspill til vår artikkel. En mest mulig presis diagnose er vanligvis et gode for den enkelte pasient slik at funksjonsnivå kan bevares best mulig og uheldige konsekvenser kan unngås (1-2). Hva som er tilstrekkelig utredning for den enkelte pasient må behandlende lege vurdere.

Hvilken praktisk nytte dypsekvensering har og på hvilken indikasjon man skal få tilbud om det, vil variere fra pasient til pasient. Vår erfaring, som også støttes av internasjonal litteratur, er at det for mange pasienter er meget verdifullt å motta en korrekt genetisk diagnose ettersom dette fjerner usikkerhet rundt årsaken til sykdommen. Videre representerer det verdifull informasjon i kommunikasjonen mellom helsearbeidere og pasient for å kunne si noe om tilrettelegging og gjentakelsesrisiko. For andre vil en genetisk diagnose ikke føles viktig.

Det finnes per i dag ikke terapeutisk behandling for CMT, men flere multisenter behandlingsforsøk, uten dokumentert effekt, har blitt utført for den mest vanlige formen av CMT. For noen av de mindre vanlige subtypene, er lovende behandling nå under utprøving.

Hvis den familiære mutasjonen er kjent, velger vi i utgangspunktet å utføre Sanger-sekvensering av det aktuelle genområdet. Dette er vanligvis tilstrekkelig for pasientens problemstilling og billigere for samfunnet. Hvis mutasjonen i familien er ukjent, kan dypsekvensering være aktuelt.

Genetisk utredning av pasienter med Charcot-Marie-Tooths sykdom og andre perifere nevropatier har i flere år vært tilbudt i rutinediagnostikken flere steder i Norge og er vanlig i utlandet. Målet med denne studien var å forbedre det diagnostiske utbyttet av det allerede eksisterende tilbudet, ved å gå fra Sanger sekvensering av noen få gener til dypsekvensering av 52 gener.

Sanger-sekvensering av flere gener, eksempelvis 7-10, er mer ressurs- og kostnadskrevende og tar lenger tid enn dypsekvensering av mange gener. De samfunnsmessige kostnader, utredningsprisen, sammenfaller med pris for tidligere utredning.

Litteratur

1. Gutmann L. and Shy M. Update on Charcot-Marie-Tooth disease. Curr Opin Neurol 2015;28(5):462-7

2. Löscher W.N. et al. Iatrogenic lesions of peripheral nerves. Acta Neurol Scand 2015;132(5):291-303