Historie eller historieforvrengning?

Arne Høiseth Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
John-Arne Skolbekken
Om forfatteren

Arne Høiseth har anmeldt boken «Aging Bones» av Gerald N Grob i Tidsskriftet (1). Bokanmeldelser er en genre med stort rom for subjektivitet, men det er likevel med forbauselse jeg registrerer at det her insinueres at en av nestorene blant USAs medisinhistorikere har begynt med historieforvrengning, og at det er et vel ansett forlag som tilsynelatende har latt ham få begå denne synden. Egen lesing av boken forteller at det er større grunn til å stusse over anmeldelsen enn over boken. Å gi dens potensielle lesere en alternativ anmeldelse er derfor umåtelig fristende.

Boken omhandler i hovedsak to forhold; hvordan osteoporose er gått fra å være en sykdom som rammer noen få til å bli et globalt helseproblem, og hvordan moderne medisin blir til gjennom sosiale prosesser som involverer mange aktører. Den gir i så måte verdifull innsikt for leger som ønsker å forstå utviklingen av eget fag, selv om boken kan kritiseres for å ha et overdrevent amerikansk tyngdepunkt. Historien som fortelles har klare likhetstrekk med den som tidligere er blitt fortalt om andre deler av medisinen der det tilbys kjemisk behandling av risikotilstander (2). Boken er veldokumentert, med over 600 fotnoter som viser til et enda større antall referanser. Den bygger på offentlig tilgjengelige kilder, men mangler den innsideinformasjon anmelderen besitter. Å insinuere at dette er et verk preget av personlige holdninger, er derfor å underslå bokens kvaliteter.

Anmeldelsen bærer preg av et fokus på detaljer, mens de store linjene oversees. Når fremtidens historie om osteoporose skal skrives kan det godt tenkes at biomekanikk fortjener en plass, men det er ikke denne kunnskapen som har gjort osteoporose til en global folkesykdom. Det er mulig å innvende at omtalen av FRAX kunne vært mer kritisk. Kalkulatoren omtales imidlertid kun på noen få sider, hvilket ikke nødvendigvis er det inntrykket anmeldelsen gir. At en kritisk omtale av den fort kunne ha vist at det også her finnes sterke bånd til legemiddelindustrien (3), er kanskje ikke den kritikken anmelderen hadde i tankene? I bokens siste setning antyder Grob at bare fremtiden vil vise om osteoporose vil bestå som en legitim medisinsk diagnose, hvilket er noe helt annet enn det synspunkt anmelderen tillegger ham.

Litteratur

1. Høiseth A. Historie eller historieforvrengning? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2309

2. Greene JA. Prescribing by numbers. Drugs and the definition of disease. Baltimore: Johns Hopkins University Press, 2007.

3. Järvinen TLN, Jokihaara J, Guy P, et al. Conflicts at the heart of the FRAX tool. CMAJ 2014; 186: 165-167.

Arne Høiseth
Om forfatteren

Arne Høiseth svarer:

John-Arne Skolbekken misliker at jeg beskriver Gerald N Grobs bok, «Aging bones», som historieforvrengning (1,2). Jeg vil utdype min oppfatning: Grob har gitt en beskrivelse av seg selv og sin bakgrunn hvor han ikke legger skjul på at han lar sine holdninger ha en innflytelse på sin vitenskap, som er historie (3). Dette mener jeg er et dårlig utgangspunkt for en forsker, som bør være en nøytral premissleverandør.

I bokens «preface» skriver Grob at han ved flere anledninger har presentert sine «findings on the history of osteoporosis» foran leger og fortsetter: «most of those in attendance proved to be less than perceptive. It was difficult for them to accept an anlysis that raised questions about validity of a diagnostic cathegory that seemes to be given, the usefulness of screening, or the effectiveness of pharmacotheraphy. Nor did they accept my claim that the effectiveness of pharmaceutical industry on medical practice often resulted in harm rather than good» (4).

Skal påstandene Grob fremsetter ansees som valide, må han vise at han forstår og kan imøtegå de naturvitenskapelige premisser som legene baserer sine oppfatninger på. Disse premissene går imidlertid ikke Grob inn på, bortsett fra å henvise til en del kommentarartikler. Uten en fremstilling også av legenes premisser, synes jeg hans fremstilling gir et ensidig og forvrengt bilde av de faktiske forhold. Grob formidler et syn som stiller oss leger, som har tro på nytten av medikamentell bruddforebyggende behandling, i et dårlig lys. Dette gjør han, slik jeg ser det, ved en å underslå viktige sider ved denne historien.

Som Skolbekken anfører, baserer Grob seg på et betydelig antall referanser. Dette er hovedsakelig referanser til administrative dokumenter eller kommentarer, ikke naturvitenskapelige originalarbeider. Grob påpeker også at mange leger uttrykte «a belief that a partnership between pharmaceutical firms, researchers, and clinicians could benefit both patients and their physicians.» Tar legene feil også når det gjelder dette? Det dokumenteres ikke, ut over anekdotiske tilfeller.

Skolbekken påpeker at boken er utgitt av et vel ansett forlag knyttet til ett av de mest kjente universiteter i USA. I «Acknowledgements» nevner Grob en del personer han har støttet seg til. Ingen av disse har medisinskfaglig eller naturvitenskapelige kvalifikasjoner. Det burde vært et akademisk fundert forlags opplagte oppgave å sørge for en slik balanse.

Jeg fastholder at boken gir en ensidig og forvrengt beskrivelse av vårt arbeid med å redusere forekomsten av klinisk betydningsfulle beinbrudd. Grobs påpekning av at hans såkalte funn møter skepsis hos majoriteten av leger forteller meg at det er en sunn holdning blant leger.

Litteratur

1) Skolbekken J-A. RE: Historie eller historieforvrengning? Kommentar til ref 2.

2) Høiseth A. Historie eller historieforvrengning? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2309.

3) h-madness. How I Became a Historian of Psychiatry: Gerald Grob. http://historypsychiatry.com/2012/05/27/how-i-became-a-historian-of-psychiatry-gerald-grob/ (22.02.15)

4) Grob G. Aging Bones. John Hopkins University Press, 2014.