Bedre læring med briller for kinesiske skolebarn

Matilde Risopatron Berg Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Max Temmesfeld
Om forfatteren

Takk for en interessant oppsummering av en originalartikkel fra BMJ (1, 2). At korreksjon av visus ved myopi hos skolebarn gir bedre prestasjoner er ikke noe nytt, og det er heller ikke overraskende at barn presterer bedre når de faktisk kan se hva som skrives, tegnes og vises på skolen. Budskapet til studien må vel heller tolkes politisk. Men hva betyr disse funnene for Vest-Europa og Norge?

Er det ikke i utgangspunktet foreldrenes ansvar å møte barnets nokså grunnleggende behov, i hvert fall når det gjelder så enkle hjelpemidler som briller? Skal man virkelig overføre dette ansvaret til staten, og dermed til skattebetaleren, slik professor Anna Midelfart fra NTNU foreslår i sin kommentar til studien?

Hvis foreldrene i rike vestlige land velger ikke å bruke penger på briller til barnet sitt, til tross for at problemet er kjent, kan man heller lure på om det foreligger et omsorgsproblem. Det er imidlertid ikke alltid lett for foreldrene å finne ut om barnet har et synsproblem, og her bidrar det offentlige helsevesenet med f.eks. gratis synstest. Ifølge veilederen til Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra helsedirektoratet i 2004, anbefales det en synstest for alle barn ved fire års alder (3). I tillegg får foreldrene et informasjonsskriv om mulig utvikling av myopi i skolealderen fra femte leveår. Mange optikere tilbyr også gratis, uforpliktende synstest.

Jeg synes også at studien virker etisk tvilsom. Barna med kjent, signifikant myopi som fikk brilleseddel uten mulighet for refusjon, og foreldre som har valgt å ikke kjøpe briller, har altså sittet i klassen med dårlig syn, og naturlig nok prestert verre (2). Selv om man visste om tilstanden, har man ikke satt i gang tiltak som f.eks. skriftlig informasjon til foreldrene, evt innkalling til foreldremøte, i verste fall barnevern. Dette har medført en helt unødvendig ulempe for disse muligens ikke helt frivillige, og dessuten umyndige, «studiedeltakerne». Med denne bakgrunnen må man spørre seg hva som skal være den vitenskapelige verdien av denne studien for Norge. Dette mener jeg nok heller er enda et eksempel på hvordan forsking brukes til å lansere politiske budskap.

Litteratur

1) Berg MR. Bedre læring med briller for kinesiske skolebarn. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2140.

2) Ma X, Zhou Z, Yi H et al. Effect of providing free glasses on children’s educational outcomes in China: cluster randomized controlled trial. BMJ 2014; 349: g5740

3) Helsedirektoratet. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-til-forskrift-om-kommunens-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid-i-helsestasjons--og-skolehelsetjenesten-/Publikasjoner/veileder-til-forskrift-kommunens-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid-i-helsestasjons--og-skolehelsetj-.pdf (1.12.14)

Anna Midelfart
Om forfatteren

Jeg takker Max Temmesfeld for kommentar (1) til vår omtale (2) av en originalartikkel fra BMJ om bedre læring med briller for kinesiske skolebarn (3).

Jeg er enig i at resultater fra studier kan tolkes politisk og utnyttes i helsepolitisk arbeid, i dette tilfellet antagelig for å få støtte til statlige tiltak som vil gi kinesiske barn bedre synsfunksjon. Selv om jeg også er enig i at det er foreldrenes ansvar å anskaffe briller til barn som trenger det, må vi erkjenne at det ikke alltid er tilfellet, heller ikke i vår rike del av verden. Anskaffelse av briller koster ofte flere tusen kroner, og i barnealderen må de skiftes ofte. I familier med mange barn som trenger briller kan de årlige utgifter bli relativt store. Øyelegene får derfor ofte spørsmål om det er mulig å søke om støtte fra trygden. I Norge gis det støtte til barn opp til 18 års alder ved spesielle brytningsfeil, og ved skjeling. I andre land praktiseres ulike støtteordninger og forsikringer som kan gi bidrag også ved vanlige brytningsfeil.

Å gi alle barn de beste vilkår for læring må være målet. Jeg er uenig i forslaget fra Temmesfeld om å bruke barnevern, dersom foreldre ikke kjøper briller til barna. Det er lite hensiktsmessig og antagelig dyrere enn å gi tilskudd til briller fra staten.

Jeg er enig i at det kan stilles spørsmål omkring etikken ved gjennomføringen av den kinesiske studien. Det er tradisjonelt stor skepsis mot bruk av briller i Kina, noe som kan ha påvirket resultatene.

Litteratur

1. Temmesfeld M. Re:Bedre læring med briller for kinesiske skolebarn. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:105.

2. Berg MR. Bedre læring med briller for kinesiske skolebarn.Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 2140.

3. Ma X, Zhou Z, Yi H et al. Effect of providing free glasses on children's educational outcomes in China: cluster randomized controlled trial. BMJ 2014; 349 (sep237):g5740.1