Legevakt under lupen
For noen er legevakten nærmeste nabo, andre må reise i over to timer for å få akutthjelp.
– Forhåpentlig besøker alle gode fastleger sine pasienter hjemme når det nødvendig, skriver seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland.
Stadig flere kommuner velger å slå sammen legevakttilbudet. Det betyr at flere får lengre reisevei til legevakten. I tillegg er 80 % av legevaktkonsultasjonene utført av unge og ferske leger, med mye teoretisk og mindre praktisk kompetanse. Det kan være problematisk, mener Olaf Gjerløw Aasland, seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet. Han mener lang reisevei kan true pasientsikkerheten.
- Dersom det ikke kompenseres med bedre kvalitet på tjenestene, er det pasienten som taper. Da har vi skaffet oss et akutt og alvorlig helsepolitisk problem, skriver han på lederplass i Tidsskriftet nr. 22/2014.
For lang reisevei
Bakgrunnen er to studier Guttorm Raknes og kolleger ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har gjort: hvordan påvirker reisetid og -avstand bruk av legevakt?
- I mange kommuner er det så store avstander og så lang reisetid at bakvakt bør vurderes, selv om innbyggertallet er lavt, skriver forfatterne.
Kortest avstander i nord
De fleste av oss har i snitt 22 minutters reisetid til legevakt, men noen må kjøre i 130 minutter. To av ti kommuner har mer enn 40 minutters gjennomsnittlig reisetid. Kommunene i Helse Midt-Norge hadde lengst median reisetid til legevakten, mens kommunene i Helse Vest hadde kortest.
- Det er interessant at median reisetid og -avstand er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet. Dette reflekterer nok at det er mer typisk at bosetningen i nord i større grad er konsertert rundt kommunesentrene, der legevakten ofte befinner seg, skriver forfatterne.
Mindre unødig besøk - mer hjemmebesøk
De finner en klar sammenheng mellom økende avstand til legevakt og lavere forbruk av legevakttjenester. For hver kilometer økt reisevei faller legekonsultasjonshyppigheten med 1,3 %. Også sykebesøkene blir sjeldnere jo lenger bort man kommer.
- Fra før er det kjent at tre av fire kontakter på legevakt dreier seg om «grønn» hastegrad, det vil si tilstander som ikke haster mer enn at de kan vente til første passende anledning. Og en betydelig andel av disse igjen er tilstander som ofte kan håndteres av fastlege på dagtid. Det er derfor grunn til å tro at forbruket av legevakttjenester er noe høyere enn det rent medisinske forhold tilsier, skriver Raknes og kollegene.
Olaf Gjerløw Aasland mener man bør bli flinkere til å avvise pasienter som ikke trenger øyeblikkelig hjelp. Han slår også et slag for det gode gamle hjemmebesøket.
- Vi må ikke i rasjonaliseringens og pasientsikkerhetens navn slutte med hjemmebesøk. Forhåpentlig besøker alle gode fastleger sine pasienter hjemme når det er nødvendig, skriver han.
Reiseavstand og bruk av legevakt