Mens vi venter på Høie

Hege Gjessing Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Erling Pedersen
Om forfatteren

Det forundrer meg at Legepresidenten skriver at Legeforeningen mener psykisk helse og rus er uegnede som piloter for Fritt behandlingsvalg (1). Er det ikke på tide at psykisk helse og rusfeltet blir tatt på alvor i spesialisthelsefamilien slik somatikken alltid blir? Og hvis noen raskt skulle få nyte godt av de tenkte positive sidene av Fritt behandlingsvalg, så burde det absolutt være disse pasientgruppene. Oversikt fra 2014 over ventetider og pasientrettigheter 2. tertial fra NPR og Helsedirektoratet viser at det særlig er ruspasienter som venter lengst på behandling (2). I rusfeltet er det også flest ikke-kommersielle private klinikker med avtaler, som i tillegg har ledig kapasitet for Fritt behandlingsvalg. Utmerket for pilot og klar til å bistå Høie for rusbehandling med kortere ventetid og mer brukerstyring.

Litteratur

1) Gjessing H. Mens vi venter på Høie. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2219

2) Helsedirektoratet. Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2014. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/ventetider-og-pasientrettigheter-2-tertial-2014/Sider/default.aspx (27.11.14)

Hege Gjessing
Om forfatteren

Gjessing svarer:

Fritt behandlingsvalg foreslås gradvis innført, først for rus og psykiatri. Disse pasientene er ofte sist ut i nye reformer, og det er derfor positivt at regjeringen forsøker å snu dette ved å prioritere dem først. Samtidig påpeker de fleste av Legeforeningens organisasjonsledd at dette er en ordning som passer best for avklarte tilstander, og at ordningen vil favorisere de ressurssterke som evner å orientere seg i helsetjenesten. Videre skal ordningen i første fase kun gjelde døgnbehandling, mens tendensen går bort fra dette i både rus og psykisk helsevern. Innen disse fagfeltene satses det mer på lokal spesialisthelsetjeneste i form av dagbehandling og poliklinikk enn på langtids døgninstitusjoner langt fra pasientens hjemkommune. Det foreligger også risiko for at en redusert ventetid hos private leverandører vil omfatte de enkle og forutsigbare lidelsene. Vi har derfor kommet til at rus og psykiatri ikke egner seg for en første utprøving av ordningen.

Peter Olsson
Om forfatteren

Fritt behandlingsvalg, som omtales i Presidentens leder (1), gir pasientene mer makt og legene mindre makt på godt og vondt. Lovforslaget som nylig ble lagt frem av Høie (2), vil etter mitt syn føre til mest vondt, blant annet fordi penger kommer til å dreneres vekk fra vital medisinsk virksomhet til meningsløse og kostbare medisinske åtgjerder.

Hvis jeg får problemer tennene mine, vil jeg lytte til en ekspert, og får jeg problemer med bilen, vil jeg lytte til en ekspert. Men stortingspolitikene synes ikke at pasientene trenger å lytte til de menneskene som har tilegnet sitt liv til å bli leger. Det er meget alvorlig.

Dette lovforslaget kommer til å få meget store konsekvenser for alle leger, da man underminerer profesjonens autoritet for all framtid. Å underminere og minske autoriteten hos samfunnskritiske profesjoner som leger, lærere, dommere, politi med flere, leder selvfølgelig til at man overfører mer makt til motparten. Hvordan ville klasserommet se ut hvis studentene hadde all makt? Hvem vil bli lærer under slike vilkår? Hvordan vil det se ut på gaten hvis politiet fikk mindre makt?

Denne gangen må vi leger si i fra at det er vi som er medisinske eksperter, ikke pasientene eller stortingspolitikere!

Litteratur

1) Gjessing H. Mens vi venter på Høie. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2219

2) Krekling DV. Her legger Høie frem ett av Høyres største valgløfter. Nrk.no http://www.nrk.no/nyheter/1.12168050 (23.1.15)