Arbeidsbetinget lungekreft i Sør-Trøndelag

Siri Slåstad, Håkon Lasse Leira, Oddfrid Aas, Tore Amundsen, Sveinung Sørhaug, Stein Sundstrøm, Bjørn Henning Grønberg, Bjørn Hilt Om forfatterne

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Vemund Digernes
Om forfatteren

Siri Slåstad og medarbeidere dokumenterer underrapportering av arbeidsbetinget lungekreft, med de konsekvenser dette har i form av tapte rettigheter for den enkelte og tapt kunnskap om risikoforhold (1).

En annen og viktigere side av dette er de tapte mulighetene for tidlig diagnose og behandling for denne pasientgruppen. De seneste tiårs utvikling av diagnostikk basert på computertomografi (CT) og kirurgisk behandling av lunge-svulster i tidlig stadium har ikke kommet disse pasientene til gode – i Norge. Dette til tross for arbeidstakeres rettigheter til helseundersøkelser og oppfølging i henhold til Arbeidsmiljølov og forskrifter. Ansvaret for dette ligger hos faglig ansvarlig myndighet (Arbeidstilsyn og Statens Arbeidsmiljøinstitutt).

Forekomsten av lungekreft på grunn av asbestpåvirkning er nå på sitt høyeste i landene i Vest-Europa og USA (2). Derfor har ansvarlige myndigheter og institusjoner i disse landene, med Norge som unntak, etablert programmer for helseundersøkelser ved hjelp av CT basert på risiko for arbeidsbetinget lungekreft (eksempler på dette er «SPIRALE-programmet» i Frankrike, og tilsvarende i Sveits, Tyskland og Østerrike i regi av de nasjonale institusjoner for arbeidsskadeforsikring). Det vitenskapelige grunnlaget for risikovurdering og diagnostikk av asbestsykdom finnes i «Helsinki-kriteriene». Den seneste oppdatering basert på en internasjonal konferanse i 2014, er nå publisert i Scandinavian Journal of Work, Enviornment and Health (2,3). Her blir det endelig fastslått at lavdose CT bør tilbys arbeidstakere med tidligere eksponering for asbest.

Etableringen av et slikt tilbud i Norge krever handling fra faglig ansvarlig myndighet. Selv om bedriftshelsetjenester vil være et utøvende ledd, er det nødvendig å utvikle retningslinjer for samarbeidende institusjoner og for prioriteringer og dokumentasjon. Passiviteten som hittil har preget myndighetene er ikke lenger bare en faglig og etisk svikt; med Helsinki-kriteriene som norm, har den også fått en erstatningsmessig og strafferettslig side.

Litteratur

1.Slåstad S, Leira H L, Aas O et al. Arbeidsbetinget lungekreft i Sør-Trøndelag. Tidsskr Nor Lægeforen 2014; 134:1943-7

2. Vainio H. Epidemics of asbestos-related diseases - something old, something new. Scand J Work Environ Health. 2015 Jan 1;41(1):1-4

3. Wolff H, Vehmas T, Oksa P et al. Asbestos, asbestosis and cancer. The Helsinki criteria for diagnosis and attribution. 2014 recommendations. Scand J Work Environ Health. 2015 Jan 1;41(1):5-15

Siri Slåstad
Om forfatteren

Forfatterne svarer:

Kollega Vemund Digernes har en interessant kommentar som likevel ligger litt utenfor innholdet og budskapet i vår artikkel. Han tar opp spørsmålet om lungekreftscreening av asbesteksponerte.

Vi mener at når det gjelder screening av asbesteksponerte, tilråder det konsensusdokumentet fra Helsinki som Digernes refererer til (1) snarere forskning etter gitte kriterier med blant annet randomiserte kontrollerte forsøk, enn lavdose CT-screening av alle asbesteksponerte.

Med vår gode oversikt over befolkningen her i landet mener vi det ville være mulig at også Norge kunne delta i internasjonale randomiserte kontrollerte studier med screening av bl.a. asbesteksponerte med lavdose CT av lungene, dersom man på en god måte kunne møte de utfordringer slike screeningstudier byr på. Man må se for seg at dette vil være studier på tvers av flere fagmiljøer som lungemedisin, onkologi, røntgen og arbeidsmedisin.

Det er dessverre ytterst begrenset med midler til arbeidsmedisinsk forskning i Norge. Hvem tar ansvaret? Kunne vi kanskje se for oss et spleiselag mellom næringslivet som har forårsaket asbesteksponeringen, yrkesskadeforsikringen og myndighetene?

Litteratur

1. Wolff H, Vehmas T, Oksa P et al. Asbestos, asbestosis, and cancer, the Helsinki criteria for diagnosis and attribution 2014: recommendations. Scandinavian journal of work, environment & health 2015; 41: 5-15.

Vemund Digernes
Om forfatteren

Forfatterne har misforstått hovedbudskapet i Helsinki-kriteriene (1) når det gjelder anbefaling av CT som verktøy ved helseundersøkelser av asbestarbeidere.

Vainio skriver følgende i sin lederartikkel (2): «The current Helsinki criteria update recommends that individuals with a history of past exposure to asbestos, who meet the absolute lung cancer risk criteria set by randomized trials and existing lung cancer screening guidelines, should be offered screening with low-dose CT».

De omtalte randomiserte studiene gjelder gjennomførte studier (i hovedsak de amerikanske undersøkelsene som viser økt overlevelse hos røkere undersøkt med CT), som brukes som grunnlag for å sette inklusjonskriterier for helseundersøkelser. Dette er gjennomgående for etablerte programmer for helseundersøkelser av asbestarbeidere. Helsinki-kriteriene omtaler forskning, men det i betydning av følgeforskning og kvalitetssikring av programmer for helseundersøkelser av asbestarbeidere. Etablering av et slikt program i Norge med nødvendige ressurser er knyttet til faglige myndigheters ansvar i henhold til lov og forskrift.

Litteratur

1) Wolff H, Vehmas T, Oksa P et al. Asbestos, asbestosis, and cancer, the Helsinki criteria for diagnosis and attribution 2014: recommendations. Scandinavian journal of work, environment & health 2015; 41: 5-15.

2) Vainio H. Epidemics of asbestos-related diseases - something old, something new. Scand J Work Environ Health. 2015 Jan 1;41(1):1-4