En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper

Mahad Omar Warsame, Danil Gamboa, Erik Waage Nielsen Om forfatterne

Kommentarer

(6)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Pernille Nylehn
Om forfatteren

Jeg savner en opplysning i denne artikkelen (1): Er den alternative «behandleren» som sto bak denne livsfarlige behandlingen meldt til politiet eller Helsetilsynet, og hva slags straff fikk han? Og hvis vedkommende ikke er anmeldt, hva er årsaken?

Litteratur

1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7

Øystein Gudim
Om forfatteren

I denne artikkelen beskrives en pasient som har fått en tvilsom behandling hos en alternativ behandler (1), men det går ikke frem hvor «behandlingen» fant sted. Er det offentliggjort hvem som er ansvarlig for feilbehandlingen av pasienten? Er behandler anmeldt for brudd på loven om «alternativ» behandling? I tilfelle - fikk dette noen konsekvenser?

Litteratur

1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7

Bente Ankere Andersen Tuvnes
Om forfatteren

Dette var en interessant artikkel (1), selv om jeg ikke forstår 80 % av det som står der. Det er heller ikke min jobb. Det er veldig trist at noen ikke stoler på skolemedisinen og samarbeider med dem om det er noe som føles riktig å prøve. Men er det samarbeid? Min mening er at naturmedisin/alternativ medisin kan forebygge eller finne årsaken til mange plager.

Etter å ha studert medisinens historie tilbake 5000 år undrer jeg på hvorfor det ikke er mer åpenhet i vår tid. Hvorfor kan ikke alle tilstander hos et menneske vurderes under ett? For meg er det gener, psykiske faktorer, feilinntak av mat, forgiftning og en usunn livsstil som til sammen utgjør sykdommen. Når medisiner er beordret eller behandlingen er blitt utført, slipper legene pasienten ut av døren. I mine øyne løser ikke legene problemet med de mulighetene som finnes. Sorg, uro, uvett, påvirkninger, overtrening, for lite trening – det er mange grunner til plager. Når en gammel person detter, så setter legene på gips og sender dem hjem med en brist som ble funnet på røntgen. Men hvorfor falt personen? Var det en annen grunn enn glatt gulv?

Jeg har hatt syke foreldre som jeg har fulgt i sykebilen og gjennom sykehusinnleggelser. Det har vært veldig krevende. Jeg studerer naturmedisin i dag, ikke for å jobbe med det, men for å lære meg hva det er. I dag vet jeg mer og vil kombinere kunnskapene som er tilgjengelig, ikke bare levere og hente folk på sykehuset. Jeg vil være med og finne grunnen til sykdommen. Det er ingen som gjør feil, men for meg finnes det mye som kan gjøres annerledes. Så jeg synes dette var en grundig artikkel, men føler for å legge inn mine ord. Takk fra mitt hjerte for at dere leger finnes!

Litteratur

1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7

Trude Giverhaug
Om forfatteren

Warsame og medarbeideres kasuistikk i Tidsskriftet nr 19 (1) er enda et eksempel på at naturmedisin, kosttilskudd og lignende produkter ikke uten videre kan aksepteres som bivirkningsfrie. I tillegg viser kasuistikken at bivirkningsfokus hos helsepersonell er viktig i et overvåkningsperspektiv. Ved å melde fra om mistenkte bivirkninger bidrar leger og annet helsepersonell til at signaler raskt kan fanges opp og systematiseres, og tiltak iverksettes.

Bivirkninger registrert i Norge samles i en nasjonal database, og videreformidles herfra til europeiske legemiddelmyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO). Statistiske analyser på store datamaterialer gir en raskere signalgenerering enn om hvert land bare skulle samle sine «egne» tilfeller. Resultatet av meldingene kan være utsendelse av «Kjære helsepersonell»-brev, endring av preparatomtalen, innføring av nye forsiktighetsregler, kontraindikasjoner eller forskrivningsregler, pålegg til legemiddelprodusentene om å gjøre nye analyser eller utføre flere studier, eller om å trekke legemidlet fra markedet. For naturmidler og lignende er dokumentasjonskrav for effekt, sikkerhet og kvalitet så godt som fraværende. Årvåkne klinikere er i mange tilfeller en forutsetning for å oppdage sjeldne eller alvorlige bivirkninger, og spontanrapportering av mistenkte bivirkninger er et veldig viktig verktøy i legemiddelovervåkningsarbeidet. Dessverre er det bare om lag 5 % av de alvorlige legemiddelbivirkningene som rapporteres (2). For naturmidler, kosttilskudd og lignende er tallene trolig enda lavere (3).

Vi oppfordrer helsepersonell til å melde fra ved enhver mistanke om alvorlige bivirkninger både av legemidler og av naturmidler og lignende produkter. Vi understreker at mistanke er nok til å melde; en eventuell årsakssammenheng blir også vurdert av oss etter internasjonale kriterier. Meldeskjema for mistenkte bivirkninger finnes integrert i enkelte journalsystemer, samt på www.relis.no og på www.legemiddelverket.no. RELIS mottar også bivirkningsmeldinger på telefon.

Litteratur

1. Warsame MO, Gamboa D et al. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1855-7.

2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Bivirkninger og legemiddelovervåking. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 26. september 2014).

3. Nergård CS. Bivirkninger av plantebaserte produkter. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2013; 7-8: 36-40.

Mahad Warsame
Om forfatteren

M Warsame et al svarer Nylehn og Gudim:

Pasienten oppga ikke navnet til den alternative behandleren. Hun hadde heller ikke direkte kontakt med behandleren, da kontakten gikk gjennom en bekjent.

Vinjar Fønnebø
Om forfatteren

Denne kasuistikken beskriver alvorlige bivirkninger av alternativ behandling med cesium (1). Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) varslet den 27. november Helsedirektoratet om denne formen for alternativ behandling av kreft. Mer informasjon om saken finnes på Nifab.no, en statlig nettportal som tilbyr kunnskapsbasert informasjon om alternativ behandling (2).

Litteratur

1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7

2) Nifab.no. Cesium - Farlig kreftbehandling på veg inn i Norge. 27.11.14. http://nifab.no/aktuelt/nifab/advarer_mot_farlig_kreftbehandling (12.12.14)