Tor Olav Brøvig Aasen, Johny Kongerud Om forfatterne

Kommentarer

(4)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Carl Ditlef Jacobsen
Om forfatteren

I Tidsskriftet nr. 20, 2014 omtales lungeskader fra arbeidsmiljø i en lederartikkel av Aasen og Kongerud (1). De skriver at «bildet er i ferd med å endres» når det gjelder oppfatningen av at røyking er den helt dominerende årsaksfaktoren for KOLS. Dette mener jeg er misforstått. Svært ofte «glemmer» selv lungeleger å tenke patofysiologisk når det gjelder mekanismen for lungeskader forårsaket av gasser eller partikler. La meg repetere en viktig og velkjent kunnskap: Røyking er en betydelig påkjenning for bronchier og lungevev. Røykerne (også de passive) får i seg ikke bare gasser, men også partikler og forurensninger som renovasjonsmekanismene i bronchiene sliter med å bli kvitt. Ciliefunksjonen er gjerne ødelagt (eller sterkt redusert), og reparasjonsfunksjonen overbelastet. Fagocyterende celler og anti-inflammatoriske celler jobber intenst for å få vekk all den forurensning som følger med tobakksrøyken (2). Det ble for mange år siden gjort studier av denne defekte renovasjonsevnen hos røykerne, og da kunne man vise til den store forskjellen når man sammenlignet røykere og ikke røykere som fikk i seg metallstøv under arbeidet. Hos røykerne hopet støvet seg opp i lungene mye fortere enn hos ikke røykerne.

Når det gjelder de vanskelige avgjørelsene om en lungeskade skyldes arbeidsmiljøet eller egen røyking, og således et erstatningsspørsmål, skyldes lungeskaden selvsagt begge. Jeg er fristet til å legge hovedskylden på helsemyndighetene som selv i 2014, med enorm tilgang på fagkunnskap om problemet, fortsatt er likegyldige til at tobakksvarer selges i Norge.

Litteratur

1) Aasen TOB, Kongerud J. Arbeidsmiljøet gir fremdeles sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1916

2) Repace JL, Lowrey AH. A quantitative estimate of nonsmokers’ lung cancer risk from passive smoking. Environment International 1985; 11:3-22

Jose Hernán Alfonso
Om forfatteren

Takk til forfatterne, som med denne lederen bidrar til å minne oss om legers viktige rolle for å forebygge arbeidsbetinget sykdom, herunder kartlegging av arbeidsplassen (1). Dette bør også være tilfellet for hudsykdommer, men dessverre synes det som betydningen av arbeidsbetingede hudsykdommer får mindre oppmerksomhet i Norge sammenlignet med våre naboland (2). Er det fordi de ikke representerer et problem i norsk arbeidsliv, eller er det fordi vi vet for lite om forekomsten av arbeidsbetingede hudsykdommer i Norge? Epidemiologiske studier innen arbeidsrelaterte og -betingede hudsykdommer har ikke vært gjennomført i samme omfang som tilsvarende studier eksempelvis innen lungesykdommer. Den siste norske doktorgraden om arbeidsbetinget hudsykdom er 20 år gammel (3).

Vår innsikt i arbeidsbetingede hudsykdommer kommer hovedsakelig fra studier gjennomført i andre land, og da gjerne studier av selekterte grupper av pasienter, lappetestdatabaser og offisielle yrkessykdomsregistre (2). Dette er ikke nok for å forstå lokale forhold, siden sammenligningen er begrenset av forskjeller mellom landene i både eksponering og rapportering.

Det kroniske forløpet av arbeidsrelaterte hudsykdommer, som i hovedsak utgjøres av irritativt og allergisk kontakteksem på hender, resulterer i uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser på grunn av tap av arbeidsevne og uførhet. Kostnadene er beregnet til å overstige 5 milliarder € / år i EU-området gjennom tap av produktivitet (2). EU-kommisjonen har nylig definert at manglende forebygging av arbeidsbetingede hudsykdommer er et samfunnsmessig problem som må prioritereres (2), og av WHO som en utfordring for arbeidstakeres helse (2).

Aasen og Kongeruds lederartikkel minner oss om at det fremdeles er et stort behov for epidemiologiske studier av arbeidsrelaterte hudsykdommer på populasjonsnivå og blant utvalgte yrkesgrupper for å oppnå en bedre overvåking av arbeidsmiljø, som igjen kan bidra til godt forebyggende arbeid.

Forfatterne av denne kommentaren ble oppnevnt av Norges Forskningsråd i 2013 for å representere Norge i et europeisk forskningssamarbeid (COST TD1206 STANDERM). Hovedmålet til STANDERM er å utvikle standarder for primær, sekundær og tertiær forebygging av arbeidsbetingete hudsykdommer (4). Det er allerede blitt etablert samarbeid med Videncenter for allergi, Danmark, Kreftregisteret og Avdeling for nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse ved STAMI. Vi håper på at dette kan bidra til økt erkjennelse av at arbeidsmiljøet fremdeles gir hudsykdom.

Litteratur

1) Aasen TOB &  Kongerud J. Arbeidsmiljøet gir fremdeles sykdom. Tidsskr Nor Legeforen Nr. 20 . 2014; 134:1916.

2) European Agency for Safety and Health at Work. Occupational skin diseases and dermal exposure in the European Union (EU-25): Policy and Practice Review. 2008 Tilgjengelig: https://osha.europa.eu/en/publications/reports/TE7007049ENC_skin_diseases (6.11.14)

3) Holm JO, Veierød MB. An epidemiological study of hand eczema among hairdressers. Study I to IV. Acta Derm Venereol Suppl (Stockh). 1994; 187:8-27.

4) COST TD1206: Development and Implementation of European Standards on Prevention of Occupational Skin Diseases (StanDerm). Memorandum for understanding. http://w3.cost.eu/fileadmin/domain_files/ISCH/Action_TD1206/mou/TD1206-e.pdf (6.11.14)

Tor Aasen
Om forfatteren

Aasen og Kongerud svarer Alfonso og kollegaer:

Takk for en solid kommentar til vår leder, som først og fremst relaterer seg til fire artikler som ble publisert i Tidsskriftet nummer 20. Dessverre var der ingen artikler om arbeidsrelaterte hudsykdommer, selv om dette er et område som fortjener stor oppmerksomhet. Deres kommentar er betimelig, og vi tror også at det er nødvendig å organisere et tilbud med spesialdiagnostikk i et samarbeid mellom arbeidsmedisinske avdelinger og hudavdelinger, gjerne i nær tilslutning til de nye regionale allergisentre. Vi har gode erfaringer gjennom en årrekke med denne type samarbeid bl.a. ved Haukeland universitetssykehus. Det er også på høy tid at det igjen satses på forskning innen fagfeltet.

Tor Aasen
Om forfatteren

Aasen og Kongerud svarer Jacobsen:

Vi takker for kommentar til vår lederartikkel: «Arbeidsmiljøet gir fremdeles sykdom» (1). Vi er enige i at røyking er den viktigste årsaken til KOLS og at røykeslutt isolert er det mest effektive tiltak for å redusere risikoen for KOLS og andre røykeavhengige sykdommer. Det synes for oss som om Jakobsen har misforstått intensjonen med kommentarene i lederen og den tilhørende artikkel om arbeidsbetinget KOLS (2). Problemet er detaljert redegjort for i denne artikkelen, som er publisert først på nett, og som kommer på trykk i nr 22, 2014 av Tidsskriftet. Vi foreslår at Jacobsen leser denne.

Litteratur

1) Aasen TOB, Kongerud J. Arbeidsmiljøet gir fremdeles sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1916

2) Fell A K M, Aasen T O B, Kongerud J. Arbeidsrelatert kols. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 28. oktober 2014