Lavterskel-prevensjon på feil premisser

Emner: 
abort
helsetjenester
p-piller
pasient
ung lege
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Helseministeren er ute med et prisverdig initiativ for å få ned aborttallene i Norge. Et forslag om at også helsesøstre og jordmødre ved helsestasjonene skal kunne skrive ut p-piller til alle kvinner, er nå ute til høring.
- Det er flott at det satses enda mer på å redusere aborttallene. Det skal vi jobbe sammen om. Men la ikke konsekvensen bli at kvinnenes helse deles opp, i en tid der kontinuitet og helhetstankegang er et ønske i helsevesene, skriver Kari L. Mogstad i bloggen.  Foto: Scanpix - Det er flott at det satses enda mer på å redusere aborttallene. Det skal vi jobbe sammen om. Men la ikke konsekvensen bli at kvinnenes helse deles opp, i en tid der kontinuitet og helhetstankegang er et ønske i helsevesene, skriver Kari L. Mogstad i bloggen. Foto: Scanpix

Abort er noe alle ønsker å få redusert, og vi som jobber i helsevesenet har et felles mål om at færrest mulig jenter og kvinner skal gjennom den prosessen. Imidlertid er allerede debatten i gang med tanke på hvordan man skal få bukt med de dystre tallene, som viser at det fortsatt oppstår mange ufrivillige graviditeter. Helsestasjon for ungdom er et flott tilbud for ungdommer, med et lavterskeltilbud enten det er for å ha en fortrolig samtale om ting som opptar eller bekymrer dem, eller det er for å få p-piller. Aborttallene har gått ned i gruppen 16-19 år, noe som viser at mange seksuelt aktive jenter tar ansvar. Når det gjelder den eldre aldersgruppen, og spørsmålet om hva som er den beste måten å få dem til å bli «flinkere» til å bruke prevensjon, er saken mer sammensatt. Det kan være fristende å tro at enklere tilgjengelighet ved helsestasjonene, og at helsesøstrene kan skrive ut prevensjon til disse unge voksne kvinnene, medfører at vi får ned aborttallene. Det foreligger også forslag om at staten skal betale regningen, ved at pillene skal gjøres gratis også for denne aldersgruppen. Jeg har flere innvendinger og betenkeligheter ved dette. For det første så koster tre måneders forbruk av de mest brukte p-pillene 87 kroner. Dette er til og med for en ung student lite penger, og burde ikke være til hinder for at de spiser p-piller. Min erfaring er derimot at mange i studietiden dropper p-pillen fordi de er single, og tror de ikke trenger den, selv om de ender opp med å ha sex både nå og da. Et viktig tiltak mot abort er å drive holdningsendring hos denne gruppen! For det andre så er det kjent at helsestasjonene sliter med å få utført de viktige og store oppgavene de i utgangspunktet skal gjøre; å drive forebygging og hjelp til barn og ungdommer. Mor og barn sendes ut raskt etter fødsel, og det er lagt opp til mer helsesøster- og jordmorhjelp med flere hjemmebesøk og økt bruk av helsestasjonen for denne sårbare gruppen. Det er også en skrikende mangel på helsesøstre ved skolene, der de virkelig har en viktig og betydningsfull oppgave som samtalepartnere for barn og ungdom som trenger et kompetent og profesjonelt medmenneske. Her ligger det mye viktig forebygging, både av psykiske vansker for unge, frafall fra skolen og seksualrådgivning, for å nevne noe. Det er her dere må stå på og kjempe deres sak, helsesøstre! Jeg jobber som fastlege for mange ungdommer, unge kvinner og nybakte mødre. Jeg driver med andre ord med mye «kvinnehelse». Dette er en del av helhetshelsen for en kvinne, og er en essensiell del av et kvinneliv. Det at det øves et økt press fra enkelte deler av helsevesenet for å skille ut kvinnehelseproblematikk til helsestasjonene mener jeg er et feilskjær. Selve kjernen i den suksessfulle fastlegemodellen i Norge, er nemlig at vi er leger for hele mennesket, og gjerne for en hel familie, med deres helse og liv på godt og vondt. Alle som har født barn vet at det å være gravid, og føde er noe av det mest skjellsettende i livet, og har sammenheng og konsekvenser for livet både før og etter. Da er det etter min mening helt unaturlig og sågar uheldig om denne delen av omsorgen skulle tas ut av en fastleges hovedansvarsområde. Selvsagt har jordmødre med sin store kompetanse en helt naturlig og vesentlig del av svangerskapsomsorgen, og ved den første oppfølgingen i hjemmet i barseltiden. Det er en glede å samarbeide med jordmødre, til den gravides beste, der vi som ulike profesjoner får brukt vår ulike kompetanse. For øvrig mener jeg det er feil, og direkte uheldig om jordmødre og helsesøstre skal ha en egen helsetjeneste for kvinner utenom dette, der det skrives ut resepter og lages journaler parallelt og helt uavhengig av pasientens hovedjournal, som er hos fastlegen. Det er ingen kommunikasjon mellom disse journalsystemene, noe som kan føre til at vesentlige helseopplysninger for det første ikke når oss som er ansvarlig fastlege til kvinnen, og for det andre kan det bli liggende vesentlig informasjon i en nyopprettet «journal» ved helsestasjonen. Informasjon som faktisk kan være livsviktig og essensiell når kvinnen dukker opp på legekontoret med en eller annen helsetilstand som fordrer at vi har alle viktige opplysninger om dem. Som bl.a. at de står på p-piller. P-piller er ikke sukkerpiller, men et legemiddel, med bivirkninger og fare for komplikasjoner, som skal følges opp, i kontekst med resten av sykehistorien. Jeg skulle gjerne hatt journalnotatet fra helsestasjon for ungdom og jeg, der det står at jentene har fått p-piller eller fått utført abort. Jeg mener det ligger en misforstått type konfidensialitet og taushetsplikt her, som faktisk kan være mer til hinder enn til fordel for jenta. Vi har som fastleger taushetsplikt, som alle innen helsevesenet. I den ligger det at vi ikke går til mor og «sladrer», om vi får vite at datteren på 16 har begynt med p-piller. Det brukes stadig som et argument fra aktører i debatten, at vi som fastleger gjerne er lege til både mor og datter, ja gjerne hele familien, og at dette liksom skal være en grunn til at helsesøstre bør få utvidet utskrivningsrett. I dette ligger det etter min mening en mistillit til oss leger, om at vi skulle svikte vår taushetsplikt på noe vis. En mistillit som dessverre kan smitte over på de unge jentene; at dersom de kommer til oss så er det en fare for at vi sier det til foreldrene. Dette er synd, og en unødvendig og uverdig dreining av debatten. Det er heller motsatt; at det er flere fordeler ved at vi kanskje kjenner til familieforholdene til jenta, både med tanke på psykososial kontekst, arvelige belastninger m.m. Det er en myte at ungdommer går så sjelden til legen sin. I gjennomsnitt har de legetime 2 ganger årlig. Det lages gjerne en forestilling om at vi er svært utilgjengelige, har lite tid, og ikke lytter til pasientene. Tenåringer er spontane, og trenger lavterskeltilbud som helsestasjon for unge og helsesøster på skolen. Men jeg slår også et slag for gratis legehjelp opp til 20 år, noe som ytterligere kan være med på å øke bruken av fastlegen blant de unge. For unge voksne over tyve er det mer naturlig å forvente at de er i stand til å bestille seg en time hos legen sin, og at de må oppfordres til å skifte lege når de flytter hjemmefra. Det er flott at det satses enda mer på å redusere aborttallene. Det skal vi jobbe sammen om. Men la ikke konsekvensen bli at kvinnenes helse deles opp, i en tid der kontinuitet og helhetstankegang er et ønske i helsevesenet!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.