Klimakamp er helsearbeid

Gunnar Kvåle Om forfatteren

Kommentarer

(4)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Tetyana Kalchenko
Om forfatteren

I en kronikk i Tidsskriftet nr 16/2014 skriver professor emeritus Gunnar Kvåle at leger har ansvar for å bidra til å hindre klimaendringer med meget alvorlige konsekvenser for liv og helse (1). Han nevner energisparing og overgang fra fossilt brennstoff til mer bærekraftige energiformer som viktige tiltak.

Dette er gode poenger, og noen av de viktige politiske grepene som er nødvendig. Hver og en av oss kan imidlertid også gjøre en viktig innsats - både gjennom vår yrkesutøvelse som leger og egen livsstil. Ved å dreie i retning av et mer plantebasert kosthold, med redusert inntak av kjøtt og animalske produkter, kan vi bidra til betydelig reduksjon i klimagassutslipp og i tillegg spare energi, vann- og matressurser. Slike kostendringer kan samtidig forebygge en stor andel av livsstilssykdommene og tidlige dødsfall.

I følge FNs klimapanel står produksjon av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket for hele 18 % av verdens klimagassutslipp (2). Produksjon av kraftfôr til husdyr legger beslag på en stor andel av verdens mest knappe ressurs – rent vann, samt næringsrike matvarer som soya, korn og mais (3, 4). For å produsere ett kilo kjøtt bruker norsk industrilandbruk en stor mengde importert kraftftôr som kunne blitt brukt som mat både i Norge og i andre land - i tillegg til at mange områder som kunne blitt brukt til annen matproduksjon blir brukt til beitemark.

Kan vi mennesker leve av et plantebasert kosthold? Helsemyndigheter og de fleste forskere over hele verden har for lengst anerkjent at et kosthold bestående utelukkende av plantebasert (vegansk) kost beriket med vitamin B12 er fullverdig og innebærer en rekke helsefordeler (5).

Amerikansk forening for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har for eksempel uttalt: "It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes." (5).

Kostrådene utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 anbefaler, i kostråd nummer én, et kosthold som hovedsakelig er plantebasert (6). De nyeste nordiske næringsstoffanbefalingene, NNR 2012, sier at et plantebasert kosthold er assosiert med lavere risiko for flere sykdommer (7). Forskning har vist at vegetarianere har lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt, lavere risiko for diabetes, fedme og visse typer kreft. Vegetarianere har i gjennomsnitt lavere blodtrykk, vekt og kolesterolverdier (5, 6). Ved diabetes type to anbefaler Helsedirektoratet at grønnsaker og belgvekster bør ha en sentral plass i kosten (8). Også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (9) og American College of Cardiology anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold (10).

Vi som leger har et ansvar for å opplyse pasienter og befolkningen generelt om at et riktig sammensatt plantebasert kosthold er fullverdig og innebærer store helsefordeler.

Litteratur

1) Kvåle G. Klimakamp er helsearbeid. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1582 – 4

2) FAO. 2006. Livestock’s long shadow. http://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.HTM (1.9.14)

3) Miljødirektoratet. M89: Forlsag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere. 2013.

4) Mekonnen M M, Hoekstra A Y. The green blue and grey water footprint of farm animals and animal products. Vol 1. Main Report. Value of water. Research report series No. 48. UNESCO IHE Institute for water education. 2010.

5) Craig WJ, Mangels AR. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282.

6) Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, 2011. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf (1.9.14)

7) Nordisk ministerråd, NNR-2012. Nordiske næringsstoffsanbefalinger, http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/ (1.9.14)

8) Helsedirektoratet. Behandling av diabetes. http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/diabeteskosthold/Vekt.aspx (1.9.14)

9) LHL. Spør eksperten. Plantebasert kosthold. http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/Plantebasert-kosthold/ (1.9.14)

10) William K A. Vegan diet, healthy heart? American College of Cardiology in Touch Blog. http://blog.cardiosource.org/post/vegan-diet-healthy-heart/?WT.mc_id=cvnewsdig (1.9.14)

Gunnar Kvåle
Om forfatteren

Kvåle svarer:

Jeg takker Kalchenko og Fadnes for en viktig kommentar til artikkelen «Klimakamp er helsearbeid» (1). Som det påpekes, kan leger gjennom kostholdsråd til pasienter og befolkingen generelt bidra både til bedre helse og til reduserte klimagassutslipp. I tillegg mener jeg det bør legges opp til en prispolitikk som avgiftsbelegger kjøtt og annet helse- og klimaskadelig kosthold, slik at et kjøttbasert kosthold blir dyrere og frukt, grønnsaker og annet plantebasert kosthold relativt billigere.

Regjeringen nedsatte i august en grønn skattekommisjon som skal vurdere hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene i klimaforliket (2). I denne sammenheng bør avgifter på klimaskadelig kosthold og landbruksproduksjon samordnes med avgifter som fremmer helse. Kostvaner er vanskelig å vende. Det er derfor nødvendig at prisforskjellene mellom klima- og helsemessig gunstig kosthold og alternativet blir så store at dette virker til en rask omlegging. Dette må komme i tillegg til folkeopplysning som begrunner hvorfor en slik omlegging er nødvendig.

Regjeringens målsetting er å kutte 8 millioner tonn CO2 innen 2020 (3). Målet blir ikke annet enn et fromt ønske så lenge ikke Erna Solberg og andre regjeringskolleger satser på en klimavennlig politikk i alle sektorer. Regjeringen legger tvert imot opp til et mer energi-intensivt landbruk, en veisatsing som forutsetter massiv økning i biltrafikken, og utbygning av Gardermoen og Flesland, som forutsetter sterk økning i flytrafikken. Det er ikke engang regnet på hvilket klimafotavtrykk disse satsingene vil medføre, mens det regnes i detalj på klimafotavtrykket for utbygging av tog og andre miljøvennlige tiltak.

En klimalov etter mønster fra Storbritannia kunne fått stor betydning som en ramme for en helhetlig klimapolitikk (4). Men selv om fem partier på Stortinget går inn for dette, har ikke Høyre-Frp-regjeringen så langt vist vilje til annet enn å utrede hensiktsmessigheten av en slik lov (5). Dette er symptomatisk for norsk klimapolitikk. Politikerne sier at det haster med å redusere klimagassutslippene, men Regjeringen fører i praksis en «business as usual»-politikk som ikke vil føre til nødvendig nedgang.

Litteratur

1. Kvåle G. Klimakamp er helsearbeid. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1582 - 4

2. Finansdepartementet. Ny grønn skattekommisjon. Pressemelding 27.06.14. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Ny-gronn-skattekommisjon.html?id=764700 (18.9.14)

3. Miljødirektoratet. Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid. Rapport M133, Miljødiraktoratet 2014.

4. World Wildlife Fund (WWF) -Norge. En norsk klimalov, WWF-Norge, 2011

5. Halsør M, Aune Nilsen A. Fem partier krever egen klimalov. Nrk 08.04.2014. http://www.nrk.no/norge/fem-partier-krever-klimalov-1.11657664 (19.9.14)

Knut Fjæstad
Om forfatteren

Gunnar Kvåle har i Tidsskriftet 16/2014 en meget leseverdig kronikk vedrørende klimakamp (1). Uten å ta standpunkt til Kvåles beskrivelse av hvor ille verden kan bli, og hva som er årsaken(e), vil jeg bemerke at et av hovedproblemene, som er overbefolkning, kun blir nevnt i en bisetning. Vi er i dag ca.7 milliarder mennesker på denne kloden, og antallet vil øke med ca. 600 millioner hvert tiende år, dersom ikke noe dramatisk skjer (2).

Befolkningsøkningen vil medføre et krav om mer energi. Til nå er det kun enkeltpersoner, små grupper og mindre samfunn som arbeider for å senke levestandarden. Overalt ellers jobbes det for, loves og kreves økt levestandard. Også blant de som allerede har mer enn nok økonomisk og materielt (les oss); kanskje spesielt disse.

Befolkningsveksten må reduseres i alle deler av verden, både i rike og fattige land. For å oppnå dette, mener jeg det må jobbes på to hovedfronter:

1. Rettferdig fordeling av tilgjengelige materielle/økonomiske goder, noe som antakelig vil svi mest for de som har mye fra før.

2. Økt satsing på utdannelse/informasjon, spesielt i fattige land med mye analfabetisme, og spesielt rettet mot kvinnene, som jeg vil tro etter hvert, og kanskje heldigvis, vil overta verdensherredømmet.

Det er påfallende at homo sapiens, med sin velutviklede hjerne, ikke har innsett hvor store energimengder som finnes i «nærheten»: Vi bor på en klode der 50 % av overflaten til enhver tid blir tilført store energimengder fra solen, og vi bor på en klode som bobler og koker innvendig med en kjernetemperatur på 5-6000 grader celsius. Dersom vi stikker følepinnen vår langt nok rett nedover, kan vi hente opp uante mengder geotermisk energi.

Det hjelper lite at Kari og Ola fra Oslo Vest sykler til jobben, når et stort og økende antall innbyggere benytter tilbudet om å fly Oslo-Barcelona for samme pris som en togtur Hamar/Gardermoen med honnørbillett.

Litteratur

1) Kvåle G. Klimakamp er helsearbeid. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1582 – 4

2) Wikipedia. Verdens befolkning. http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning (28.11.14)

Gunnar Kvåle
Om forfatteren

G Kvåle svarer:

Jeg vil takke Knut Fjæstad for kommentaren, og er enig i at det er naturlig å diskutere global befolkningsvekst blant årsakene til økende klimagassutslipp. Hovedproblemet er imidlertid at dagens befolkning på 7 milliarder står for et økende fossilbasert forbruk som alt nå forårsaker klimagassutslipp på et nivå kloden kan tåle bare i få år framover. For å oppnå en forsvarlig klimautvikling må dette endres lenge før en eventuell nedgang i fødselstall vil kunne få vesentlig betydning for utslippsveksten. I denne sammenheng er det grunn til å påpeke at en norsk firebarns middelklassefamilie står for klimagassutslipp som er rundt 10 ganger høyere enn en gjennomsnittsfamilie av samme størrelse i mange fattige land (1).

Førsteprioritet i klimakampen må derfor være at produksjon og bruk av kull, olje og gass raskt reduseres. Rundt 80 prosent av reservene som fossilindustrien planlegger å utvinne, må bli værende i grunnen om vi skal ha en rimelig sjanse for å unngå svært alvorlige klimaendringer (2). Det haster derfor med en atskillig sterkere regulering av fossilindustrien gjennom virkemidler som fører til mindre produksjon. Historien viser at ensidig fokus på utslippsreduksjoner ikke har ført fram. En «fornybarrevolusjon» er nødvendig slik at energi fra kull, olje og gass raskt blir erstattet av fornybare alternativer; sol, vind og vann.

Lavere produksjon vil kreve en storstilt satsing på energisparing, spesielt i rike land hvor overforbruk og sløsing med energi er et stort problem. Fattige land trenger «energiomstillingsbistand» for å stimulere vekst basert på fornybare ressurser. Det gir håp at det nå er stadig flere tegn til at en slik energiomlegging er på gang. Mange fattige land, blant annet India satser stort på solenergi (3), og i Europa er Tyskland et foregangsland (4).

Befolkningsveksten er nå i ferd med å flate ut, også i fattige land. Verdens befolkning vil nå 9 - 10 milliarder selv om fødselstallet for kvinner som lever i dag gradvis synker til to barn i gjennomsnitt (5). På lengre sikt har befolkningsveksten stor betydning for klimagassutslippene. Hoel og Holtsmarks beregninger tyder likevel på at uten en utslippsreduksjon i alle deler av verden til rundt to tonn per person innen 2050, blir det meget vanskelig å begrense global oppvarming til mindre enn to grader. Selv med et meget raskt og stort fall i fertilitet til 0,9 barn per kvinne, vil vi, uten utslippsreduserende tiltak, få en global temperaturøkning på rundt tre grader (5). Fossilalderen må derfor snarest avsluttes og økologisk bærekraft overordenes krav om økonomisk vekst.

Litteratur

1. The World Bank. CO2 emissions (metric tons per capita). http://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC (9.12.14)

2. Carbon Tracker Initiative. Unburnable carbon – Are the world’s financial markets carrying a cabon bubble? Carbon Tracker Initiative, London 2012. http://www.carbontracker.org/report/carbon-bubble/ (9.12.14)

3. Wikipedia. Solar power in India. http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_power_in_India (8.12.14)

4. Wikipedia. Energy transition in Germany. http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_transition_in_Germany (8.12.14)

5. Hoel M, Holtsmark B. Haavelmo on the climate issue. Nordic Journal of Political Economy 2012; 37 article 5 http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2012_a05.pdf (8.12.14)