Profesjonalitet kommer ikke av seg selv

Anne Sofie Mørner Paus, Ingrid Neteland, Eivind Alexander Valestrand, Edvin Schei, Karl Erik Müller Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Eivind Lied
Om forfatteren

Anne Sofie Mørner Paus og medarbeidere beskriver i en kronikk i Tidsskriftet nr. 15/2014 det "nye" faget pasientkontakt ved Universitetet i Bergen, der profesjonalitet og pasientkommunikasjon står i sentrum (1). Det er en svært gledelig satsing! I praksis innebærer den at ALLE som studerer medisin i Norge heretter vil få undervisning i disse viktige aspektene ved legeyrket.

Forfatterne presenterer faget pasientkontakt som en nyvinning. En slik fremstilling er egnet til å villede Tidsskriftets lesere om hvilken av utdanningsinstitusjonene som faktisk står for nybrottsarbeidet når det gjelder undervisning i medisinsk profesjonalitet.

Paus og medarbeidere nevner ikke med ett ord faget profesjonell kompetanseutvikling (PROFKOM) som ble innført høsten 2012 som ledd i den nye medisinske studieplanen ved UiT Norges arktiske universitet (2). Forfatterne har heller ikke ført opp 2012-planen på litteraturlisten.

Mentorordningen i Tromsø fungerer også slik at to leger leder en gruppe studenter i et langsgående løp gjennom hele studiet. Førsteårsstudentene møter likeledes pasienter som de skal intervjue, og disse intervjuene danner grunnlag for diskusjon i basisgruppene. Såkalt fadderundervisning, nemlig at eldre studenter fungerer som veiledere, er òg et sentralt element i 2012-planen.

Bergen fortjener all honnør for å legge vekt på profesjonalitetsundervisning i sin legeutdanning. Viktigheten av slik undervisning og refleksjonene i kronikken for øvrig er vi helt enige om. Men det er god skikk å sitere sine kilder og å takke dem som går foran med inspirasjon.

Litteratur

1. Paus ASM, Neteland I, Valestrand EA et al. Profesjonalitet kommer ikke av seg selv. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1482-3.

2. Ny revidert studieplan i medisin ved UiT Norges arktiske universitet http://site.uit.no/nystudieplan/studieplan/delemnebeskrivelser (20.8.2014).

Anne Sofie Mørner Paus
Om forfatteren

Paus og medarbeidere svarer:

Lieds kommentar gir oss anledning til å takke Universitetet i Tromsø (UiT) for å være et foregangsuniversitet innen medisinsk utdanning. UiT fortjener all honnør for arbeidet som er gjort over en årrekke. Som Lied påpeker har studiet i Tromsø gjort mange grep i sine tidligere og nåværende studieplaner for å gi studentene ferdigheter i å mestre legerollen. I Bergen er vi inspirert av Tromsø, men også av flere andre studiesteder i inn- og utland. Det kom ikke tydelig frem i vår artikkel, noe vi beklager. At vi lager en mentorordning med to leger i hver profesjonsgruppe skyldes blant annet Tromsøs positive erfaringer med å gjøre det slik.

Faget Pasientkontakt (Paskon) som vi beskriver i artikkelen, er imidlertid klekket ut på hjemmebane, og er på noen måter enestående og nytt, selv om liknende ideer finnes ved en rekke universiteter rundt om i verden. Hensikten er å gi de helt nye studentene en reell mulighet til å lære og bli påvirket av pasienter slik rutinerte klinikere blir det - ved å bli kjent med syke mennesker og snakke om deres erfaringer og refleksjoner. Paskon innebærer besøk i pasientens hjem, ofte i 3-5 timer. Deretter møter pasienten i auditoriet og samtaler i 45 minutter med studentene om hvordan det er å være syk og hva leger kan bidra med. Dette er nærkontakt av høyere grad og i større doser enn ved noen andre norske fakulteter, så vidt vi vet. At det skjer over en fire måneders periode med totalt 20 pasienter, og at studentene må skrive tre tekster i kurset og drøfte dem med eldre studenter, gjør også at dette gir andre typer læring. Paskon er mer enn å gi unge studenter en smak av klinikken, det er et reelt og ansvarsfullt møte menneskelighet, lidelse og medisin.