Den vanlige og vanskelige kreften hos menn

Emner: 
kreft
kreftbehandling
prostata
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Hvert år får 5000 menn prostatakreft. Det er den hyppigste kreftformen i Norge.
Leder av Kreftforeningen Anne Lise Ryel og helseminister Bent Høie i Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Leder av Kreftforeningen Anne Lise Ryel og helseminister Bent Høie i Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Med tidlig oppdagelse og god oppfølging er prognosene gode. Fem års overlevelse for prostatakreft er på over 90 prosent, men likevel ser vi mer enn tusen dødsfall i året. Det er et uakseptabelt høyt tall. Kreftformen arter seg ulikt. Hos noen er den aggressiv og livstruende, hos andre kan utviklingen gå langsomt. Dessverre har vi ikke presise nok diagnoseverktøy til å skille mellom den farlige og «sovende» formen for prostatakreft, noe som innebærer en utfordring i å gi pasientene riktig behandling. Noen blir overbehandlet, mens mange som har aggressiv sykdom ikke får god nok behandling. Behandling av prostatakreft kan gi flere alvorlige senskader som blant annet ereksjonssvikt og urinlekkasje. Det sier seg selv at ingen ønsker mer behandling (og dermed flere senskader) enn de strengt tatt har behov for. Erfaringen er at både pasienter og leger likevel ikke ser andre valgmuligheter enn å behandle for mye enn for lite. Potensielle bivirkninger som urinlekkasje og ereksjonssvikt er til å leve med hvis alternativet oppleves å være ikke å leve. Vi vil slippe disse konsekvensene i såpass mange behandlingstilfeller. Da trengs mer forskning på området. Målet er å gi kreftbehandling med maksimal effekt, men minimalt med skade. Et viktig skritt på veien her er etablering av prostatasentre, noe vi i Kreftforeningen i høy grad tar til orde for. Her kan den faglige kompetansen samles og det kan legges til rette for rask avklaring av diagnose, behandling og god informasjon om videre oppfølging. Flere slike sentre er nå under opprettelse rundt i landet. Det har også avgjørende betydning for bedre behandling av prostatakreft at innrapporteringen av krefttilfeller til prostatakreftregisteret forbedres. Kun to av tre pasienter blir registeret i det kliniske pasientregisteret i dag. Enkelt sagt gir et bedre kreftregister bedre forskning - jo mer data man har om pasienters behandling, senskader og overlevelse, jo lettere kan man dra verdifulle konklusjoner rundt nye pasienters behandlingsforløp. I Sverige er det spesialsykepleiere som står for innrapporteringen, slik at de travle legene slipper å tenke på det. Og de har en innrapporteringsgrad på nesten hundre prosent. Norske menn fortjener å få den beste behandling som finnes for sin kreftform. Derfor må vi satse vesentlig mer for å kunne gi best mulig diagnostisering, behandling og oppfølging av prostatakreftpasienter.  

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.