«Må ikke kombineres»

En ny studie med utgangspunkt i sykehjemspasientene i Trondheim kommune (totalt 1 242 individer), viser at halvparten av pasientene brukte legemiddelkombinasjoner der det bør tas forholdsregler.

Inntil 30 legemidler per pasient
Utgangspunktet for studien er innsamlede legemiddellister fra alle sykehjemspasienter i Trondheim kommune i løpet av én dag i 2010. 72 % av pasientene var kvinner og gjennomsnittsalderen var 84,5 år. I gjennomsnitt brukte pasientene 10 legemidler fast eller ved behov, med en variasjon fra 0 til 30.

Risikable kombinasjoner
For å identifisere mulige legemiddelinteraksjoner ble informasjon om hvilke legemidler hver enkelt pasient brukte koblet opp mot den norske legemiddelinteraksjonsdatabasen DRUID (Drug Interactions Database).

- Vi påviste potensielle interaksjoner hos nesten 60 % av pasientene. Det høyeste samlede antallet potensielle interaksjoner hos én og samme pasient var 11. I alt fikk 15 pasienter (1,2 %) legemiddelkombinasjoner klassifisert som «må ikke kombineres», altså kombinasjoner som i utgangspunktet anses som særlig uheldige, skriver Ingvild Aune Søraas og medarbeidere.

De vanligste interaksjonene av typen «må ikke kombineres» var mellom:

• warfarin og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)
• klopidogrel og protonpumpehemmer
• levodopa/dopaminagonist og dopaminagonist

De vanligste interaksjonene av typen «ta forholdsregler» var mellom:
• opioider og benzodiazepiner
• warfarin og paracetamol
• acetylsalisylsyre og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs)

Hva kan skje?
Hvor farlig er det egentlig å bruke disse kombinasjonene? Noe av det som interaksjoner kan føre til, er bivirkninger som økt blødningsrisiko, blødende magesår og langsom puls, eller at legemidlene motvirker hverandre, noe som igjen kan resultere i terapisvikt.

- Legemiddelbruken i sykehjem er omfattende, og da øker også interaksjonsfaren. I en klinisk hverdag er det vanskelig, for ikke å si umulig, å ha oversikt over alle interaksjoner som kan oppstå. Det kan derfor være nyttig å bruke elektroniske interaksjonsverktøy rutinemessig. Databasen Druid er nå en del av Statens legemiddelverks satsning Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST), som blant annet leverer interaksjonsdata til e-resept og til elektroniske journalsystemer i allmennpraksis og sykehus, skriver Søraas og medarbeidere.

Systematisk bruk av interaksjonsdatabaser og kritisk gjennomgang av medikamentlister kan hindre potensielt farlige interaksjoner, samtidig som det kan redusere det totale antallet legemidler og dermed øke kvaliteten på behandlingen.

Ikke stol blindt på elektroniske verktøy
- Elektroniske verktøy kan ikke alene løse problemene med legemiddelinteraksjoner hos eldre, påpeker spesialist i allmennmedisin Sture Rognstad på lederplass.

Han viser blant annet til at mange sykehjem bruker journalsystemet Gerica, som har en dårlig utviklet forskrivningsmodul som verken støtter FEST eller DRUID.

- Pasientene i sykehjem har flest sykdommer, bruker mest legemidler og er mest sårbare for legemiddelbivirkninger og interaksjoner, men sykehjemslegene har altså ikke noe godt forskrivningsverktøy for hånden og må derfor selv validere sine forskrivninger uten hjelp av interaksjonsverktøy, skriver han. Han er enig i at det er vanskelig, og tilnærmet umulig, for legene å ha oversikt over alle interaksjoner som kan oppstå. Likevel må ikke interaksjonsdatabasene bli en sovepute. - Oppdatert kunnskap, god klinisk vurdering, oppdaterte medisinlister og gode rutiner må alltid følge vår legegjerning, skriver han.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.