Hva bør non-inferiority-studier kalles på norsk?

Petter Gjersvik, Erlend Hem, Geir Wenberg Jacobsen, Michael Bretthauer Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Eva Skovlund
Om forfatteren

Ideen Gjersvik og medarbeidere presenterer (1) er ikke helt ny, men jeg er i tvil om den er god. Jeg har gjennom mange år i studentforelesninger og foredrag muntlig forklart begrepet non-inferiority med "ikke-mindreverdighet" eller "ikke-underlegenhet", men har betraktet oversettelsen mest som en fleip. De fleste synes å være enige i at ingen av disse begrepene klinger særlig godt.

Valg av ord kan vi godt være uenige om. Et større problem er Figur 1 i artikkelen (1). Den mener jeg kun er egnet til å forvirre leseren.

I kliniske studier viser man normalt non-inferiority (ikke-underlegenhet) for en ny behandling (i figuren kalt testbehandling) ved å dokumentere at den nedre grensen i et (tosidig) 95% konfidensintervall (eller et ensidig 97.5% konfidensintervall) for forskjellen i effekt mellom testbehandling og kontrollbehandling er større enn -Δ (en grense som skal defineres på forhånd og som utgjør en effektforskjell som er så liten at den anses å være uten klinisk betydning) (2). Det er uklart for meg hva forfatterne vil med å definere to forskjellige grenser (d og Δ), og hva som er forskjellen mellom ekvivalensspenn og ekvivalensmargin bortsett fra at den sistnevnte er ensidig. For øvrig skulle den vel heller vært kalt underlegenhetsmargin (eller underlegenhetsgrense)?

At forfatterne velger å speilvende problemet er selvsagt helt greit, men her har det resultert i at de forholder seg til den gale enden av det (ensidige) konfidensintervallet når de trekker slutningen om ikke-underlegenhet. Slik de har valgt å illustrere problemet er spørsmålet om den øvre enden av intervallet er mindre enn den definerte grensen. Den skjematiske fremstillingen illustrerer altså ikke "ikke-underlegenhet".

Litteratur

1. Gjersvik P, Hem E, Jacobsen GW et al. Hva bør non-inferiority-studier kalles på norsk? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:852 – 3.

2. Points to consider on switching between superiority and non-inferiority. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/Scientific_guideline/2009/09/WC500003658.pdf (9.5.14)

Petter Gjersvik
Om forfatteren

P. Gjersvik og medarbeidere svarer:

Bruk av engelske faguttrykk som er uforståelige for folk flest, inkludert mange leger, kan stå i veien for god presentasjon og formidling av forskning. Engelske faguttrykk kan være ekskluderende og gjøre fagspråk til et stammespråk som er tilgjengelig bare for de innvidde. Vi har flere ganger erfart at forslag om norske oversettelser av slike faguttrykk blir møtt med forundring, uvilje eller latter i aktuelle fagmiljøer, men også at oversettelser som først møter motstand, etter hvert likevel vinner innpass.

Vi skulle gjerne hatt Eva Skovlund, professor i statistikk og fast medarbeider i Tidsskriftet, med oss på vårt forslag om å kalle non-inferiority-studier for ikke-underlegenhetsstudier. Språklig sett er dette identiske uttrykk. Vi kan ikke forstå at det norske uttrykket klinger dårligere på norsk enn det engelske uttrykket gjør på engelsk. Respekten for engelske faguttrykk bør ikke hindre oss i å ta i bruk brukbare norske oversettelser. Vi tror bestemt at ikke-underlegenhetsstudier vil kunne feste seg, og at det kan bidra til å lette forståelsen av hva man snakker om.

Vår tekst står på egne bein. Likevel valgte vi å ta med en illustrasjon basert på en figur i en artikkel av Dasgupta og medarbeidere (1). Vi beklager at det i figuren snek seg inn en trykkfeil som vi ikke oppdaget i tide: I nederste linje skulle det stått ΔN og ikke N. Med den rettingen på plass vil forhåpentlig også figurteksten gi mer mening (ΔN = ekvivalensmargin). En nærmere diskusjon om figuren ligger utenfor målsetningen med vår artikkel.

Litteratur

1. Dasgupta A, Lawson KA, Wilson JP. Evaluating equivalence and non-inferiority trials. Am J Health Syst Pharm 2010; 67: 1337-43.