Sier nei til blodoverføring

Spørsmålet stilles av advokat Marianne Bahus og professor i medisinsk etikk Reidun Førde i en kronikk i Tidsskriftet. De mener bestemmelsen i Pasient- og brukerrettighetsloven ikke samsvarer med andre deler av norsk lov, og derfor bør tolkes annerledes enn i dag.

Jehovas vitner
Ifølge denne lovens § 4-9 har pasienter rett til å nekte blodoverføring dersom de har en «alvorlig overbevisning». I praksis er dette mest aktuelt for pasienter som er medlemmer av trossamfunnet Jehovas vitner.

Her står det mye på spill, både for lege og pasient og for pasientens familie. Generelt vil leger i dag strekke seg svært langt for å imøtekomme pasientens ønske om å avstå fra blod. Problemet settes på spissen i en øyeblikkelig hjelp-situasjon der pasienten vil dø uten blodtilførsel. Legen kan da komme i en situasjon hvor hun eller han tvinges til å velge mellom enten å følge loven eller sin egen faglige og etiske overbevisning. I verste fall kan en lege miste autorisasjonen for å ha reddet liv. I dag er dette et alvorlig etisk problem for mange leger i kirurgiske fag.

Ny tolkning av loven?
- Dette handler ikke om manglende respekt for denne pasientgruppens valg. Selvbestemmelsesretten skal stå sterkt. Spørsmålet er om selvbestemmelsesretten kan praktiseres på en måte som gjør at legene ikke blir tvunget til å handle i strid med sin fagetiske overbevisning. Og er det ønskelig med en lovbestemmelse der pasienten kan kreve en behandling som samlet fremstår som uforsvarlig? En mulig løsning på dette er det tolkningsalternativet som er fremsatt av Marit Halvorsen, professor ved Institutt for offentlig rett, at den som nekter å motta blod samtidig gir avkall på behandling der blodoverføring vil være det eneste forsvarlige, skriver Bahus og Førde.