Kan nye blodfortynnende legemidler være mer risikable enn tidligere antatt?

Pernille Harg, Hilde Samdal, Ane Simensen, Steinar Madsen Om forfatterne

Kommentarer

(4)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Carl Ditlef Jacobsen
Om forfatteren

I Tidsskriftet nr.8 / 2014 har Harg og medarbeidere en viktig kommentar til risikoen ved bruk av nye blodfortynnende legemidler (1). Hensikten er tydelig å belyse spørsmålet slik at ikke bare leger kan forstå det. Jeg vil kritisere forfatternes bruk av begrepet «bivirkning». Får man ulcussykdom av NSAIDs, er dette en ekte bivirkning. Hvis man overdoserer Marevan og får blødning på grunn av for sterk koagulasjonshemning, er dette en virkning eller effekt av doseringen. Kommer det en arteriell blødning under behandlingen, vil Marevan kanskje få skylden, hvilket er feil. Fordelen med Marevan framfor de nyere antikoagulantia er at INR-måling er en trygg monitorering av behandlingen.

Litteratur

1. Harg P, Samdal H, Simensen A et al. Kan nye blodfortynnende legemidler være mer risikable enn tidligere antatt? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:817.

Madsen Steinar
Om forfatteren

Vi er ikke enige i Jacobsens synspunkt på hva «bivirkninger» innebærer. En av de viktige endringene på bivirkningsområdet de siste årene er innføringen av det vi kaller det «utvidete bivirkningsbegrep». Dette omfatter alle former for uheldige hendelser ved legemiddelbruk, blant annet tradisjonelle bivirkninger, lege- og pasientfeil, manglende virkning og avhengighet. Når det gjelder de nye blodfortynnende midlene er det nettopp viktig å være oppmerksom på alle former for uheldig bruk. Vi er opptatt av hvordan legemidlene fungerer i praktisk bruk.

Carl Ditlef Jacobsen
Om forfatteren

I Tidsskriftet nr. 12 2014 får jeg et svar fra Steinar Madsen og medarbeidere som virker meget forstyrrende på mitt behov for klare definisjoner og begreper når det gjelder legemiddelbivirkninger. Jeg vil gjerne ha klarhet i om det er snakk om «Side-effects of drugs», «Adverse effects», «Drug intoleranse» eller «Unwanted complications in farmacotherapy»? Mener dere at legefeil og manglende virkning av et legemiddel skal regnes som bivirkninger? Dette er for meg som kliniker helt ubegripelig.

Steinar Madsen
Om forfatteren

S. Madsen og medarbeidere svarer:

Uheldige følger av legemiddelbruk har mange årsaker. Tidligere brukte vi en snever definisjon av bivirkning: En hendelse som var utløst av et legemiddel brukt på riktig måte, med riktig dose og riktig diagnose. Moderne legemiddelovervåking er opptatt av alle årsaker til bivirkninger og uheldige hendelser, og overvåkningen omfatter alle de begrepene Jacobsen nevner: «Side-effects of drugs», «Adverse effects», «Drug intoleranse» og «Unwanted complications in farmacotherapy». Nye antikoagulasjonsmidler er en legemiddelgruppe hvor nettopp bred overvåkning er viktig. Flere hendelser skyldes helsepersonellfeil og pasientfeil. Hadde vi holdt oss til det gamle og snevre bivirkningsbegrepet kunne vi sittet med hendene i fanget med argumentet: "Dette er ikke bivirkninger". Det gjør vi absolutt ikke - vår oppgave er å forebygge pasientskader av legemidler uansett årsak.