Kiropraktorutdanning i Norge nå!

Stein A. Evensen Om forfatteren

Kommentarer

(4)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Håvard Østerås
Om forfatteren

Som studieleder ved en av landets utdanninger av fysioterapeuter kan jeg ikke la være å reagere på påstanden om at «dokumentasjonen av fysioterapi er enda dårligere enn kiropraktikk» i artikkelen til Stein Evensen (1). Det er en påstand helt uten rot i virkeligheten! Dette er en viktig fagdiskusjon hvor jeg forventer at seriøse deltakere forsøker å sette seg inn i realitetene.

Kronikken har mange interessante sider, og det er viktig at det settes krav til dokumentasjon i det fremtidige Helse-Norge. Fysioterapi har hatt en formidabel vekst i kunnskapsbasert dokumentasjon de siste tiårene, herunder massiv forskning. Det vil et PubMed-søk enkelt bevise. Forskning og dokumentasjon har også bidratt til en endring i praksis, selv om mye gjenstår.

Litteratur

1. Evensen S. Kiropraktorutdanning i Norge nå! Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 4. mars 2014 doi: 10.4045/tidsskr.14.0121

Ole Christian Kvammen
Om forfatteren

Det er hyggelig at en av de mest reflekterte artiklene om kiropraktikk i norske medier i nyere tid kommer fra en forfatter med medisinsk bakgrunn (1). Det er sjelden å se en akademisk fagperson som er så fri for gamle fordommer og utslitte kritiske argumenter.

Jeg gir min fulle tilslutning til Evensen om at det ikke er mangel på forskningsinitiativ i det kiropraktiske miljøet som er problemet, men manglende økonomisk og politisk vilje til å følge opp disse positive initiativene. Norge har store utfordringer når det gjelder sykefravær og redusert arbeidsevne som følge av muskel- og skjelettrelaterte problemer. Her trengs en meget bevisst politisk handlekraft, som støttes av økonomiske bevilgninger til forskning og utdanning.

Litteratur

1. Evensen S. Kiropraktorutdanning i Norge nå! Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 4. mars 2014 doi: 10.4045/tidsskr.14.0121

Stein Arne Evensen
Om forfatteren

S. Evensen svarer:

Håvard Østerås kritiserer meg for å ha påstått at «dokumentasjonen av fysioterapi er enda dårligere enn kiropraktikk». Det er pussig å bli kritisert for noe jeg ikke har skrevet. I min artikkel står det: «Det er ikke lite av dagens medisinske praksis som fortsatt mangler dokumentasjon. Innen fysioterapi står det sannsynligvis enda dårligere til.» Det er fra min side ment som kritikk av egen praksis, en kritikk som også rammer fysioterapi. Østerås har tolket dette feil og deretter vridd det til et sitat oppfunnet av ham selv. Å tillegge meg et slikt sitat, synes jeg er kritikkverdig.

En kortversjon av min mening om dokumentasjonen innen fysioterapi er at effekten og nytten av fysioterapi i forbindelse med pre- og postoperative tilstander er meget godt dokumentert, men samtidig er det et problem at en rekke av de metodene fysioterapeuter anvender, er dårlig dokumentert. Der dokumentasjon foreligger, vises ofte bare kortvarig effekt. Det gjelder ikke minst ved fysikalskmedisinsk opptrening knyttet til kroniske tilstander. Her forsvinner effekten ofte i løpet av kort tid etter at treningsperioden er avsluttet. Mange av de millioner kroner som refunderes fysioterapeuter på diverse private institutter etter henvisning fra lege, er ressurser som med fordel kunne vært benyttet bedre andre steder i helsevesenet.

Jørgen Jevne
Om forfatteren

Jeg vil først og fremst si takk til Stein Arne Evensen for en betimelig, velskrevet og ydmyk kommentarartikkel (1). Det er sjelden å se liknende åpenhet og løsningsorientering i helsevesenet.

Videre må jeg stille meg 100% bak kommentarinnlegget til kiropraktor Ole Christian Kvammen. Det er påfallende at en hel profesjon i flere kretser blir beskrevet som uvitenskapelig, grunnløs og til og med schizofren, når man ser hvor stort forskningsengasjementet er blant kiropraktorer. De trenger bare muligheten.

I Danmark har forskning innenfor kiropraktorenes virkeområder stått sterkt i mange år. Forskningen foregår i stor grad på bakgrunn av fondsmidler og statlig støtte. På tross av et relativt lite forskningsmiljø produserer kiropraktorene i Danmark viten som publiseres i anerkjente tidsskrifter. Et godt eksempel på dette er oktoberutgaven i 2013 av tidsskriftet Best Practice & Research Clinical Rheumatology (2). Dette var en spesialutgave som omhandlet «Low back pain». Av totalt 12 artikler i denne utgaven, var fire skrevet av forfattere med bakgrunn fra de forskjellige forskningsavsnittene i Danmark. Videre har flere norske kiropraktorer doktorgrad, eller er under doktorgradsutdanning, og har publikasjoner i JAMA, Spine og BMC Musculoskeletal Disorders (3-5).

Å hevde at kiropraktikken som helhet er kvakksalveri, alternativt og useriøst, synes jeg er en håpløs generalisering uten rot i virkeligheten. Det er ganske enkelt feil.

Følgelig mener jeg Kvammens beskrivelse er korrekt. Det står sannsynligvis mer på økonomisk og politisk, og kanskje også medisinsk, vilje, enn det står på kunnskapen, engasjementet og ønsket om å forske blant kiropraktorer.

Litteratur

1. Evensen S. Kiropraktorutdanning i Norge nå! doi: 10.4045/tidsskr.14.0121

2. Best Practice & Research Clinical Rheumatology, 2013; 27: 571-708.

3. Wilkens P, Scheel IB, Grundnes O et al. Effect of glucosamine on pain-related disability in patients with chronic low back pain and degenerative lumbar osteoarthritis: a randomized controlled trial. JAMA 2010; 304: 45-52.

4. Wilkens P, Scheel IB, Grundnes O et al. Prognostic factors of prolonged disability in patients with chronic low back pain and lumbar degeneration in primary care: a cohort study. Spine (Phila Pa 1976) 2013; 38: 65-74.

5. Aartun E, Degerfalk A, Kentsdotter L et al: Screening of the spine in adolescents: inter- and intra-rater reliability and measurement error of commonly used clinical tests. BMC Musculoskelet Disord, 2014; 15: 37.