Screener vi oss bort fra den gode samtalen?

- Jeg er simpelthen redd for at screeningen skal ødelegge for den gode samtalen, som er det aller viktigste redskapet vi har som fastleger, og som helsepersonell generelt når vi møter mennesker i sårbare situasjoner, som også et svangerskap og barseltid er, skriver forfatteren. Illustrasjonsfoto: Ulrik Jantzen, Scanpix.

Jeg har selv den glede, eller om ikke alltid en glede, iallefall det store privilegium, å få være med på denne prosessen - både gjennom at min jobb som fastlege, og som deltaker i ulike arbeidsgrupper som lager nye retningslinjer.

Stadig mer screening

En av trendene jeg har fundert over og begynt å bekymre meg så smått for, er direktoratets iver med å sette igang

av ulike tilstander og pasienter, ikke minst i svangerskaps- og barselomsorgen. Som yrkesgruppe er vi fastleger ikke ukjente med screeningverktøy, enten det gjelder celleprøvetaking, depresjons- og angstscoringer eller andre typer hjelpemidler til å vurdere pasienters helsetilstand og alvorlighetsgrad av sykdom.Nå har screening og ulike kartleggingsverktøy virkelig nådd til de gravide, og det er interessant å følge med alle de ulike hjelpemidlene vi kanskje skal begynne å bruke i samtalene med den gravide og nybakte mor.I løpet av de siste par årene har de mest aktuelle vært screening for alkoholbruk, for depresjon og for å avdekke vold i svangerskapet. I tillegg har det vært prosjekter knyttet til en såkalt tidligsamtale hos jordmor eller fastlege, der man skal ha en systematisk og grundig samtale omkring røyk, snus, rusmidler, kosthold og trening så tidlig som mulig etter at man vet at man er gravid.Forsåvidt er ikke disse temaene noe nytt i samtalene og konsultasjonene mellom en gravid og helsepersonell, det er vel mer formen som skal settes mer i system for å sikre at man har tatt det opp med alle de gravide.Man kan få inntrykk av at en slik samtale er noe helt nytt, men både vil leger og jordmødre tar allerede opp de fleste av disse temaene når vi møter en gravid, selv om det helt sikkert er potensiale for forbedringer. Det kan også være en fordel om denne samtalen kommer så tidlig som mulig. Men faktisk viser forskning at 30% har vært til første kontroll før uke 8 allerede, selv om de fleste kommer nærmere uke 12 per i dag.

Kan screening ødelegge den gode samtalen?

Jeg er den første til å være enig i at det er veldig viktig å ta på største alvor det faktum at det faktisk er kvinner som drikker i svangerskapet til tross for at det er mye informasjon om farene ved dette. Det er også en del kvinner som opplever å bli utsatt for vold og overgrep, både mens de er gravide og ellers. 4% sier i undersøkelser at de er blitt utsatt for fysisk vold i et svangerskap, og man vet at det forekommer psykisk vold og intimterrorisme også. Likeledes opplever over 10% av kvinner å ha depressive symptomer i barselperioden.Det jeg er mer usikker på er om den riktige vei er å innføre screening i form av skjemaer, rutinespørsmål og andre kartleggingsverktøy i økende omfang.Jeg er simpelthen redd for at

, som er det aller viktigste redskapet vi har som fastleger, og som helsepersonell generelt når vi møter mennesker i sårbare situasjoner, som også et svangerskap og barseltid er.Jeg ser for meg en førstegangssamtale med en gravid, der vi i ytterste konsekvens trekker frem flerfoldige skjemaer som skal skrives og graderes. Selvfølgelig kan et kartleggingsark brukes som et godt og fruktbart utgangspunkt for en samtale, men det er ikke udelt positivt å fylle samtalen med for mange "tekniske" innslag, etter mitt syn.I tillegg må man ha et bevisst forhold til hva man skal bruke det man finner ut gjennom screeningen eller kartleggingen, om man vil. Får man frem at en gravid lever med vold, så bør man for det første  helst inneha kompetanse og erfaring med å stille slike delikate spørsmål, og håndtere en så krevende situasjon. Deretter er det svært viktig at man vet hva man skal bruke et slikt resultat til, og om man har et apparat i ryggen som man kan samarbeide med til det beste for kvinnen og familien. Hvis ikke, så kan en slik utspørring virke direkte mot sin hensikt, og være til økt fare for den gravide.

Bevisstheten kan økes, også uten screeningskjemaer

Når det gjelder screening for barseldepresjon, så viser forskning at dette kan være et hensiktmessig tiltak. Men her er det også en god del usikkerhetsmomenter, ikke minst når det gjelder hvordan det skal spørres, når det skal spørres, og hvem som skal spørre.I Norge er det allerede innført screening ved 160 helsestasjoner, til tross for at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten  har konkludert med at de ikke anbefaler en innføring av dette på nåværende tidspunkt. Det er litt typisk Norge at "gode" tiltak blir satt i gang før de er evaluert og har en nødvendig og bred tyngde og støtte.Det er sikkert en del barselkvinner som setter pris på å bli spurt ut om de er deprimerte gjennom et screeningark ved helsestasjonen. Imidlertid blir dette litt amputert dersom det ikke blir et økt samarbeid og kommunikasjon med fastlegen, som er nettopp den faste legen til denne kvinnen, og som kanskje allerede sitter med opplysninger om kvinnens psykiske helse fra før svangerskapet. Og ikke minst som skal og bør følge opp denne kvinnen, og vurdere om hun skal videre i hjelpesystemet. Mye av en fastleges hverdag er ellers også fylt med problematikk som går på lettere psykiske vansker, depresjoner og angst, så dette er et felt de aller fleste leger har god kompetanse på.Jeg har jobbet iherdig for å få økt statusen til postpartumkontrollen hos fastlegen. En høy andel av barselkvinnene kommer til den såkalte seksukerskontrollen hos oss, og det er etter min mening en viktig konsultasjon og samtale. Ikke minst etter at det er blitt kortere liggetid er dette en gylden mulighet til å vurdere både den fysiske og psykiske helsetilstanden til barselkvinnen.Jeg tror det er her det må økt bevissthet og bedret kompetanse på å avdekke barseldepresjon, ikke nødvendigvis via et skjema, men ved at vi blir skjerpet på å ha øyne og ører åpne for depresjonstrekk og -tegn.

• Kommunikasjon er nøkkelen til en god oppfølging av pasienter, også de gravide og barselkvinner.
• Informasjon er også svært viktig, og det er ikke grenser for mengden av informasjon vi har adgang til, og hungrer etter. De gravide er umettelig på informasjon og råd. Men det er en naturlig begrensning hvor mye informasjon man kan ta i mot, og man skal være bevisst på å ikke overlesse den gravide med gode råd og formaninger.
• Samtalen er og blir det viktigste møtestedet mellom den gravide og helsepersonell, og det er viktig at verken økt informasjonsflom eller screeningverktøy overdøver ordene som skal sies eller lyttes til.