Fosterdiagnostikk med blodprøver

Kjell Åsmund Salvesen Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Siri Fuglem Berg
Om forfatteren

I sin kommentarartikkel i Tidsskriftet skriver Salvesen at det bør være ukontroversielt å innføre bruk av cellefritt føtalt DNA for rhesustesting av foster hos rhesusnegative gravide (1). Mener Salvesen at man i disse tilfeller tester kun for rhesusstatus hos foster, eller må kvinnene i tillegg ta imot informasjon om risiko for kromosomavvik hos foster?

Litteratur

1. Salvesen KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; e-publisert 14.2. 2014.

Kjell Salvesen
Om forfatteren

K. Salvesen svarer:

I kommentarartikkelen fremgår det at analyse av cellefritt føtalt DNA i mors blod er en metode, ikke en spesifikk test. Dersom man tester på rhesusblodgruppe hos fosteret, får man ingen informasjon om fosteret kan ha et kromosomavvik.

Bjørn Hofmann
Om forfatteren

Flere tester for det samme, og mer til?

Kjell Åsmund Salvesen advarer i sin kommentar mot å rope ulv ved innføringen av non-invasiv prenatal testing (NIPT) og konkluderer med at NIPT ikke erstatter ultralyd, men at det kan være et egnet supplement (1).

Innspillet til Salvesen minner om ultralydlegen som klaget på at hans ultralydapparat var gammelt, ubrukelig og farlig. Etter mye mas fikk han ett nytt apparat, men det gamle ble ikke kassert. Det ble satt på bakrommet som reserve. Det gikk ikke lenge før det var i fullt bruk igjen, og etter noen år skulle begge apparater erstattes - de var gamle, ubrukelige og farlige. Ultralydlegen kunne sitt rop om ulv.

Denne gangen er det motsatt. Salvesen mener at det å problematisere NIPT er å rope ulv unødig. En dårlig metode - kombinert ultralyd og blodprøve (KUB) - skal suppleres med en ny og bedre. Enkelt og greit.

I en studie, hvor Salvesen var medforfatter, fant man at langt under halvparten av legene forholder seg til kriteriene i bioteknologiloven for KUB (2). Det å vurdere at en metode også kan komme til å brukes utenfor det den opprinnelig ble tiltenkt, burde derfor ikke være fremmed for Salvesen.

Allerede nå arbeider man intenst med å utvide antall tilstander man kan teste med non-invasiv prenatal diagnostikk (NIPD), og prisene vil ganske sikkert synke, slik Salvesen spår. Det er vanskelig å se hvorfor NIPD hovedsakelig skulle brukes til å oppdage trisomier. Hva er det med disse, og med Downs syndrom spesielt, som gjør at det er verdt å bruke minst 390 000 norske kroner på hvert ekstra tilfelle som oppdages (3)? Og hvorfor skulle vi ikke samtidig kunne undersøke en lang rekke andre tilstander?

Salvesen sier videre: «Spørsmålet om hvordan vi skal håndtere informasjon fra helgenomsekvensering gjelder ikke bare i fosterlivet, men også for barn og voksne i alle aldre.» (1) Det er derfor ingen grunn til å rope ulv. Her kan det synes som om fostermedisineren ikke ser forskjell på et foster og et født menneske. I det første tilfellet vil informasjonen brukes til å bestemme eksistens eller ikke. I det siste vil det normalt ikke være slik. Ser man ikke forskjellen, vil man kunne hevde at personer med visse genetiske egenskaper bør avlives.

Litteratur

1. Salvesen KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; e-publisert 14.2. 2014.

2. Røe K, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Blir retningslinjene for fosterdiagnostisk ultralyd fulgt? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1603-6.

3. Lauvrak V, Norderhaug IN, Hagen G et al. Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen. Report from Kunnskapssenteret 2012. Oslo: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, 2012.