Blodpropp kan være tegn på kreft

- Noen ganger kan venøs trombose være første tegn på kreft. Denne sammenhengen er kjent, men det er ikke enighet om hvor omfattende det skal søkes etter kreft hos pasienter som har fått blodpropp uten kjent årsak, sier Vigdis Bache Semb.

Kreft hos 10 %

Sammen med Arnljot Tveit har hun undersøkt forekomsten av kreftsykdom første år etter påvist blodpropp.

- Av nærmere 1 000 pasienter med blodpropp hadde halvparten blodpropp uten kjent årsak. Nær 10 % av disse fikk påvist kreftsykdom i løpet av det første året etter trombosen, sier Semb til Tidsskriftet.  

Internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med blodpropp uten kjent årsak undersøkes med tanke på kreft – først med en begrenset utredning, og deretter en mer omfattende utredning dersom en eller flere av de første undersøkelsene gir unormale funn. Det er imidlertid ikke full enighet om hva «begrenset utredning» innebærer, eller hvilke pasienter som bør tilbys mer omfattende utredning. Og hvem skal foreta disse utredningene?

Hva er «begrenset utredning»?

- Ved Tromboseklinikken på Bærum sykehus har vi siden 2003 fulgt en systematisk, begrenset strategi når det gjelder slik utredning. Utredningen hos oss innebærer kartlegging av sykehistorie, kroppsundersøkelse med lymfeknuteundersøkelse og rektal eksplorasjon, undersøkelse av testikler og prostata hos menn og av brystene hos kvinner. Vi tar standard blodprøver, urin- og avføringsprøver, og kvinner henvises til mammografi og gynekologisk undersøkelse dersom dette ikke gjort de siste 12 måneder. Dersom CT thorax ikke allerede er tatt ved utredning av blodproppen, gjør vi røntgenundersøkelse av lungene.  

Semb og Tveit har undersøkt i hvilken grad denne «begrensede utredningen» avdekker eventuell kreftsykdom.

- Vi fant at den avslørte de aller fleste krefttilfellene; 44 av 47, sier Semb.  

Rammer bredt

Det ble påvist kreft hos pasienter i alle aldre av begge kjønn, og i de fleste organsystemer.

- Det betyr at begge kjønn og alle aldersgrupper bør undersøkes på lik linje. Resultatene tyder også på at man ikke uten videre kan unnlate å lete i noen spesielle organer, sier Semb.

Det blir i mange tilfeller fastlegenes oppgave å drive malignitetsutredning. Samhandlingsreformen og innføringen av nye behandlingsformer for venøs trombose er årsaken til det.

- Det er da spesielt viktig at man lager gode planer for hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre hva, sier Semb.

John-Bjarne Hansen har omtalt artikkelen på lederplass i Tidsskriftet.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.