Ny behandlingsstrategi for epilepsi?

Epilepsi oppfattes gjerne som en funksjonsforstyrrelse i nevroner og synapser. Ny kunnskap tyder på at forstyrrelser i gliacellene, som utgjør om lag halvparten av hjernens volum, også kan bidra.
- Hvorfor har de fleste hjerneforskere neglisjert gliacellene når det faktisk er flere gliaceller enn nevroner i hjernen, spør professor Erlend A. Nagelhus på lederplass i Tidsskriftet nr. 1/2014. Han mener svaret kan være at man tidligere manglet teknologi til å fange opp gliacellenes aktivitet. De siste 20 årene har imidlertid stadig flere forsket på samspillet mellom nevroner og gliaceller, og det har vært store teknologiske fremskritt. Behovet for fremskritt er også stort – en tredel av alle pasienter med epilepsi oppnår ikke tilfredsstillende anfallskontroll ved monoterapi. Håpet er at gliacellene kan bli angrepspunkt for mer effektiv epilepsibehandling.

Store fremskritt
- Forstyrrelser i gliacellenes funksjon kan bidra til, eller være direkte årsak til, epilepsi, skriver nevrolog Kjell Heuser og medarbeidere i en artikkel i Tidsskriftet.

- Dagens behandling av epilepsi dreier seg i all hovedsak kun om å dempe eller forhindre anfall, utdyper Kjell Heuser til Tidsskriftet. - Behandlingen tar således lite hensyn til de underliggende årsakene i hjernen. Hva som er galt med hjernen slik at gjentatte anfall kan oppstå, har det vært lite fokus på.

- Siden hjerneforskningens morgen har man vært overbevist om at hjernens nerveceller med alle sine forbindelser og nettverk alene er ansvarlig for hjernens fungering, sier Heuser. - Et av de kanskje viktigste vitenskapelige gjennombrudd innen hjerneforskningen de siste årene er anerkjennelsen at dette slettes ikke er tilfelle; den andre, enda mer tallrike celletypen i hjernen, såkalte gliaceller, er nå i ferd med å bli undersøkt i mange laboratorier verden rundt.

Håp om ny type behandling  
- Nærmest daglig kommer nye forbausende nyheter om hva gliaceller er i stand til, sier Heuser. - Gliaceller jobber tett sammen med nerveceller og er hele tiden aktive for å holde hjernen i fysiologisk og elektrisk balanse. Således har gliaceller en sentral rolle for at det ikke oppstår kortslutninger i hjernen, noe som kan føre til epileptiske anfall. Det jobbes med å finne ny epilepsibehandling der ikke nerveceller, men gliacellene står i fokus, og der man har til hensikt å behandle årsaken til epilepsi. For dagens epilepsipasienter betyr dette at det nå er håp om at et helt nytt behandlingskonsept vil være tilgjengelig innen noen år.

Ny forskning – bedre medikamenter
Overlege Karl O. Nakken og medarbeidere har sett på hvordan antiepileptika virker, og redegjør for det i en artikkel i Tidsskriftet. De skriver at dagens antiepileptika reduserer tendensen til epileptiske anfall, men påvirker ikke, i hvert fall i liten grad, utviklingen eller progredieringen av de underliggende sykdomsmekanismene ved epilepsi. Betegnelsen «antiepileptika» er derfor misvisende. Forfatterne skriver at gliacellene utgjør et nytt og spennende angrepspunkt for epilepsibehandling, og at medikamentell påvirkning av disse prosessene muligens vil kunne bli de første virkelige antiepileptika.