Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Hvorfor er man så utrolig opptatt av å "ta" de såkalte alternative gang på gang? Hva er man så redd for? Kanskje er det ikke så svart/hvitt? Jeg er enig med Ulvestad at dette kan stoppe utviklingen av fagfeltet. En av hovedårsakene for å frata autorisasjonen til legen det refereres til, var at han behandlet en pasient for borreliose som i det offentlige allerede hadde en kjent MS-diagnose. Nå i januar dukker følgende artikkel opp om sannsynlige sammenhenger mellom MS og borreliose: http://www.side2.no/helse/article3743753.ece
Kanskje har man oversett noe, eller valgt ikke å høre på dette tidligere? Verden går framover (heldigvis), og hvorfor skal all forskning utføres enten på nytt, eller i Norge? Kan man ikke se utover landegrensene? Den lite verdige omtalen av Mysterud og Laane er pinlig lesning. Jeg er ikke i tvil om at man kan påvise borreliaspirocheter via mikroskopi. Det krever mye trening og interesse, men er selvsagt mulig. Hvorfor blir slik gammel god teknologi nærmest ledd av? Innen patologi brukes nettopp mikroskopi for diagnostisering av alvorlige sykdommer, og her kreves høyt kompetent personell med spesiell interesse for faget. Urinmikroskopi er også meget nyttig, men dessverre blir dette også sett på som gammeldags av "high-tec"-helsegenerasjonen! Jeg tror faktisk at flere infeksjonsmedisinere burde kikke litt mer i mikroskopi og lære seg forskjellen på friskt og sykt blod/vev. Det er kanskje en raskere vei til riktig diagnose for flåttbårne sykdommer. Til sammenligning er mikroskopi av blodet til pasienter med mistanke om malaria viktigere enn testene (som ikke slår ut på alle typer malaria). Det samme gjelder jo testene for borrelia idag, de dekker ikke alle borreliatypene eller coinfeksjonene.
Meg bekjent hadde aktuell lege som mistet lisensen, seriøs kontakt med Sørlandet sykehus og Helsedirektoratet om en retrospektiv studie på pasientgruppen. Forslag til forskningsprotokoll var også klar, men så kom vedtaket fra HT. Hvorfor? Burde ikke alle hatt en interesse av en slik studie? At dette ble stoppet er for meg helt uforståelig. Dere skriver i hvert fall i dette innlegget at dere ønsker å bringe kunnskapsfronten videre. Dette vedtaket ødela for en slik utvikling, og minst en av dere bidro sannsynligvis sterkt til vedtaket.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke er ubetinget tilhenger av langvarig antibiotikabruk, men for noen er det tydeligvis virksomt. Skal man bare ofre en del av disse pasientene på resistensredselens alter? Kanskje denne studien kunne gitt oss flere svar, nettopp på dette med langvarig antibiotikabruk. "Forskningen om borreliose har økt betydelig siste årene", sier dere. Fortell meg heller i hvilken grad det har hjulpet disse pasientene.