Påvirker nettbruk barn og unges hjerner?

Dersom et barn er flere timer på nettet per dag, så påvirker det hjernen til barnet, skriver barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huynh. Fisher-Prices babystol med ipad-holder skaper debatt. Foto: Fisher-Price/Reuters/Scanpix

I 2010 brukte norske barn gjennomsnittlig 2 timer på internett per dag og de oppga at de hadde mye alenetid på nettet. 38% av ungdommene syntes selv at de brukte for mye tid på internett (1). Nesten alle barn og unge mellom 9 og 16 år har egen mobiltelefon. To av tre hadde i 2012 tilgang til smarttelefon. 70% har en PC på eget rom (2). Norske barn ligger godt over det europeiske gjennomsnittet for selvrapportert, overdrevent internettbruk. Økt bruk og tilgjengelighet øker risiko for nettrelaterte problemer. En europeisk spørreundersøkelse fra 2012 oppsummeres med at barn med lav selvtillit og generell risikoadferd ser ut til å ha større vansker med regulere nettbruk (3).

Hjernen er plastisk, den er i kontinuerlig endring (4). Nervebaner som blir brukt får flere synapser. Nervebaner som ikke blir brukt, blir svakere og tilslutt dør nevronene. En nevron må ha en mening for å leve. Hjernen er formet av genetiske faktorer, men også av barnets miljø og de spesifikke handlingene barnet gjør. Slik tilpasser hjernen seg miljøet både på godt og vondt.Barnets utvikling styres derfor av biologiske, psykologiske og emosjonelle endringer som skjer fra et barn blir født til slutten av ungdomstiden (5). Gjennom barneårene utvikles kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter og evner som er nødvendig for voksenlivet.Jeg mener derfor at hvis et barn er flere timer på nettet per  dag, så påvirker det hjernen til barnet. Derfor er jeg like opptatt av hvor mange timer et barn er bak skjerm som hvilke arvelige sykdommer det finnes i familien. Og jeg spør fordi jeg tror at endring av vaner kan påvirke barns utvikling i en positiv retning, spesielt hvis de har med seg en genetisk sårbarhet.

Leger er i en unik posisjon for å gi råd om barn og unge digitale vaner (6). Vår basale kunnskap om kropp og hjerne, samt ny viten om hjernens plastisitet holder som grunnlag for å kunne gi råd til barn/unge og foreldre som spør. Vi trenger ikke å vente på forskningsresultater. Vi kan selv begynne å spørre og utforske de pasientene vi møter. Leger vil da kunne samle opp mye verdifull klinisk informasjon.Ved å inkludere skjermvaner inn under naturlige funksjoner når vi gjør anamnese hos barn og unge, vil vi raskt kunne vurdere om skjermbruk påvirker basale behov som mat og søvn. Mat og søvn vet vi jo påvirker barns utvikling. Ved å stille et par spørsmål om skole, fritid og familie, vil vi kunne få en ide om i hvilken grad skjermbruken påvirker hverdagen til barna.

Flere barnelegeforeninger har utarbeidet generelle råd. Deriblant den  amerikanske barnelegeforeningen (AAP). Og gjett hva de anbefaler? Jo, nettopp å inkludere digitale vaner inn i anammnesen med følgende to spørsmål:1. Hvor mange timer er barnet /ungdommen bak skjerm per dag.2. Har barnet/den unge en skjerm på sitt rom?I tilegg anbefaler de å ikke ha skjerm (TV/PC) på barnas rom (7).

Å ikke ha skjerm på barnas rom, men derimot i felles rom synes jeg var et godt skjermråd fra de amerikanske barnelegene.  Det er lettere for foreldre og barn å være sammen bak skjermen når både barna og skjermene er i stue eller kjøkken. Da kan foreldre forstå mer av barnas digitale hverdag og de kan lettere veilede barna sine. For barna trenger veiledning fra foreldre for å tolke og forstå omverden, inkludert den digitale verden. Med foreldrenes hjelp kan de utvikle seg kognitivt, sosialt og emosjonelt.Jeg har begynt å be mine barn å sitte på kjøkkenet med smarttelefonen. Mens jeg vasker opp, får jeg da et lite innblikk i deres spennende virtuelle verden som de gledelig deler med meg.

Hva tenker leger her i Norge om disse rådene?  Jeg åpner herved til debatt!

1.  Govasmark H, Lindbøl S et al. Barn og digitale medier 2010. Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier.  Fredrikstad: Medietilsynet.2. Lindbøl S et al.  Barn og medier 2012. Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.3. Smahel D, Helsper E, Green L et al.  Excessive Internet Use among European Children. EU Kids online 2012. London: London School of Economics and political science.4. Erin Hoiland. Brain plasticity - 

5. Wikipedia.  Human Development -

6. Gwenn Schurgin O'Keeffe et al. The Impact of Social Media on Children, Adolescents, and Families -

7. American academy of pediatrics. Ask 2 questions at well-child visits -